Annonse

Elgforvaltning

– Skogskader kan ikke styre elgforvaltningen

En ny svensk rapport slår fast at en ytterligere reduksjon av landets elgbestand ikke er svaret for å minke andelen beiteskader.

Publisert

Denne uken publiserte Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) rapporten «Utvärdering av de kvantitativa målen inom den svenska älgförvaltningen».

Her framkommer det at flere av målene i svenskenes elgforvaltning neppe blir oppfylt slik situasjonen er i dag. To av de viktigste målene det siktes til, er enkelt sagt å oppnå en livskraftig elgbestand, samtidig som mengden beiteskader minker. 

Det mener Sveriges Jägareförbund (SJ) er godt nytt.

– Disse målene er uforenelige og forsterker bare konflikten mellom jegerne og skogbruket, som vi har allerede har hatt i flere år. Paradoksalt nok ser vi nå at andelen beiteskader er noe på vei ned, samtidig som elgstammen er på vei opp igjen, forklarer riksjaktvårdskonsulent Anders Nilsson i Jägareförbundet.

Anders Nilsson er riksjaktvårdskonsulent i Svenska jägareförbundet.

I fjor omtalte Jakt & Fiske at den svenske elgbestand var i fritt fall, med mulig rødlisting av arten i horisonten. Den kommende rødlistestatusen gjelder fortsatt, men bestanden har de to siste årene begynt å stige. Dette kom fram i en ny forskningsartikkel denne høsten. 

– Den historiske lave avskytingen i jaktsesongen 2022/2023 var en reaksjon på at målene i den svenske forvaltningen ikke lar seg forene, sier Nilsson.

Han peker på at man heller ikke har tatt nok hensyn til det han beskriver som store forskjeller mellom Nord- og Sør-Sverige. 

– I sør konkurrer elgen med både hjort, dåhjort og rådyr. Om det felles 50–60 klovvilt på et område på 1000 hektar, er det gjerne bare 1 eller 2 elg. Da sier det seg selv at beiteskadene ikke vil gå ned om vi reduserer elgbestanden ytterligere.

– Ingen tydelig kobling

Synet til Jägareförbundet får langt på vei støtte fra forsker Frederik Widemo, forfatteren av den nye rapporten. 

– Minkede beiteskader i en tid der bestanden er på vei opp, beviser atter en gang at koblingen mellom størrelse på elgbestanden og beiteskader ikke er så tydelig som skogbruket kanskje ønsker seg, sier han.

Widemo understreker samtidig at det ikke er slik at grunneiere ikke ønsker elg. 

– Men siden 2012 er forvaltningen i Sverige bygd på at tre jegerrepresentanter og tre grunneierrepresentanter legger felles planer for relativt store områder lokalt. Når grunneierne har det endelige ordet, får ønsket om mindre beiteskader stor gjennomslagskraft.

– Ikke glem klimaendringene

Widemo trekker også fram at klimaendringene, på samme måte som i Norge, gjør livet vanskeligere for elgen i Sverige.

– Det er klimaendringene som gjør at det blir vanskelig å nå målet om flere og tyngre kalver. Elgen må bruke mer tid på å håndtere varmen, og trekker til mer lukkede skogområder uten åpne flater. Økende temperaturer bidrar også til at maten raskere blir trevlete, slik at elgen ikke får like mye næring, sier Widemo.

– I Norge anses gjerne ku med tvillingkalv som «fasiten» på en vellykket forvaltning. Er situasjonen i Sverige at det hadde vært bedre med enslige og feitere kalver?

– Det er vanskelig å si om det er bedre med én velfødd kalv enn to skrantne tvillingkalver, og det gjelder både i Norge og i Sverige. Men en kraftig kalv blir en større elg, som igjen fører til større kalver når den selv reproduserer, og sannsynligvis oftere tvillingkalver. Det er grunnen til at vi bruker både kalvvekt og kalv per ku som mål i forvaltningen.

Powered by Labrador CMS