Fredrik Harbort er en av Tyskland største fiskeprofiler. Han har vært med å utvikle mye av det moderne predatorfisket etter abbor, gjedde og gjørs. Her poserer han med en flott abbor fisket med en lett haspelutrustning på grunt vann.
Fredrik Harbort er en av Tyskland største fiskeprofiler. Han har vært med å utvikle mye av det moderne predatorfisket etter abbor, gjedde og gjørs. Her poserer han med en flott abbor fisket med en lett haspelutrustning på grunt vann.

Fiskertips

Tre fisketeknikker du må kunne

Ønsker du å få fisk på hver eneste tur? Da bør du lære deg disse tre fisketeknikkene. De utfyller hverandre perfekt, er lette å beherske og fungerer overalt.

Publisert

Om du er som mange andre fiskere, hvis fremste taktikk er å kaste enda mer, er denne artikkelen ment for nettopp deg. Vi skal ta for oss tre enkle teknikker som er lette å lære, og som ikke krever kostbart utstyr.

Og best av alt; teknikkene vil øke dine sjanser for å få fisk betraktelig. Det skal handle om helt ordinært fiske fra land eller fra båt – på relativt grunt vann.

Variasjon og stamina

Vi skal ta for oss kaste , vertikal- og agnfiske. Dersom fisken ikke har fått sydd igjen kjeften, vil du med minst en av disse teknikkene trigge fisk til å bite. Og mest sannsynlig vil du få både mer og større fisk enn du er vant til.

Vi gir det klassiske kastefisket litt ekstra plass, da dette er en god teknikk å starte med, før du går over på vertikal- eller agnfiske. En av de viktigste huskereglene, er å variere fisket ofte dersom fisken uteblir. Det gjelder både agnet, teknikken og fiskeplassene. Ikke gi opp.

Lær mer: Når små agn gir stor fisk

Fiskene forflytter seg ofte, og spiser ikke til faste klokkeslett. Derfor gjør du ikke nødvendigvis noe galt om nappene lar vente på seg. Du må bare være tålmodig, og ikke minst ha tro på det du gjør.

Den gylne middelvei

Det er to grøfter å falle i: Enten er du av typen som kun bruker én sluk til alt, eller så er du det motsatte, altså en som bruker mer tid på slukbytte enn på fiske. Det beste er å holde seg på den gylne middelvei, det vil si akkurat nok variasjon og sluker til at du kan foreta smarte bytter når det trengs.

Basiskunnskap

Fravær av napp handler ofte om manglende basiskunnskap, og ikke det at man bruker feil sluk, slik de fleste synes å tro. Typiske «feil» er for korte og upresise kast, liten forståelse for hvor i vannlaget sluken er og hvor det er sannsynlig at fisken oppholder seg.

I tillegg er manglende kontakt med sluken en gjenganger, noe som gjerne skyldes at stanga holdes for høyt eller for langt ut til siden.

Høyt og lavt

Øv på å kaste noenlunde presist, og lær deg slukene dine å kjenne. For eksempel vil skjesluker, sildesluker og spinnere gå oppover når du sveiver inn, og er derfor vanskelig å holde stabilt på samme dybde uten jevnlige stopp.

Wobblerne går på «skinner» på fast dybde, mens softbaits og vibrasjonssluker kan fiskes effektivt i dypet ved å finne den riktige svømmehastigheten.

Stanga skal du normalt holde nedover mot vannet, pekende mot sluken, og 10–20 grader til siden i den retning du vil kroke fisken. Først da vil valget av sluk begynne å få større betydning.

Kastefiske

Artikkelforfatteren med ørret fra Sørøya. Denne gangen gjorde sluken susen, men i sekken fantes alt fra wobblere og gummiagn til mark.
Artikkelforfatteren med ørret fra Sørøya. Denne gangen gjorde sluken susen, men i sekken fantes alt fra wobblere og gummiagn til mark.

Kastefiske er i utgangspunktet et svært enkelt fiske, og noe de fleste vil mestre.

Siden kunstagnene våre oftest imiterer små byttefisk, vil en rekke fiskeslag være innen rekkevidde. Her er fem gode sluktyper som på ulike måter lokker fisken til hogg.

Les også: Fem sikre stikk med haspel

Skjesluker

Kommer i korte og avlange utgaver, og er best for allround fiske på grunt vann og midt i vannlaget. De beveger seg med livlige bevegelser og blinker godt.

Sildesluker

Massive, støpte sluker som gjerne gir svært gode kastelengder. Fisker best i høy hastighet på grunt vann, eller fra 2–3 meter og ned mot bunnen.

Wobblere

Kaster ikke så langt, men har et svømmemønster som ofte viser seg svært effektivt fra 1–4 meter.

Softbait

Myke gummiagn har svært naturtro bevegelser. Fisker like godt i alle vannlag og er lette å fiske kontrollert på ulike dybder.

Attraksjonssluker

Her inngår typisk spinnere, vibrasjonssluker og poppere. Har som oppgave å trigge fiskene med overdreven lyd, form eller bevegelse. Ofte det som må til på «tunge» dager.

Utstyr

Med to til tre ferdig riggede stenger, er du rigget for alle de tre teknikker vi har beskrevet i denne artikkelen.
Med to til tre ferdig riggede stenger, er du rigget for alle de tre teknikker vi har beskrevet i denne artikkelen.

Kombinasjonen av stang, snelle og snøre bør være tilpasset aktuelle fiskeform og forventet fisk. Du kommer langt med ei stang eller to. Med fire stenger har du dekket opp alt av kastefiske i Norge.

Vanlig ferskvannsfiske og lett sjøfiske
Stang: 7–9 fot, 5–25 g
Snelle: Størrelse 1000–2000
Fletteline: 0,12-0,15 mm

Klassisk sjøfiske og litt tyngre ferskvann
Stang: 8–10 fot, 10–30 g
Snelle: Størrelse 2000–3000
Fletteline: 0,15-0,20 mm

Tyngre sjø- og ferskvannsfiske
Stang: 9–11 fot, 15–50 g
Snellestørrelse: 3000–5000
Fletteline: 0,25-0,40 mm

Tungt fiske med store agn
Stang: 7–10 fot, 50–300 g
Snellestørrelse: 4000–5000
Fletteline: 0,35-0,45 mm

Vertikalfiske

Vertikalfiske handler om å fiske vertikalt fra overflaten og ned mot bunnen – uten å kaste. Teknikken må imidlertid ikke forveksles med klassisk havfiske.

Mange sliter med å komme i kontakt med torsken i sør. En effektiv metode er å oppsøke 10 – 40 m dype grunnpartier ut mot åpent hav, eller i store fjordsystemer. Teknikken er vertikal, og agnet er gummishad.
Mange sliter med å komme i kontakt med torsken i sør. En effektiv metode er å oppsøke 10 – 40 m dype grunnpartier ut mot åpent hav, eller i store fjordsystemer. Teknikken er vertikal, og agnet er gummishad.

Vertikalfisket utøves fra båt og brygge, og det brukes gjerne korte, lette og følsomme stenger. I enden av snøret brukes gummiagn, hel agnfisk, vibrasjonssluk eller balansepilk. Man hever og senker, lirker og lurer for å lokke fisken til hogg.

Pensum: Kveitefiskets hemmeligheter

Vertikalfisket har vist seg som en svært effektiv metode for å få fart på treg fisk. Det fiskes i alle vannlag fra 2 til 50 meters dybde. I ferskvann fiskes det gjerne etter arter som abbor, gjedde og gjørs. I saltvann alt fra lyr, torsk og sei til leppefisk og flatfisk.

Utstyr

Bruk gjerne ei stang du har, men det er en fordel om den har litt ryggstyrke og følsom tupp. Du kan fint bruke ei ordinær haspelsnelle, eventuelt ei kompakt multiplikatorsnelle.

Les også: Havet er stort – slik finner du fisken

Benytt fletteline til dette fisket, helst i kombinasjon med en fortom i monofilament (nylonsnøre) på 1 m.

Allround vertikal kombinasjon
Stang: 6–8 fot, 5–30 g
Snellestørrelse (haspel): 1000–3000
Fletteline: 0,12-0,25 mm

Agnfiske

Agnfiske er den eldste teknikken vi har, og den har på ingen måte gått av moten. Sørger du for riktig montering av agnet, slik at spissen er fri og krokgapet åpent, er veien til fiskelykke ofte kort.

Les også: På fisketur med de levende døde

Agnfiske er det eneste statiske fisket av de tre teknikkene vi presenterer, imens kan du fiske aktivt med en annen stang. Her settes det ut to markstenger i nappvarslere.
Agnfiske er det eneste statiske fisket av de tre teknikkene vi presenterer, imens kan du fiske aktivt med en annen stang. Her settes det ut to markstenger i nappvarslere.

Agnfiske i sjø

Her snakker vi ikke om havfiske, men om fiske med helt «vanlige» stenger fra land (inkludert brygger) og fra båt på grunt vann.
De fleste artene i sjøen får du lettest på agn. Typiske arter man jakter på grunna, er flatfisk, leppefisk og torskefisker som hvitting og hyse.

Alle disse tar agn som reke, skjell og makrell- og sildestrimler uten å mukke.

Bruk enten et takkel med styrebom, og krok på begge sider av søkket og bommen, eller et paternostertakkel med søkke i enden og 2–5 agnede kroker oppover lina. Sistnevnte gir minst bunnapp. Sett gjerne på litt ekstra attraktorer som fjær, perler og annet juggel.

Pass på at du ikke bruk for store kroker, da det utelukker mange artige fiskeslag.

Tradisjonelt agnfiske i ferskvann

I ferskvann er agnfisket svært enkelt, og ofte med mark og dupp eller mark og søkke. Da får man oftest fisk som ørret, abbor, røye, harr, sik og hvitfisk som sørv og mort. Jakter du store predatorer som abbor, gjedde, gjørs, og ørret, bytter du marken med en agnfisk.

Husk imidlertid at det ikke er lov å bruke levende agnfisk i Norge.

Du bruker vanlige kastestenger, helst med fortom av monofilament ned mot agnet. Multifilament floker seg litt for fort, og er også mer synlig for fisken.

Les også: Få marken til å flyte

Utstyr

Allround meitepakke for lett fiske i sjø og ferskvann
Stang: 8–10 fot, 10–30 g (gjerne firedelt)
Snellestørrelse: 2000–3000 (gjerne med frispolefunksjon)
Fletteline: 0,15-0,25 mm (monofilament kan også brukes)

Allround meitepakke for tyngre fiske i sjø og ferskvann
Stang: 9–11 fot, 15–60 g (gjerne firedelt)
Snelle: Størrelse 3000 og 4000 (gjerne med frispolefunksjon)
Fletteline: 0,20-0,40 mm (monofilament kan også brukes)

Ekstra tips for å kroke fisken!

Stang

I motsetning til snellene og snørene, er sten- gene svært forskjellige. De kommer i en rekke ulike lengder, stivheter og kastevekter tilpasset alle mulige bruksområder. Et godt utgangspunkt kan være å starte med 8 eller 9 fots «halvstive» stenger. De er allroundere og kan brukes til alle teknikkene som er beskrevet i denne artikkelen.

Snelle

I utgangspunktet kan du klare deg lenge med kun ei snelle, så lenge størrelse og snøretykkelse er noenlunde innafor. Du kan altså ha ei snelle og tre forskjellige stenger, og bytte etter behov.

Snellestørrelser og bruksområde

1000: Lett ferskvann
2000: Lett sjø /middels ferskvann
3000: Allround
4000: Sjø, laks gjedde
5000: Kraftig fiske generelt

Powered by Labrador CMS