Annonse
Hvorfor er elgen i Brunlanes i god kondisjon?

Reportasje || Brunlanes i Vestfold

Stedet der elgen bryter trenden

Det finnes lyspunkter i en ellers dyster situasjon for den sørnorske elgen.

Publisert

Tilstanden for elgen i Sør-Norge er ikke mye å skryte av for tida. Over store områder, fra Sørlandet til Østerdalen – spesielt vest for Oslofjorden – er det få og små dyr, stor kalvedødelighet og nesten ingen tvillingkalver.

Men hvis du zoomer skikkelig inn på kartet, så finnes det unntak. Historien vi skal fortelle, er nesten som i den klassiske tegneserien Obelix og Asterix: Mens hele Gallia var okkupert av romerne, fantes en liten, uovervinnelig, gallisk landsby som fortsatt holdt stand mot romerne. Nå skal vi stille lupen inn på Brunlanes og Tjølling i Larvik kommune i Vestfold. 

20 kilo tyngre

Nordøst i Larvik kommune har elgen dårligst livsvilkår. I Lardal Østre Driftsplanområde var snittvekta på de 10 kalvene som ble skutt i fjor kun 40 (oksekalv) og 38 (kukalv) kilo. 

Sør i kommunen er situasjonen en ganske annen: I kystlandskapet er kalvene omtrent 20 kilo tyngre enn i indre strøk – med et snitt på oppunder 60 kilo siste 20 år. 

Og ikke bare det: Her ute går det for tida tre kuer med tvillingkalver.

Største okse felt siste år hadde en slaktevekt på 309 kilo. I ytre Tjølling ble det høsten 2024 skutt to tvillingkalver på pluss/minus 70 kilo. 

Variasjon i matfatet

– Hva er hemmeligheten her på solkysten? 

– Det er maten!

Tom Nalum i Brunlanes elg & hjortevald er tydelig på hva han mener er hovedårsaken til at elgens kondisjon er god ved kysten. Han peker særlig på tettheten og variasjonen av beiteplanter fra vår til høst. 

– Kan vi kalle elgen her for åkerelg? 

– Muligens, men elgen her beiter ikke bare i åkeren. Det er variasjonen i beitetilbudet som er avgjørende, sier han. 

Nalum forteller at dyra omtrent ikke er å se på jordene om sommeren. Da har de nok mat inne i skogen og på hogstflatene. Men når kornet modner, kommer de ut i åkrene, der de beiter havre og hvete. 

Ku med tvilling- kalver koser seg med «potetgull» på høsten!
Også oksen er i godt hold.

Potet-bonanza

Etter at kornet er slått, er det «desserten» som står for tur – poteter (Larvik er for øvrig landets nest største grønnsakkommune).

– Etter at potetene er tatt opp, søker elgen seg dit, fordi det alltid ligger noe igjen, med det resultat at vomma kan være full av poteter, forteller Tom Nalum. 

En annen positiv faktor på sommeren, er at det normalt er et par grader kjøligere ute ved kysten enn lenger inn i kommunen. 

Vinterstid trekker dyra et lite stykke innover i landet. Noe av årsaken er at det i ytre Brunlanes er lite blåbærskog.

Summen av flere årsaker

– Hva tenker du om elgkollapsen i Sør-Norge?

– Jeg mener det handler om summen av alt: dårligere beite, varmere klima, for få okser, samt økende mengde flått og andre parasitter. Hvis det bare hadde vært én årsak, så hadde det vært mye enklere å rette på det, mener han. 

Nalum og lagkompisene skaffer seg god oversikt over hjorteviltbestandene lokalt – både ved bruk av viltkameraer – men også ved å kjøre rundt på kveldene med termiske kikkerter for å sjekke hva som står i jordekantene. De skjærer dessuten ned de fleste dyra i valdet selv. 

Grove hjortebukker

I 2019 skrev Jakt & Fiske om rådyrbukk-eldoradoet Brunlanes, der Nalum & co. har en viktig finger med i spillet. Men vi må heller ikke glemme hjorten, som også forvaltes med omhu. Det er faktisk sistnevnte det felles flest av i valdet, i fjor 17 hjort mot fem elger. 

– Hjorten her er diger. Nå har vi ganske mange storbukker med gevirstørrelse i gullsjiktet, og dem skal vi beskatte svært beskjedent. Nå har vi en gyllen sjanse til å gjøre ting riktig fra starten av, smiler han. 

Dette er elgens sommermat

Blåbær, bringebær, gras og bregner er viktige sommerbeiteplanter for elgen, i tillegg til ROS. Kilde: Wam, H.K. og Hjeljord,

Mens rogn, osp og selje har fått mye oppmerksomhet, har plantene i feltsjiktet (10 til 80 centimeters høyde) måttet leve i skyggen. Men de er ikke mindre viktige!

En analyse av 286 sommermøkkprøver fra 14 områder i årene 2005-2013, viste at elgens sommerdiett består av 55 prosent planter fra feltsjiktet (se sirkeldiagram). Her er særlig blåbærlyng viktig, som utgjør nesten en firedel av sommermaten. Blåbær finnes mest i gammel, lysåpen barskog.

I motsetning til hjort og rådyr, spiser elgen i svært liten grad lave urter.

Tom Nalum har tilnærmet individkontroll over elg, råbukk og hjortebukk.

Skogens alder viktig

Skogens alder har svært mye å si for elgens beitetilgang. Ung skog (høydeklasse 2, trehøyde 0,5 til 4 meter) kan produsere åtte til ti ganger så mye buskbeite som eldre skog i samme område på samme bonitet.

Den eldste skogen kan derimot produsere mer feltsjiktbeite enn ung skog, særlig i blåbærskog. Blåbærlyng er svært viktig beite for hjorteviltet vår og seinhøst. Tilgang til både ung og gammel skog er dermed viktig for elgen.

Middels gammel skog derimot (h.kl. 3), som ofte er tett og mørk, er den alderen der det produseres minst elgbeite, ofte null, uavhengig vegetasjonstype.

Kilde: Wam, H.K. og Lislegård, H.H.

Hva er det med Larvik?

Larvik kommune har et sjeldent godt naturgrunnlag for produksjon av elgbeite, med høy bonitet og artsrike vegetasjonstyper. Dette gjelder ytre del av kommunen spesielt, hvor vi finner Tjølling og Brunlanes. En beitetakst fra 2024 beskriver beiteforholdene i detalj.

  • Mye skog på høy bonitet: Skogens bonitet påvirker produksjonen av elgbeite. Middels-høy bonitet produserer to til tre ganger så mye buskbeite som lav bonitet. Larvik kommune er et av områdene Wam og Lislegård har taksert med størst andel skog på høy bonitet. I Ytre Larvik hadde 84 prosent (!) av skogen høy bonitet, mens indre hadde 43 prosent. Snitt for Sør-Norge: 12 prosent.
  • Rekordstor produksjon av skudd: I ytre Larvik produserer hvert beitetre så mye skudd at det i 2024 sprengte sprengte skalaen til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO): seks og en halv ganger så mye skudd (cm/prøveflate) som snittet av Sør-Norge. Dette er rekord blant alle NIBIOS takster. Larvik ytre hadde 10 ganger så mye rogneskudd og 29 ganger så mye seljeskudd som snittet av Sør-Norge.
  • Sparer energi: Elg i Larvik må gå mye kortere mellom planter i beitehøyde enn normalt. Elg i ytre Larvik måtte i 2024 bare gå 90 meter for å finne bjørk å beite. Snitt i Sør-Norge: 163 meter. Rogn, osp og selje, hhv. 130, 286 og 306 meter, mot et snitt i Sør-Norge på hhv. 245 meter for rogn og over en kilometer for osp og selje.
  • Rotfrukter: Det er høy produksjon av gulrot og potet i kommunen, som elgen kan beite på. I tillegg har ytre Larvik mye tilgjengelig kantsoner langs dyrket mark, med beiteplanter i feltsjiktet (10-80 cm høyde).
  • Mye bringebær: Det er mer bringebær enn snittet i hele Larvik.

Samt rom for forbedring …

  • Mindre blåbær enn snittet: Ytre Larvik har lite blåbærskog. I tillegg har hogstaktiviteten vært høy over tid i hele kommunen. Blåbærlyng forsvinner gjerne ved intensiv flatehogst.
  • For hard rydding: En av grunnene til at elgen sliter i indre Larvik, som den gjør i resten av Sør- og Øst-Norge, er trolig at for mye av løvet ryddes i ungskogen. Mange steder er det unormalt lite rogn, osp, selje og bjørk. I Brunlanes og Tjølling er det imidlertid så sterk vekst på hogstflatene at det ifølge Wam og Lislegård kunne vært ryddet/ tynnet mer.

Kilde: Taksering av elgbeite i Larvik – Grunntakst 2024, Karine Wam og Harald H. Lislegård (NIBIO)

Powered by Labrador CMS