Fiskertips

Slik kaster du lengre med haspelstang

Fluefiskere må trene for å kaste langt. Blant haspelfiskere er trening nærmest et ikke-tema. Med tanke på hvor lett man kan øke kastelengden, er det litt rart. Klokt utstyrsvalg og litt trening er alt som skal til.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Haspelfiskernes soleklare fortrinn framfor fluekasterne er distanse, variasjon og kjappe presentasjoner. De fleste som skal kaste ut en sluk, prøver nesten alltid å nå så langt som mulig – uten å tenke teknikk underveis. Og dette er årsaken: De fleste kaster rimelig langt uten dedikert trenging – og får fisk. Men en ting er sikkert; trener man, blir kastene lengre og mer presise. Spesielt med lett utstyr med lette kunstagn. Og det vil jeg tro gir de fleste mer fisk og. Det er ikke utenkelig at rett utstyr og litt trening gir en utrent kaster 5–15 m hvert kast.

Best fokus uten krok
Det er grei trening å fiske. Og veldig artig. Men, uten særlig kunnskap om hva som kreves for å kaste langt, og mer fokus på fangst enn oppspenning og utlading – blir de fleste neppe så mye flinkere med slik trening. Man kommer til et nivå, og så stopper det opp. Derfor er det med haspel som med flue – trening er best uten krok og helst på gress eller i en hall. Det bør også nevnes at de som er flinke fluekastere, nesten alltid kaster godt med haspel. De vet å spenne opp ei stang og overfører teknikken, bevisst eller ubevisst, over til slukstanga.

Utstyrets betydning
Før jeg skrev denne artikkelen, anskaffet jeg meg alt utstyret som trengtes for å omtale og prøve ut de viktigste scenarioene der vi på forhånd visste at utstyret påvirket kastelengden.
Erfarne kastere og de med lang fartstid i utstyrsbransjen, har lenge kjent til noen av forholdene, men få, om noen, har faktisk testet alle hypotesene under kontrollerte forhold. Eksempelvis visste vi at snøretykkelse påvirker lengden, men for å kunne anbefale noe, måtte jeg kaste noen hundre kast for å få tall og data før jeg skrev om kastelengde.

Fra et utstyrsperspektiv, er det snellestørrelse, stanglengde og linetykkelse som påvirker kastet vårt mest. Jeg har brukt stenger i forskjellige lengder, med kastevekter som passer en 25 g kastedupp perfekt. Aksjon og valg av slukvekt i forhold til stangas vektklassifisering har også betydning, men grovt sett vil resultatene bli ganske like og viser derfor hva jeg ville oppnå. Det viktigste er fortsatt ikke utstyret – men fiskeren som skal håndtere det! Heldigvis.

Steg
Steg
Steg
Steg
Steg
Steg
Steg
Steg
Steg
Steg

Kasteteknikk
Du vil se av billedteksten til kastebildene hvordan et godt og effektivt kast utføres. Men, akkurat som med flue, er det mange måter å kaste langt på – og ingen variant er bedre enn andre om resultatet er det samme. De fleste vil lære presisjon med overhodekastet raskest og kaster langt og mest presist slik. Et annet vanlig kast, er «sidekastet». Her vinkles stanga nesten rett ut fra kroppen, og kaster langt, men det tar lengre tid å trene opp en god presisjon siden timingen må være mer nøyaktig enn et overhodekast, som «alltid» går rett fram. Begge er fullverdige kasteteknikker og det å kunne variere mellom dem, er klart det beste. Pendelkast og andre spesialkast for spesielle forhold og utstyr, omtales ikke i denne omgang.

Tren først på plen
Med en kastedupp på en plen eller i en hall, lærer du mest om egen kasting. Med fullt fokus på teknikk er det lett å måle effekten av hva du gjør. I oppkjøringen til denne artikkelen har vi brukt en fotballbane for å ha et jevnt underlag som ikke ødelegger snøret, og en lasermåler for å kontrollere lengdene. Når jeg er alene, setter jeg opp et stort skilt til lasermåleren på standplass og måler lengden fra der duppen lander i gresset til platen. Er man to, går det langt fortere og man slipper å gå hundrevis av meter for hvert kast.

Omsider – trening med krok
Når teknikken sitter, kan man godt dra på fisketur. Med en sort tusj på lina fra kastingen på plen, vil man kunne følge med på effekten mens man fisker. Finn noen få lengder (eks. 70, 75 og 80 m) du vil fokusere på, og bruk sluker som du vet hvor langt du bør kaste – og begynn fisketuren. Forskjellig fargekoder eller forskjellige lengder på tusjstreken gir oversikt over hva som er hva. Siden det ikke kun er kastelengder som gir mer fisk, anbefaler jeg å trene presisjon. Dette gjøres best på plen (20-50 m), men kan faktisk også gjøres mens man fisker. Eksempelvis er en blåse i sjøen, et skjær eller land på andre siden av en bukt fine mål å kaste mot.

«Alle stenger kaster like langt»
De fleste som har lest en utstyrskatalog eller vært innom en fiskebutikk, har fått med seg at godt utstyr er viktig. Dessverre ser vi at mange i salgsøyemed drar dette temaet for langt og lover lengre kastelengder om utstyret er bedre, dyrere og har mer avansert teknologi. Dette salgstrikset avslørte vi grundig i vår artikkel (J&F nr. 6-18) der vi viser at dyre og rimelige kvalitetsstenger kaster nøyaktig like langt som rimeligere saker av god kvalitet. Derfor, bruk heller tid og penger på å finne en stanglengde, med en aksjon og utseende du liker, og sørg heller for å kjøpe en litt dyrere snelle god multifilament i riktig tykkelse. Husk at snella nesten alltid bør være dyrest i et sett.

Hvor viktig er utstyret?

Stanga
Feil kastevekt og stanglengde har altså ikke så stor betydning for kastet som mange tror. Derimot er det for selve fiske kjipt om det ikke er i balanse. Et godt råd er å velge en stang på 8 eller 9 fot (10-11 fot på laks) med kastevekt som gir rom for både lettere og tyngre sluker enn det du pleier (eller forventer) å fiske med. Da kan du nesten ikke gjøre feil.

Vi ser fra stangtesten vår at vanlige fiskere kaster lettere, lengre og mer presist med rolige og dype stangaksjoner. Disse kaster oftest best i det lavere vektsjiktet (eks. 10–15 g sluk på en 10–30 g stang). Siden stive og toppraske stenger gjerne gjør det motsatte – kaster best i det øvre vektsjiktet. Disse vil da være best for dem som oftest kaster med tyngre saker (eks. 20–30 g sluk på en 10–30 g stang). Slike tommelfingerregler er greie å kunne når du skal velge stang – eller sluk.

Snøret
Du kan fiske og lære å kaste langt med monofilament (sene). Men, lengst vil du alltid kaste med multifilament, og er derfor det vi omtaler i denne artikkelen. De fleste velger 0,12–0,16 mm i ferskvann og lett sjø, 0,16–0,25 mm til allround bruk og 0,25–0,45 mm til tungt gjeddefiske og havfiske med haspelsnelle. Testen vår viser at forskjellen på tynne liner er liten, men så fort man nærmer seg 0,20 mm og tykkere, kaster man vesentlig kortere grunnet høyere friksjon og egenvekt. Derfor prøver de fleste å velge så tynne liner som mulig, fylle snellene til spolekanten og få lina stramt på under innsveiving. Når du skal skaffe deg multifilament, og spesielt for første gang, bør du la fagfolk i en butikk med spolemaskin gjøre jobben for deg. Det blir alltid best.

Snella
Sneller er i dag stort sett gode nok fra 500 til 1000 kroner. Det meste over tusenlappen gir deg problemfri bruk og er til å stole på i årevis. Kastemessig utgjør kvaliteten på snella (snøreopplegget) litt, aller mest på tykkelser over 0,20 mm. Det er for å kunne fiske uten floker at gode snøreopplegg er viktig, da man kaster så langt med tynne liner likevel. Derfor er det å balansere snellestørrelse og snøretykkelse avgjørende for lange kast. Utenom egen kasteteknikk er det dette som påvirker kastelengden mest. Testen vår viser at riktig snøretykkelse og snellestørrelse fort kan gi 5–10 m lenger kast. Husk at nesten alle inkluderer eller har ekstra spoler som tilleggsutstyr. To spoler med forskjellige diametere gir deg gode variasjonsmuligheter på tur.

Tre gode kastetips:

– Ha sluken om lag 0,5–1 m fra toppøyet når du kaster.

– For ekstra lange kast, vri overkroppen i takt med steg 1 og 2.

– Sett snellebøylen i låst posisjon før hvert kast. Da slår den aldri over.

Visste du at? Et godt kast er verken tungt eller vanskelig å gjennomføre, snarere tvert imot. Det er kun de som har dårlig teknikk, som blir slitne.

Test av de 3 avgjørende utstyrsscenarioene:

For at våre tester skulle levere rimelig nøyaktige tall, var det viktig å skaffe oss identisk tilleggsutstyr for å teste ut variasjonene på fokusområdet vårt. Eksempelvis måtte vi for å teste ut tre stanglengder, anskaffe oss tre identiske stenger, fra samme stangserie, hvor de alle har lik aksjon, oppbygning og kastevekt. Det samme gjorde vi så på sneller og på snøre. Alle snører ble påspolt perfekt på spolemaskin. Totalt hadde vi elleve forskjellige produkter og en lasermåler fra Leupold i bruk på testen.

Samtlige kast ble gjort av en profesjonell kaster med god teknikk og under like og tilnærmet vindstille værforhold. De to eller tre lengste kast av fem eller ti kast ble registrert som lengste og derfor tellende kastelengde.

Stenger:
Stenger forskjellige: Berkley E-Motion 10-30g 8,9 og 10fot.
Stang fast lengde: Berkley E-Motion 9´10-30g

Sneller:
Sneller forskjellige: Shimano Sahara (Bakbrems) 1000R, 2500R og 4000R
Sneller fast størrelse: Daiwa Ballistic LT 2500D og Shimano Sahara 2500R

Snører:
Snører forskjellige: Sufix 131 0,128mm, 0,148mm og 0,205mm
Snører fast diameter: Daiwa J-Braid X8 0,16mm

Samme snelle/snøre/kastevekt – 3 forskjellige stanglengder
For å se hvordan forskjellige stanglengder påvirker kastelengden, valgte vi 8, 9 og 10 fots stenger med moderne og derfor ganske rask aksjon. Stengene var alle Berkley E-Motion 10-30 g, og ble utstyrt ei Daiwa Ballistic LT 2500D snelle med Daiwas J-Braid X8 i 0,16 mm. Resultatet på de tre lengste av ti kast med en 25 g kastedupp ble 8 fot (80 m), 9 fot (84 m) og 10 fot (85 m). (Vindstille)

8 fot 80m: Varierte stort mellom 76 og 80 (10 kast)

9 fot 84m: Varierte litt mellom 82 og 84 (10 kast)

10fot 85m: Kastet mellom 84 - 85 på alle kast (10 kast)

Konklusjon: Kastelengden påvirkes av stanglengde. Korte stenger kaster kortere, men og mer upresist enn de lengre. Det var overaskende lite forskjell på 9 og 10 fot. Samtidig var det svært lett å treffe samme område og nesten alltid maks lengde med 10-foteren. 6 og 7 fots stenger ble ikke testet, men disse ville kastet vesentlig kortere enn folkelengden, som anses å være 9 fot.

Samme stang og snelle - tre forskjellige snøretykkelser
For å se hvor mye snøretykkelsen påvirker kastelengden, spolte vi opp tre like Shimano Sahara R 2500 sneller med Sufix 131 multifilament i henholdsvis 0,128 mm, 0,148 mm og 0,205 mm. Alle er populære snøretykkelser, hvor 0,148 mm kan anses som en virkelig allrounder for sjø og ferskvann. Stanga vi brukte var Berkley E-Motion 9fot 10–30 g og en kastedupp på 25 g. (Svak medvind)

0,128mm 92m: Alle kast mellom 89-92m (5 kast)

0,148mm 88m: Stabil lengder. 87-88m (5 kast)

0,205mm 77m: Stabilt på 75-77m (5 kast)

Konklusjon: Snøretykkelse påvirker mye, akkurat som valg av stanglengde og snellestørrelse. Likevel kan vi si at man kaster langt med de fleste aktuelle og populære snøretykkelsene, og det er positivt. Trenger man litt tykkere line for sjøfiske i ulendt terreng eller ferskvannsfiske etter gjedde, vil man fortsatt få imponerende lange kast. Slitasjestyrken blir langt bedre om man bare øker noen få millimeter.

Samme stang og snøre - tre forskjellige snellestørrelser

Snellestørrelsen er viktig og betyr mye for totalopplevelsen. Vekt, bremsestyrke, sveivhåndtering og snørekapasitet er noe av det som endrer opplevelsen drastisk ved å gå opp to størrelser. Det få har fokusert på, er hvordan størrelsene påvirker kastelengden, og derfor spolte vi opp tre Shimano Sahara R sneller (1000R, 2500R og 4000R) med Daiwas J-Braid X8 i 0,16 mm. Sammen med ei Berkley E-Motion 9fot 10-30 g stang, kastet vi gjennom alle størrelsene under vindstille forhold med kastedupp på 25 g.

1000R 82m: Stabilt og lettkastet. Varierte mellom 79-82. Bremset litt da det ble lite snøre igjen på slutten av kastet.

2500R 86m: Rimelig stabilt mellom 83-86m. Føltes som en god allround størrelse.

4000R 87m: Stabil lengde og høy presisjon. Svært lite friksjon under kast. Varierte mellom 85-87m.

Konklusjon: Som forventet kastet de store snellene lengst også med tynn line. Det har gjerne med at de ikke tømmes like fort, og derfor glir lettere over spolekanten. Den lille 1000-størrelsen, som er en typisk ferskvannsnelle, var under halvtom da duppen traff gresset. Med 0,12 mm line, ville denne nok ha kastet jevnere med de andre. Igjen ser vi at det ikke er så mye å hente, men fem meter på rett snelle og fem på tynnere line blir 10 m – og det blir 100 m på ti kast. Det er nok ikke uten grunn at 2500 er den mest solgte størrelsen i Norge. Den gir mest lengde versus størrelse og er ypperlig som allroundsnelle for det meste utenom laks, sjø og gjeddefiske her til lands.