– Hvorfor skjøt du ikke?

Du flirer det bort, men tar det med deg. Det er imidlertid aldri noen grunn til å angre på kula du aldri slapp …

Som førstegangsjeger på rein hadde jeg simle og kalv i kikkerten, men ville prøve å komme nærmere fordi holdet var litt drøyt. Dyra stakk, naturligvis.

I flere år undret jeg meg over hvorfor jeg ikke skjøt, helt til jeg tilfeldigvis dumpet over stedet på tur. Jeg skrittet opp holdet til nærmere 300 meter. Avgjørelsen noen år tidligere hadde utvilsomt vært riktig!

Generelt er det en riktig vurdering som ligger til grunn når man ikke skyter. Svært ofte har man ingen reell skuddsjanse, selv om viltet observeres. Andre ganger befinner jegeren seg i posisjoner der tvilen råder fordi det ikke er noen trygg situasjon. Marginale situasjoner er gjerne at dyret har for stor fart, det står i feil vinkel, bak vegetasjon, for langt unna, eller at lyset er for dårlig.

Det er tusen grunner til å holde igjen skuddet, og ikke en eneste grunn til å skadeskyte. Dette har vi hørt til det kjedsommelige.

Kommersielt press

Men vi hører også en annen historie, en som vi gjerne lytter til. Det er historien om hvordan vi kan bli bedre jegere. Og det er en historie som tar mange former, og som mange vil fortelle.

Guide

Bli en bedre jaktskytter - med rifle

En versjon er en gjenganger under jegeropplæringen, der vi manes til ansvar og forsiktighet, og til å være tilbakeholden i vanskelige situasjoner. De fleste jegere vil før eller siden oppleve skadeskyting. Det er særdeles lite trivelig.

Mer kommersielle krefter vil også gjerne fortelle oss en historie. De vil hjelpe oss til å bedre marginene våre, slik at vi kan bli sikrere i våre avgjørelser.

Vi tilbys tekniske nyvinninger som avstandsmålere, lyssterke kikkertsikter med rødpunkt og astronomisk for- størrelse, kikkertsikter med justering for kulebane, og til og med innebygget avstandsmåler.

Vi får stadig mer flattskytende magnumpatroner, toføtter, treføtter og skytestaver, stadig suprere superkuler som dreper elgen flere ganger.

Alle disse produktene bedrer marginene våre. Vi kan være sikrere på at det går bra når skuddet slippes. Men er vi i stand til å håndtere de bedrede marginene på en fornuftig måte?

Tøyer grensene

Vi som kjører bil i byene blir oppfordret til å kjøre uten pigger. Men jeg kjører med pigger, fordi det bedrer sikkerheten. Men hva bruker jeg den sikkerhetsmarginen til? Til å kjøre fortere, så klart!

Er det ikke slik med jegere også? Når du vet at avstanden ut til villreinbukken er 213 meter velger du kanskje å skyte likevel, fordi du også vet at kula daler 15,4 cm på det holdet. Men du forutsetter at du kan klare å avgi et perfekt avtrekk, at dyret velger å stå stille de 0,31 sekundene kula bruker fram til målet, og at sidevinden hele veien ikke er sterkere enn der du står.

Og ikke minst, du forutsetter at teknologien virker som den skal.

Et skudd i villreinfjellet …

Plus

Hvilket kaliber du velger er ikke viktigst for å felle elgen

Fra toppidretten lærer vi at alle detaljer må stemme for at alt skal fungere, om ikke annet for at utøveren skal vite han/hun har det beste utstyret. Først da er det mulig å fokusere 100 prosent. Det er fort gjort å tro at det samme gjelder for oss jegere.

På begynnelsen av 1900-tallet forsøkte man å regulere avskytingen av villrein på motsatt måte. Man innså hva nye flattskytende magasinrifler som Krag Jørgensen og tilvarende kunne utrette i en reinflokk.

Derfor innførte man i 1908 lov om minimum 12 mm kulediameter og forbud mot bruk av magasin. Man måtte nærmere viltet og jegeren fikk som oftest bare tid til ett skudd. På denne måten reduserte viltmyndighetene rett og slett jegerens marginer slik at jakten ble vanskeligere.

Fart og avstand

Vi har de seinere årene hatt praktiske undersøkelser blant jegere om elgjakta, hjortejakta, og nå sist om villreinjakta. Det som går igjen i alle tre undersøkelsene er at det vises to hovedfaktorer ved dårlige førsteskudd.

Den ene er dyr i bevegelse og den andre er for langt hold. Nå er det viktig å legge merke til at i de aller fleste tilfellene har et godt annetskudd reddet situasjonen.

Det er derfor ikke snakk om skadeskyting. Men vi kan lære av undersøkelsene at det er i slike situasjoner man skal være kritisk til å slippe skuddet. Hvis man føler seg sikker, eller «har tak» som det sies, er det ingenting i veien for å slippe kula.

Men det er her, akkurat i det øyeblikket da dyret stormer forbi posten, at jaktlagets forventning om skudd kan få deg til å ta feil avgjørelse. Om man har innprentet seg virkningen av fart og avstand, vil kanskje tvilen komme dyret til gode. Og i neste instans vil den komme jegerstandens omdømme til gode.

De siste holdningsundersøkelsene viser at både holdningen til jakt og tilliten til oss jegere er meget god. Det er også noe å ta med seg i en skuddsituasjon.

Dyreskjelven

Kanskje vil du i ettertid ikke kunne komme på en eneste fornuftig grunn til at du lot være å skyte. Likevel var avgjørelsen riktig. For det er en rekke forhold som skal være på plass i en god situasjon. Enkelte ganger kan spenningen være for stor til at man klarer å avgi sikkert skudd. Noen kaller det dyreskjelven.

Du har sittet en uke på post uten å ha sett død elg annet i slaktebua om kvelden. Plutselig er det full los i småskauen nedenfor posten. Ut stormer storoksen med bikkja i hælene. Når den bråstopper ute på hogstflata og gjør et utfall mot gråhunden, går hjertet som en maskinpistol og tråkorset danser rundt elgen.

Andre ganger blir man ikke enig med seg selv om det er riktig type dyr en har foran seg i forhold til kvota.

Det er ei elgku, tenker du og lar dyret rusle, for du har jo bare ungdyr igjen. Så snur den på hodet, og du ser tydelig det korte nesegrevet og en stutt rygg. Kvige likevel! Men i det rifla er på vei opp faller lyset litt annerledes, og nesa synes å tilhøre en gammel heks. Et halvt minutt seinere smeller det fra naboposten – kviga blir felt.

Fuglejegerens selvbedrag

I andre tilfeller blir en liggende og se reinsflokken gli forbi, uten å løfte annet enn øyebryn fordi synet er så mektig. Ofte er tiden du har til rådighet for liten til at du rekker å løfte rifla, mens det i ettertid synes som om situasjonen varte i flere minutter.

Dette er særlig skogsfugljegerens selvbedrag. Glimtet av trolltiuren i en åpning mellom granleggene legger et overeksponert minnebilde i hukommelsen, og det kvarte sekundet huskes som en lang sekvens. I virkeligheten hadde ikke engang den raskeste av de raske rukket å reagere og avgi et forsvarlig skudd..

DITT valg

Jaktlaget vil gjerne fortelle historier om den flotte jakta da alt gikk som det skulle. Og en viktig del av dette er at kvota ble fylt, eller det året vi fikk godt med rype. Så kan man smykke seg med modifiseringer om at «vi lever jo ikke av kjøttet», og «vi jakter for opplevelsens skyld». Det er opp til jegeren selv å avgjøre om historiene er gode.

Dette er ikke et forsøk på å moralisere om tilbakeholdenhet og jaktetikk. Det er kun en henstilling om å ta vare på øyeblikket. For din egen sjelefreds skyld. Du er selv eier av dine vurderinger og ikke minst dine egne opplevelser.

Forsøk å unngå å spørre jaktkompisene om hvorfor de ikke skjøt, men spør for all del ikke deg selv om det samme. For det er ikke noe å lure på. Skyte eller ikke skyte er din avgjørelse, og den er din alene.