Hva er et termisk sikte?

Kikkertene blir trolig også tillatt i Norge - på enkelte arter. Miljødirektoratet har vært svært avventende med å ta stilling til nye teknologier innen nattoptikk.

De har henvist til gjeldende regelverk, som i praksis ikke har gitt noe svar. Høsten 2020 kom det imidlertid en høring om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, i forbindelse med forslag til endringer i viltloven. Dette som et ledd i en ny tiltaksplan mot etablering av villsvin i Norge.

I forslaget definerer direktoratet kunstig lys som innretninger avhengig av en ekstern energikilde for å gjengi et bilde. Nattoptikk som kun baserer seg på naturlig lys, er ikke inkludert. I hovedtrekk foreslås det å tillate kunstig, bærbart lys ved jakt på villsvin, men ikke ved jakt på hjortevilt, samt ved ettersøk av hjortevilt og villsvin. Hva som blir det endelige vedtaket om bruk av termiske sikter, blir trolig avgjort i nær framtid.

Nattoptikk

Det er et stort utvalg av ulike typer nattoptikk på markedet. Noen er laget som reine sikter til å montere rett på våpenet i stedet for kikkertsikte, mens andre er laget for å feste i for- eller bakkant av et vanlig kikkertsikte. I tillegg lages håndholdte enheter som fungerer som nattkikkerter. Nattoptikk er følsom for varmestråling, og deles inn i IR og termisk. Disse benytter ulike sensorer i objektivet, og baserer seg på ulike deler av det infrarøde spekteret.

Lys

For å forstå forskjellene på de ulike teknologiene, må vi se litt på hva lys egentlig er. Alle typer stråling kan forklares ved hjelp av det elektromagnetiske spekteret. Bølgelengden øker fra kortbølget radioaktiv stråling via ultrafiolett lys (UV), synlig lys, infrarødt (IR), mikrobølger, til de lange radiobølgene vi bruker i kommunikasjon.

Lys som er synlig for vårt øye har bølgelengder mellom ca. 400 og 700 nanometer (en milliarddels meter). Infrarød stråling er mer langbølget enn det røde lyset, økende fra 700 Nm til 1 millimeter. Det er rett og slett varmestråling. Alle objekter sender ut varmestråling, og bølgelengden er avhengig av overflatetemperaturen på objektet.

IR/Restlys

Moderne restlysforsterkere benytter seg av en svært lysfølsom sensor, som virker omtrent på samme måte som i et digitalt kamera. I tillegg registrerer den nær-infrarød stråling mellom 700 og 1500 Nm. Dette tilsvarer varmestråling fra objekter med svært høy temperatur, og kommer inn fra himmelen og omgivelsene. Slik optikk er ofte utstyrt med en separat infrarød lyskaster som lyser opp målområdet, nærmest som en slags varmelampe.

Med de kraftigste IR-lampene er rekkevidden opptil 200 meter. Siden optikken i stor grad benytter refleksjoner fra IR-lampa, får man et forholdsvis komplett bilde. Billedskarpheten er gjerne god. Optikken gjør det mulig å skille ut ulike dyr på en mørk åteplass for villsvin og rev.

Begrensningen er rekkevidden, som avhenger av IR-lampa, samt at selv små objekter i forgrunnen lyser kraftig opp og kan blende for det som befinner seg bak. Eldre fosforbaserte systemer tåler bokstavelig talt ikke dagens lys, og skades av dette.

Hva er et termisk sikte?

Termiske sikter har en sensor som registrerer langbølget infrarød stråling på mellom 8 og 15 mikrometer (milliontedels meter). Dette er varmestråling fra objekter som holder mellom 90° og -80° Celsius, altså vanlige omgivelsestemperaturer. Temperaturen på objektet avgjør hvilken bølgelengde som sendes ut, og kameraet skiller mellom disse.

Sensoren her er altså en samling digitale termometere (mikrobolometer), og varmestrålingen oversettes til et bilde på displayet. Et varmblodig dyr vil derfor tre tydelig fram fra de langt kjøligere omgivelsene.

Resultatet kan bli forbløffende detaljert, men detaljrikdommen er avhengig av antall piksler i sensoren, samt følsomheten deres. Noen enheter kan plukke opp varmesignaturen på et dyr på mange hundre meters avstand, men for sikker identifikasjon må du mye nærmere.

«Falsk» observasjon

Den langbølgede termiske strålingen absorberes i mindre grad av objekter som tåkepartikler eller løvverk. Bildet kan derfor gi inntrykk av at et dyr står eksponert, mens det i virkeligheten ikke er synlig for jegeren. Nettopp dette er svakheten til teknologien når den brukes i sikter, fordi den ikke alltid viser objekter som hindrer et sikkert skudd.

Dette forsterkes av at fokusområdet et smalt, objekter ute av skarpstilling blir derfor fort diffuse. Ved posteringsjakt kan denne usikkerheten elimineres noe ved å bli kjent med posten i dagslys. Dette er også grunnen til Miljødirektoratets forslag om tillatt bruk på villsvinjakt i åpent lende og under åtejakt.

En håndholdt enhet er mer anvendelig i bevegelig jakt, og kan avsløre dyr som står i skjul. Siden bildet viser varmesignaturen fra viltet, kan disse kikkertene være til nytte om dagen også. Dette er også en klar fordel ved ettersøk av skadet vilt, nettopp fordi en kan se dyr som er gjemt bak kratt og løvverk.

Positive erfaringer

– ­Under ettersøk er kontroll på omgivelsene like viktig som dyret. Et termisk sikte er spesielt velegnet i vurderingen etter viltpåkjørsler, fordi sår, blod, pelsløse områder og brudd kommer tydelig fram i bildet.

Det sier Richard Baksvær, leder av fallviltgruppa på Ringerike, som har benyttet termisk sikteteknologi i en årrekke. Nå bruker han tre hurtigmontasjer på ettersøksrifla for vanlig kikkertsikte, IR-sikte og et termisk sikte. Sammen med GPS gir summen av disse hjelpemidlene ofte et brukbart bilde av situasjonen.

– Vurderingen kan gjøres på noe lengre hold med termisk utstyr, enn med en vanlig lykt. Det kan også tydelig vise varmeavtrykk fra ferskt blod i snø og vegetasjonen.

Baksvær understreker at det er viktig å lære seg riktig bruk av utstyret, og ikke minst å forstå begrensningene.

Sikre fellinger

Baksvær blir supplert av Knut Arne Gjems, NJFF-leder og president i Nordisk jegersamvirke. Han har gode erfaringer med termiske sikter på villsvinjakt i Sverige.

– Et termisk sikte gir sikre fellinger på en åteplass. I mange situasjoner er det viktig å kunne observere viltet over litt tid, for å unngå feilskytinger. Termisk optikk gjør det mulig å skille ut et skytbart dyr i en flokk, for å unngå å skyte sugga, sier Gjems. Han framhever også termiske sikters fortrinn ved jakt på skadedyr i åkeren, samt under ettersøk, for å finne skadeskutt dyr i mørket.

– I termiske kikkerter har vi fått et verktøy som bidrar til en human og etisk jakt, men det må brukes med vett og forstand. Den type vurderinger er norske jegere kompetente til å ta, sier Gjems til Jakt & Fiske.

Dyr moro

Militært har nattoptikk vært brukt i flere tiår, men har vært priset langt utenfor rekkevidde for den vanlige jeger. De siste årene er teknologien revolusjonert, og vi har fått et mer overkommelig prisnivå. Likevel er termisk utstyr fremdeles dyrt, men det gjelder også for lyssterke optiske sikter.

Våre kolleger i bladet «Svensk Jakt», medlemsblad for det svenske jegerforbundet, hadde en grundig test av sju termiske sikter i nr. 11/2020. Vinneren av testen ble Pulsar Trail 2 LRF XP50. Moroa koster 57 000 kroner hos den norske forhandleren Teno-Astro.

Termiske sikter har vært tillatt i Sverige siden våren 2019.

Fra 30 000

De fleste termiske sikter over 30 000 kroner gir god oppløsning og detaljerte bilder. Billigere utstyr har gjerne færre pixler i sensoren og gir et grovkornet bilde. IR-sikter er noe rimeligere, og du får brukbare sikter fra 10 000 kroner.

Håndholdte termiske kikkerter får du fra 5000 kroner. Du må betale mer for god oppløsning på bildet. Det er mye forskjellig utstyr på markedet, og det kan være lurt å avklare hvilke behov som faktisk skal dekkes, slik at du finner riktig modell til ditt bruk.