Å gå ved fot, eller lineføring, regnes som en basisøvelse du gjør lurt i å lære hunden skikkelig. Foto. Dag H. Karlsen

Dressurtips fra instruktør­ens verktøy­kasse

Hvorfor har noen jakthundeiere alltid lydige, velfungerende hunder, mens enkelte sliter med den ene egenrådige hunden etter den andre? Her får du et knippe dressurtips for å skape en lydig, glad og stabil jakthund.
Tirsdag, 26. november 2019 - 13:02

Mange nybakte hundeeiere har stor motivasjon for å lære opp valpen sin. Bøker leses, valpekurs gjennomføres og alt er greit – fram til første pubertet. Da kan det plutselig virke som om hunden har glemt alt den kan. Etter noen måneder blir heldigvis hunden seg selv igjen, vanligvis mer moden og roligere enn før. Dersom man nå har en oppmerksom og lydig hund, har man et godt utgangspunkt for videre trening.

Når valpen har utviklet seg til unghund og første pubertet er forbi, holder det ikke å fortsette med det man lærte på valpekurset. Nye utfordringer kan oppstå. På unghundkurs viser noen hunder seg egenrådige, selvsikre og ulydige, mens andre er usikre og nølende og mangler spontanitet og arbeidsglede.

Når så ulike hunder kommer på kurs, må instruktøren gi individuelle råd. Derfor bør du være varsom med å bruke råd som gis til andre – med mindre du er sikker på at dette også gjelder deg og/eller din hund.

Når du og hunden har gjennomført valpekurs og unghundkurs, fungerer vanligvis dressurøvelsene greit hjemme, til hverdags. Men når dere kommer ut i skogen eller på fjellet, rakner ofte alt: Hunden tar for seg, jaktlysten slår ut både lydigheten og interessen for deg. Hva gikk galt?

Les også: Spill på lag med hundens utviklingsfaser (+)

Sammensatt
Naturligvis finnes ikke ett enkelt svar. Problemene mange møter i hundens første jaktsesong, har ofte med ett av tre forhold å gjøre. Det ene gjelder eierens evne til å kommunisere tydelig med hunden, slik at hunden forstår hva eieren vil – og ikke vil.

Det andre gjelder om hunden opplever eieren som en positiv ressurs eller som en gledesdreper. Det tredje gjelder om eier har vært tilstrekkelig tålmodig og grundig i generaliseringsfasen, altså fasen der man sørger for at hunden behersker de lærte ferdighetene i ulike situasjoner – uavhengig av omgivelser og eventuelle provokasjoner.


Mange opplever at de ikke lenger har kontroll på unghunden når den slippes i fjellet eller skogen. Som oftest handler det om at man ikke har vært grundig nok i forarbeidet. Manglende generalisering av innlærte ferdigheter er blant gjengangerne. Foto: Johanne M.S. Bråthe

Kommunikasjon med hunden
Som instruktør ser jeg ofte at den grunnleggende kontakten og bindingen mellom hund og fører er fraværende, selv om fører har etablert gode rutiner når det gjelder kontaktskapende øvelser, som sitt før fôring, ut og inn gjennom ytterdøren, ta på kobbel, inn i bilburet osv.

Til og med på dressurkurs, dit fører og hund har kommet for å gjøre noe sammen, ser de hver sin vei og er opptatte av helt forskjellige ting. Fører ser gjerne på instruktøren eller på de andre hundeeierne, hunden ser på de andre hundene.

Vi kan ikke kan lære hunden noe uten å ha kontakt med den. Vanligvis har fører og hund kontakt idet kommandoen gis og hunden utfører øvelsen, men ellers er kontakten fraværende.

Les også: Den viktige innlæringsveien (+)

At hunden ser på deg og adlyder når du gir en kommando, er ikke det samme som at dere har god kontakt.

En hund som gir fører god kontakt, vil få med seg hva føreren setter i gang med. Den vil se på føreren med glede og forventning om at noe artig skal begynne. Men aldri med forventning om korreksjon.

Dersom hunden din ser oppmerksomt på deg ofte, opplever den sannsynligvis deg som en ressurs. Dersom hunden din ikke ser på deg, kan det være at den opplever deg som en gledesdreper. Da er det din oppgave å bli en ressurs slik at hunden gir deg oppmerksomhet, også når du ikke gir en kommando.

Hvordan kan du få til dette? Du bør følge med på hva hunden din liker og hva den er opptatt av. Det kan lære deg noe om hunden som du kan ha nytte av når du vil bli en mer bevisst, attraktiv og innovativ leder.


Skal du oppnå god kontakt, må du gi hunden grunn til å oppleve deg som en interessant og spennende ressurs. Foto: Yngve Ask

Les også: NJFF lanserer bok om jakthunddressur.

Presis og tilpasset ros
Basert på hva du har lært av å observere hunden, bør du være oppmerksom på dine signaler og tilpasse dem hundens personlighet. En rask, intens eller urolig hund, trenger moderat, rolig ros, med dempet stemme og sakte, beroligende bevegelser.

En forsiktig, rolig valp kan oppmuntres ved at du viser din begeistring med større intensitet. Dersom du har en spent kroppsholdning, streng mimikk eller har blikket festet i hunden med et truende uttrykk, vil det dempe hundens intensitet og gjøre den usikker.

Dersom du er usikker, ukonsentrert, stresset eller nølende, vil hunden reagere. På samme måte vil den reagere på ditt stemmeleie og- styrke, intensitet og fart i dine bevegelser og holdning.

Dette gjelder ikke bare når du og hunden arbeider med dressuren. Resten av tiden, når du kanskje glemmer din rolle som hundens leder, observerer hunden deg. Gjennom daglige rutiner vil hunden lære seg dine mønstre og kunne forutse hva du kommer til å gjøre.

Når du skal lære hunden en øvelse, bør du være nøye med hvilken atferd du belønner. Dette gjelder særlig for øvelser som går over noe tid, som innkalling og lineføring.

Ved innkalling bør du være særlig nøye med når du roser. Prøv å være litt tilbakeholden med ros mens øvelsen utføres, det vil si mens hunden løper mot deg. En hund i galopp mot deg, kan lett misforstå din ros og tro at du er fornøyd og at jobben er gjort – selv om den ikke har kommet fram til deg.

Les også: Få hunden til å lystre når du kaller (+)

For tidlig ros under innkalling kan føre til at hunden dreier av og tar seg en ekstra rundtur i stedet for å fortsette rett til deg. Dette er ikke hundens feil, det er en feil som består i at du har rost før øvelsen er utført. Vær derfor presis med rosen, slik at hunden tydelig forstår hva du ønsker.

Mange hundeeiere strever med lineføringen gjennom hele hundens liv, og den vanligste feilen er at hunden trekker framover i lina. Dette skyldes at du har belønnet feil atferd eller ikke har brukt nok tid på å generalisere øvelsen.

Lineføring er ikke naturlig for hunden, derfor er den avhengig av at du står fram som en god og tålmodig lærer. Det oppstår sjelden feil dersom du rolig klarer å vise hunden nøyaktig hva du vil ved å belønne den presist.

I tillegg bør du hjelpe den ved å skjerme den fra ekstern belønning, for eksempel å få snuse på andre hunders markering eller få hilse på hunder og folk dere møter. Dersom hunden opplever at den får en eller annen form for belønning for å trekke framover i lina, vil den gjøre det.

Les også: Lineføring som kontaktøvelse.



Et godt samarbeid fordrer gjensidig respekt og forståelse. Jo mer tid du bruker sammen med hunden, desto sterkere blir relasjonen mellom dere. Foto: Kjell-Erik Moseid

Hvordan opplever hunden deg?

For å være en viktig ressurs for hunden, må du gi den morsomme opplevelser. Alle aktiviteter sammen med deg leder til en sterkere relasjon mellom dere. Som med lek, kos og trening, er det du som starter de morsomme aktivitetene – og du som avslutter dem.

For jakthunden er det morsomste knyttet til jakt. Under hundens oppvekst benytter jeg meg av at den mangler vilterfaring, og lar den gradvise eksponeringen for vilt skje sammen med meg. Det vil si at jeg holder meg i nærheten av hunden de første gangene den opplever det viltet som den etter hvert skal jakte på.

Du er ressursen
Før hunden er moden nok til å finne vilt, er jeg påpasselig med å unngå situasjoner der andre stimuli oppleves morsommere for hunden enn det jeg kan tilby. Dette gjelder gjennom hele oppveksten, blant annet ved samvær med andre hunder. Jeg lar alltid valpen blir godt kjent med noen utvalgte hunder i ulike aldre og typer, men jeg lar den ikke få hilse på folk og hunder som vi møter på våre lufteturer.

Myten om at valpen har godt av å hilse på alle hunder den treffer avlives her og nå. Tidligere var dette et vanlig råd på valpekurs, og det høres fortsatt ofte på kurs. Det er viktig at valper blir fortrolige med hunder av ulike raser. Ingen ønsker en hund som er utrygg eller redd i møte med andre hunder. Men dette er noe annet enn å la den hilse på alle dere treffer på lufteturen, og noe annet enn å la den være med på frislepp på «hundejordet».

Slike frislepp medfører at din betydning som ressurs for hunden vil reduseres kraftig, til fordel for hundene som herjer rundt. Valpen bør erfare at de morsomste aktivitetene skjer sammen med deg, ikke sammen med en gjeng andre hunder uten kontroll.

Den avgjørende generaliseringen
Generalisering er fasen der hunden skal øve seg i å utføre de øvelsene den har lært, på ulike steder, i ulike miljøer, og under ulike typer påvirkning. Din oppgave er nå å hjelpe hunden å bli trygg og sikker i øvelsen. Dette gjør du ved å skape variasjon. Det er nå du bereder grunnen for å kunne kalle inn en løs- eller drivende hund i los, eller få fuglehunden til å forholde seg rolig når fuglen letter foran den.

En øvelse som er fullstendig generalisert, skal hunden kunne gjennomføre over alt. Dette er likevel bare i teorien. I praksis vil selv en gjennomtrent og høyt premiert jakthund kunne falle for fristelsen og la instinktet slå igjennom overfor det innlærte, dersom provokasjonen er sterk nok.

I denne fasen blir hundens evne til konsentrasjon, selvstendighet og uavhengighet satt på prøve. Derfor vil det variere både individuelt og med de ulike jakthundrasene når hunden aldersmessig er klar for å generalisere en øvelse. Mens noen hunder er klare for sin første jakt rundt ettårsalderen, kan andre ha behov for å vente et år ekstra.

Full kontroll
Fordelen med å generalisere øvelsene mens hunden er ung og uten jakterfaring, er at du kan skape situasjoner hvor du har kontroll over det som skjer, og unngå at det blir for vanskelig for unghunden å gjøre ting riktig. For hunder med svært høy jaktlyst er det ekstra viktig å generalisere de øvelsene den skal kunne beherske på jakt, i kontrollerte situasjoner.

Begynn med enkle provokasjoner. Vent med viltprovokasjoner til hunden feilfritt har utført øvelsen mange ganger med enklere provokasjoner. Hvis hunden gjør feil, gå et skritt tilbake ved å la hunden gjøre øvelsen riktig noen ganger uten provokasjonen. Det er nå du legger grunnlaget

Dersom du tar hunden med på jakt før den er moden nok, kan det lett oppstå feil som skyldes at øvelsen ikke er tilstrekkelig generalisert. Hundens jaktlyst utsletter lydigheten. Ved å la unghunden gjøre seg uheldige jakterfaringer, vanskeliggjøres korreksjon, avlæring og videre trening.

Avhengig av hvilken type jakthund du har, kan det være klokt å ikke eksponere unghunden for utfordringer den ikke har modenhet eller trening til å mestre. Klarer du å vente, kan det gi deg en lydig og stabil jaktkamerat i mange år framover.

Anine Imset driver oppdrett av jaktcocker under navnet Bannockfield, er dressurinstruktør for alle jakthundraser og medforfatter i NJFFs nye jakthundbok.

Emneord: 

På forsiden nå