Annonse

Fotostory

Tvekampen

Det brynes i flokken – også blant rever

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Dagen er et langt gjesp for en ung rev på Finnmarkskysten. Ikke før utpå ettermiddagen strekker den seg og beveger seg dovent fra leiet. Men ikke langt: på ei lita steinhylle 10-12 meter unna legger reven seg ned og slumrer videre.

Livet på kysten kan være ganske bedagelig. Ulikt livssituasjonen inne på fastlandet, der rødreven er prisgitt smågnagere eller bær, er det alltid noe å finne av mat her ute i fjæresona.

Med ett blir ungreven stiv i blikket: Lenger nede kommer en artsfrende til syne – kanskje det er revemamma med en matbit i kjeften?

Den nyankomne er derimot et kullsøsken. De to revene går umiddelbart opp på bakbeina og blir stående i brytekamp. Etter hvert får den nyankomne overtaket, og tvinger «vår» rev ned på ryggen.

Krefter er utmålt, hierarkiet er gjenopprettet.

Den nyankomne vil gjerne vise hvem som er sjef …
Det blir en kort kamp …
… som ender med at den første reven blir lagt i bakken.
Livet på den værharde Finnmarkskysten er ikke så verst for en revefant.
Powered by Labrador CMS