Sikre tips for hagle­jakt på rådyr

Det var under et foredrag ved Jakt- og Fiskesenteret på Flå i 2017 at Miljødirektoratets Erik Lund pekte på utfordringer ved bruk av hagle på rådyrjakt. I den anledning luftet han også en ide om et mulig forbud i framtiden.

Lund understreker i dag at det ikke foreligger noen konkrete planer om et slikt forbud, men sier at punktet var ment som en vekker til landets rådyrjegere.

– Hagle er i utgangspunktet et glimrende våpen til rådyrjakt, men i likhet med andre verktøy, fungerer det dårlig hvis det brukes feil. Den som ønsker å fortsette å bruke hagle i framtida, må bruke våpenet riktig, sier Lund.

Han peker på fart, skuddavstand og dyr i gruppe som kritiske faktorer, og mener jegerne som benytter hagle må bli flinkere til å skille mellom gode og dårlige skuddsjanser.

– Det handler om dyrevelferd, og om jegernes anseelse i samfunnet. Det vi gjør, skal vi gjøre skikkelig, sier Lund, som selv er ivrig rådyrjeger.

– Jeg har selv felt dyr med gamle hagl i kroppen. Det er ikke hyggelig.

Les også: Bli en bedre jaktskytter - med hagle.

Tips for sikre hagleskudd mot rådyr

• Gjør deg kjent med våpen og egne skyteferdigheter før du drar på jakt.
• Tenkt deg godt om før du skyter mot dyr i bevegelse. Faren for skadeskyting øker proporsjonalt med dyrets fart.
• Bruk om mulig tilrettelagte poster, og vær så klar som mulig når dyr nærmer seg. Jo færre bevegelser du behøver å gjøre før du løsner skudd, desto bedre. «Kaster» du våpenet til kinnet når rådyret er tett på, vil det ofte oppstå en risikosituasjon ved at dyret bråvender.
• Bruk tilstrekkelig grove hagl, og merk deg punkter som angir maksimal skuddavstand. Analyser av skudd mot rådyr viser at hagle har flest dødelige førsteskudd på 10–20 meter, og når det brukes hagl nummer 1 eller grovere.
• Vær åpen om hvilke forventninger som stilles til jaktdeltakerne når flere jakter sammen.
• Stemningen blir lettere i laget når alle vet hva slags skuddsituasjoner som er akseptable, og når skudd skal holdes igjen. Ettersøk etter et skudd i en høyrisikosituasjon vil ødelegge jaktopplevelsen for alle deltakerne.

Les også: Bli en postmester: 10 tips for bedre posteringsjakt.

Generelt lite skadeskyting
Selv om vi i jakta etterstreber å avlive dyra på en sikker og effektiv måte, hender det altså at vi gjør feilvurderinger som får fatale følger. NJFFs «Bedre jakt»-prosjekt, har gjennom analyser av flere tusen førsteskudd mot elg, hjort, villrein og rådyr, vist at skadeskytingsfrekvensen blant norske hjorteviltjegere generelt sett er lav.

Enhver skadeskyting er likevel å betrakte som en for mye, og både NJFF og norske viltmyndigheter er opptatt av å få antallet så lavt som over hodet mulig.

Rådyret er vårt minste hjortevilt, og dødelig treffområde er følgelig mindre enn hos de øvrige hjorteviltartene. Til tross for dette, er skadeskytingsfrekvensen på rådyr totalt sett lavere enn hva tilfellet er for hjort og elg.

Dette kan henge sammen med at rådyrjegere som bruker rifle (som er det mest brukte våpenet blant jegerne som har bidratt til innsamling av data), i langt større grad enn elg- og hjortejegerne oppgir at de benytter skytestokk, tofot og liggende skytestilling. Og de skyter i all hovedsak på dyr som er i ro.

Rapporten «Bedre rådyrjakt» fra 2015, hvor 1409 førsteskudd med både rifle og hagle løsnet mot rådyr ble analysert, viste at 91,2 prosent av disse var dødelige. Man ser imidlertid at rifleskytterne klarer seg vesentlig bedre enn hagleskytterne. Totalt sett er det om lag 10 prosent mer skadeskyting med hagle enn med rifle.

– Må kjenne sin begrensning
Med tilstrekkelig grove hagl, vil et velplassert hagleskudd mot rådyr innenfor 20 meter gi knall og fall. Ut fra datamaterialet som er gjennomgått, synes det ikke å være faktorer som skuddavstand eller ammunisjon som er hovedutfordringene for jegerne. Skuddplasseringen, derimot …

– Utfordringen ligger i tilbøyeligheten til å skyte på dyr i fart og dyr som bråvender i skuddøyeblikket. Jaktform, dyr i bevegelse og bruk av hagle henger sammen og er også utslagsgivende. Et haglgevær er konstruert for skyting på korte hold og mot vilt i bevegelse, og brukes deretter. Når det jaktes med rifle, er terskelen langt høyere for å løsne skudd mot dyr i bevegelse. Samtidig ser vi at jegere som har mest erfaring med felling av hjortevilt også har trent mest på skytebanen. Det slår ut i sannsynligheten for om det blir et godt treff eller bom og skadeskyting. Dette er særlig tydelig for jegerne som bruker hagle til fellingen. Hagle mot rådyr i fart er en krevende øvelse. Det er særlig i slike risikosituasjoner at mindre trening og erfaring gir en økning i antallet ikke-dødelige skudd, sier NJFFs viltkonsulent Webjørn Svendsen, som sammen med Tore Andestad i NJFF Møre og Romsdal står bak «Bedre rådyrjakt»-rapporten.

– Enhver jeger må kjenne sin begrensning. Utfordring av skyteferdigheter gjennom prøving og feiling skal foregå på banen, ikke på jakt, fastslår han.

Les også: Førjulsjakt på rådyr: Dra nytte av vintertrekket

Påvirkes av gruppa

Rådyrjegerne er sosiale vesener. Det kan sikkert være både hyggelig og praktisk å jakte flere sammen, men det gir seg visse utslag på jegernes atferd.

«Bedre rådyrjakt» -rapporten viste at hvis man var under fire jegere på laget, ble det i 38 prosent av tilfellene løsnet skudd mot dyr i fart, hvorav 16 prosent av skuddene ikke var dødelige.

Var man mer enn fem jegere på laget, økte andelen skudd mot dyr i fart til hele 53 prosent, hvorav 21 prosent ikke var dødelige. Den samme tendensen viser seg også ved skuddanalyser i forbindelse med jakt på elg og hjort.

Leder av NJFFs «Bedre jakt»-prosjekt, Tore Andestad, tror dette blant annet kan handle om effekten av gruppepsykologi, og viser til at knapt noe bidrar mer til atferdsendring hos enkeltindivider, enn det å være del av en gruppe.

– Siden den enkeltes atferd vil preges av hva man tror at de andre forventer, vil uavklarte forventninger typisk gi uheldige utslag, sier Andestad, og fortsetter:

– Med dagens teknologi kan alle på laget følge med på hvem som får dyr på post. En del vil nok da – bevisst eller ubevisst – føle et visst forventningspress når muligheten byr seg. Og dette presset ser altså ut til å øke med antallet jegere på laget. Resultatet er at man kanskje skyter, selv om man ikke føler seg komfortabel med situasjonen. Sitter man på en haglepost med et våpen som er konstruert for fluktskyting, er det nok lett å tenke at fart på dyret ikke er et godt nok argument for å holde igjen skuddet. Faktum er at dette er et svært godt argument for å holde igjen, sier han.

«Etikkvelger»
Andestad understreker at det kan være mange gode grunner til å velge hagle på rådyrjakt, men at man da bør man legge småviltstrategien igjen hjemme, og huske at det er stor forskjell på ei rype og et rådyr i fart.

– Et rådyr er en veldig mye større blink enn ei rype, derfor er det vanskeligere å bomme helt. Skyter man mot ei rype, er hele fuglen målet. Skyter man mot et rådyr, må skuddet plasseres slik at et tilstrekkelig antall hagl treffer vitalt område. Her trenger nok enkelte en realitetsorientering. Blant jegerne som i vår undersøkelse benyttet kombivåpen, er det jo interessant å se at løpsvelgeren nærmest ser ut til å være en slags «etikkvelger». Med rifleløpet inne, er det storviltstrategien som gjelder, og det skytes nesten utelukkende på dyr i ro. Med hagleløpet inne, blir dyr i fart plutselig betraktet som en høyst overkommelig utfordring. For det fleste er det ikke det.

Les også: Hvorfor skjøt du ikke?

Avklar i forkant
Andestads råd til alle jaktlag, er å avklare forventningene til jakta før den starter.

– Når jakta er i gang og losen klinger, er det en stor fordel om alle scenarioer er gjennomgått. Ingen bør være i tvil om hva som anses å være typisk trygge og utrygge situasjoner, og dermed også når det er akseptert og ikke akseptert å løsne skudd. For de fleste vil det også være en stor trygghet i å vite at man uansett ikke blir møtt med kritikk for å ha latt være å skyte, sier han.

Skulle det oppstå uenighet omkring hva som er risikosituasjoner og ikke, anbefaler Andestad at man lager et lite registreringsskjema, hvor omstendighetene rundt samtlige skuddsituasjoner i laget loggføres.

– Mange vil føle at det er lettere å relatere seg til en statistikk de selv er en del av. Etter et par sesonger vil det tegne seg et ganske tydelig mønster, og det vil forhåpentlig vis være ganske greit å komme til enighet om hva slags situasjoner som bør få varsellampene til å blinke. Vi ønsker jo at jakta skal være en trivelig aktivitet. Og det finnes vel knapt noe som legger en større demper på stemningen i laget enn en skadeskyting, avslutter Andestad.