Annonse
Den gamle Vålerenga keeperen Arild Blomfeldt er en ivrig laksefisker, men også dyktig tegner.
Den gamle Vålerenga keeperen Arild Blomfeldt er en ivrig laksefisker, men også dyktig tegner.

Portrett || Arild Blomfeldt

Artisten

Han har spilt mot Pelé, vært keeper i Vålerenga, har landets største samling av splittkanestenger og frykter dårlig rekruttering i lakseelvene.

Publisert

Det er glatt som bare pokker her. Håpløst! Men nå har’em omsider strødd. Arild Blomfeldt står på trappa i eneboligen på Oslo østkant og peker hvor vi skal gå for å ikke brekke beina. 

Kritikken av brøytemannskapet på Haugerud stikker ikke veldig dypt, mannen er av det lavmælte slaget. Det er tidlig februar, verden er hvit og kald og 2025-sesongen er en evighet unna, i hvert fall for dem som utelukkende jakter laks med flue.

– Jeg er veldig bekymret for villaksen, men også for rekrutteringen til sporten, sier han og skyfler oss inn til nytraktet kaffe. Veggene er dekorert med egne malerier og akvareller av fisk. Mest laks. Mannen har nemlig en strålende strek, men vi tar idrettskarrieren først.

Ukjent sommerfugl

Fra 1970 til 1980 vokter Arild buret i Vålerenga Fotball. I en eliteseriekamp borte mot Mjøndalen, oppdager han en ukjent sommerfugl bak målet. Fotball får være fotball. Saken må utredes, i beste Izaak Walton- ånd, hvor et harmonisk liv er å søke landskapets skjønnhet, fuglesangen og blomstens duft. 

Interessen for blomster og insekter er en arv etter bestefaren, gartner på Bogstad gård. Arild tar opp jakten på sommerfuglen. Vertskapet lar seg ikke be to ganger. 

Tett på: Arild Blomfeldt (80)

Bosted: Oslo

Sivilstatus: Gift med Anne, hjertelig til stede på tribunen og elvelangs i 50 år.

Aktuell med: Norges største samling av splittkanestenger. Maler og illustratør. Toneangivende laksefisker siden tidlig på 70-tallet.

Boka jeg aldri glemmer: Bøker jeg lærer noe av.

Lytter til: Abba og The Cranberries.

Favorittrett: Ferskt kjøtt og suppe.

Best i glasset: Konjakk.

Drømmer om: Å få laksefisket tilbake til gamle høyder.

Favorittelv: Surna på Nordmøre i yngre år, før den ble ødelagt av kraftutbygging. Orkla de siste tiårene.

Langskuddet suser inn i nettmaskene i det tomme buret. 1500 tilreisende Vålerenga-supportere er rasende og mener Blomfeldt bør henges på det gamle retterstedet Galgeberg, straks de er tilbake i Oslo. Arild humrer.

– Du, den episoden er kraftig overdrevet! Framstilt som om jeg nærmest forlot banen. Jeg var ikke ute av målet mer enn noen sekunder.

Treningsvilje

Arild var ikke noe stort idrettstalent som ung, men hadde enorm treningsvilje. Terping på detaljer grensende til mani utgjorde en forskjell og førte ham til øverste nivå, både i hockey og fotball. 

Han spilte sågar mot Pelé og George Best i en oppvisningskamp for et fullsatt Ullevål stadion. Livet smilte.

– Jeg var heller ingen festløve, men har du hengt noen år med legender som Odd Iversen, fikk du din andel moro, både på banen og byen. Skjønner? Blomfeldt smiler. Enda bredere.

– Skjønner!

Nok idrett! Vi er her for å prate kunst og kultur. Arild Blomfeldt ligger ikke i vinterdvale. Han tegner og maler. Konstant. Fisk og vassdragsnatur er åpenbart favorittmotivene. Han duller og steller med stenger, sneller og fluer. 

Ti år gammel fikk han sin første laks. 70 år seinere kjenner han fortsatt en livlig iling i kroppen når det drar seg mot 1. juni. I skrivende stund har en uro festet seg. Går det mot avlysning?

– Det har slått meg at jeg kan tilhøre den siste generasjonen som fikk oppleve et virkelig godt laksefiske. Jeg håper inderlig jeg tar feil!

Det har slått meg at jeg kan tilhøre den siste generasjonen som fikk oppleve et virkelig godt laksefiske.

Landets største samling

 – Vi tenkte vi skulle få se resultatet av samlemanien din …

– Ja, du nevnte det. Vi kan begynne nede! Det har jo tatt litt av, sier han nesten unnskyldende og leder an ned kjellertrappa til det som trolig er landets største samling av splittkanestenger – i et antall av drøyt 300. 

Stengene har et eget rom hvor temperaturen er konstant, for best mulig lagring av levende trevirke, som bambus. Samlergenet ble aktivert da han fikk en enhånds Vangen-fluestang i konfirmasjonsgave. 

En norskbygget splittkanestang er mest for veggen, og er ikke verd mange hundrelappene. Han har bygget noen selv. Arbeidskrevende. 1. Splittkanestenger over 7 fot er litt slaskete å kaste med, forstår vi ham rett.

Juvelen Perfect

For en samler er det engelske Hardy som gjelder, orienterer Arild og forflytter oss til avdelingen for sneller. De finnes i skuffer og skap, i et enda større antall enn samlingen av stenger. 

Selve juvelen er en Hardy Perfect årgang 1895, i størrelse 4 ¼ tommer. Han har flere, i helstøpt messing (Full Brass) men ikke fullt så gamle.

– Dyre? 

Fotografen greier ikke å dy seg. Arild smiler.

– Jeg har en avansert alarm og en solid forsikring, for å si det sånn. Jeg ser helst at dere ikke skriver så mye om penger. 

Men du får neppe en Hardy-laksesnelle i god stand fra før århundreskiftet for under 50 000 kroner. Har snella hatt en berømt eier, kan den fort gå for det dobbelte på auksjon.

Enkeltkrokenes fortreffelighet

Videre til rommet for kroker og fjær, og trolig det mest unike i denne samlerens portefølje. Mer enn 1000 laksefluer, samtlige bundet på enkeltkrok i størrelser fra 1/0 til 9/0, fra 1910 og framover.

– Mange er ikke klar over enkeltkrokens egenskaper. De skjærer bedre i vannet og fisker dypere enn dobbeltkroker og tubefluer. Dessuten kroker de laksen bedre. 

Engelskmennene, som introduserte sportsfisket her i landet for 170 år siden, visste hva de drev med, fastslår han og plukker fram den ene klassikeren etter den andre. Et rikholdig bibliotek med fluefiskelitteratur legger beslag på flere hyllemeter.

Hardy Perfect, laksesnellenes Rolls-Royce og attraktivt samleobjekt … Drøyt 20 eksemplarer er i Arilds eie.
Hardy Perfect, laksesnellenes Rolls-Royce og attraktivt samleobjekt … Drøyt 20 eksemplarer er i Arilds eie.

Tegnetalent

I ung alder ble Arild bevisst på at han også hadde et stort talent for tegning og maling. Skisseblokka har vært en fast følgesvenn. Med årene har han illustrert en rekke fiskebøker. Mange mener akvareller og blyanttegninger signert Arild Blomfeldt stiller i en egen divisjon i Norge.

– Det skal jeg ikke kommentere, men jeg øver daglig. Det er litt som i idretten. Verten romsterer i noen skuffer og leiter fram dagbøker tilbake til 1988. Samtlige vakkert illustrert med egne tegninger.

– Kunne tegning vært et levebrød?

– Muligens. Men da hadde det kanskje ikke vært like lystbetont, sier han og etterfyller kaffekoppene. 45 år i henholdsvis bil- og sportsfiskebransjen har vært garantist for smør på brødskiva. Livet med stang og snelle startet i Rena og Femunden, i hælene på en fiskegal onkel, før laksen fanget ham.

Et spørsmål om mestring

– Vi kommer ikke utenom laksepersen på flue …

– For min del må du gjerne droppe spørsmålet. Godt laksefiske kan som kjent kjøpes, uten at det nødvendigvis sier noe om dine ferdigheter som fisker, svarer han diplomatisk. Men ja, han har «temmet noen rundt 20», og satt dem ut igjen. 

Uten assistanse. Arild mener det er en del av mestringsfølelsen å gjøre alt selv, men vil heller snakke om moren. Hun fisket laks i Surna til hun var 84 år.

Kunnskapsdeling

Som profilert laksefisker gjennom 50 år har han opplevde det meste av det beste, ute og hjemme: Alta. Bolstad. Svenske Emån og Mörrum. Verdensklasse. Kola. Sjøørretfisket i Aurlandselva var en magnet i 30 år. 

Fiskekompis Ole Johan Myhre var fast gjest i 50 somre, før elva ble rasert av kraftutbygging. Gode venner som Gerhard Schive og Leif Johansen mener Arilds beste egenskap er deling av kunnskap. 

Ikke noe hemmelighetskremmeri her i huset. De seinere åra har det blitt mer kaffekoking ved elvebredden. Samværet med gode venner trumfer alt. Når du har passert 80 begynner det unektelig å tynnes rekkene. Ja, det kjennes litt vemodig.

Å være hjemme hos Arild Blomfeldt, er som å komme til et fluefiskemuseum.
Å være hjemme hos Arild Blomfeldt, er som å komme til et fluefiskemuseum.

Forgubbing

Arild er ikke den eneste som drar på åra. Han registrerer økende forgubbing, med Oslo og Omegn Fluefiskere som referanse. 

De er rundt 80 medlemmer, kun unntaksvis dukker det opp folk under 30 år til kastesamlinger på våren. På vei ut til bilen lar fotografen (40), en ungfole i denne sammenheng, det fare at han burde vært bedre til å kaste. Arild lyser opp.

– Det er bare å komme på kastekurs med gammelkara!

Powered by Labrador CMS