Annonse

Guide | Sneller

Når man skal fiske med store kveitejigger, tunge pilker eller stor agnfisk en hel dag, vil en liten snelle være din beste venn. Her drilles en storfisk fra dypet på utsiden av Sørøya. Snella er fra amerikanske Seiglor, som har spesialisert seg på dette segmentet.
Når man skal fiske med store kveitejigger, tunge pilker eller stor agnfisk en hel dag, vil en liten snelle være din beste venn. Her drilles en storfisk fra dypet på utsiden av Sørøya. Snella er fra amerikanske Seiglor, som har spesialisert seg på dette segmentet.

Små fiskesneller som takler stor fisk

Man må ikke lenger ha ei stor snelle for å temme storfisken. I dag har mange av de langt mindre snellene topp kvalitet, med høy utveksling, god brems og plass til nok snøre til det meste. Også til storkveita.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Hvem skulle trodd at mange av våre mest dedikerte havfiskere brukte bitte små sneller på jakt etter våre største og sterkeste fisker? Snellene, som ofte er mindre enn ei vanlig laksesnelle, er så godt konstruert og utstyrt med så gode komponenter, at det omtrent bare er snørekapasitet som er snellens reelle begrensning.

Dermed blir det en smakssak hva fiskeren måtte foretrekke av spolediameter, utveksling, sveivside og bremsevariant.

Lavprofilsnellene tar gradvis over for de klassiske runde multiplikatorer på kaste- og vertikalfisket. Det samme skjer på havet. Små sneller passer håndgrepet bedre, og tommelen blir en naturlig del av snellens brems og motstand.

Her er en liten snelle klar for storkveite. Snøret har forskjellige fargesoner for å vise hvor agnet befinner seg i vannmassene.
Her er en liten snelle klar for storkveite. Snøret har forskjellige fargesoner for å vise hvor agnet befinner seg i vannmassene.

Tåler tøffe tak
Går man fra stort til smått på snellefronten, må det også stilles langt høyere krav til komponenter og presisjon. På verdensbasis finnes det mange små produsenter som spesialiserer seg på dette snellemarkedet.

Spesielt har speedjiggfisket (pelagisk pilking i høy hastighet) i tropiske strøk satt fart på utviklingen. Her skal brutale predatorer som tunfisk, sverdfisk, og andre tungvektere temmes med små og følsomme stenger, hvor tommelen, bremsen og høy utveksling på snellen jobber konstant fra første nedslipp, til fisken er i båten.

I Norge har storsei, stortorsk og kveite fått disse «villfisk-rollene». Selv om teknikkene ikke er like, er fordelene ved å kombinere følsomme stenger og små sneller de samme.

Når vi lirker og lurer med en pilk eller en stor softbait, vil de små snellene og det gode grepet man får, være en stor fordel. Små sneller ruller også lettere, slik at mindre agn synker kjapt mot bunn, og om man vil slenge en jigg noen meter, blir det en enkel sak, siden spolene har så lav egenvekt.

Utveksling
Det første mange tenker om småsnellene, er at det må ta en evighet å sveive opp agnet fra dypet. Men siden utvekslingen har økt drastisk, og flere av modellene tar inn godt over 1m per sveivdrag, er ikke hastigheten lenger et problem.

Flere av snellene har også to utvekslinger. Dette øker prisen og ofte snellevolumet betraktelig, men gir en råsterk pumpefunksjon for dem som liker å ta det jevnt og rolig når fisk skal temmes.

Utvekslingene varierer stort, men de fleste ligger på mellom 5,8:1 og 6,4:1. De som kan gires ned, havner da oftest mellom 3,0:1 og 4,0:1, noe som reduserer inntaket med om lag 50 prosent. Selv er jeg ikke så opptatt av det lave giret, og registrerer da også at mange som investerer i dyre sneller med doble gir, sjelden bruker det.

Bremsen må duge
For tungt havfiske, er det verdt å betale litt ekstra for å få ei kvalitetssnelle med god brems. Den som hevder at brems ikke er så viktig, vet ikke hva han snakker om. Alle som driller mye storfisk i dypet i sterk strøm, eller har hatt en storkveite på kroken, vet at jevn brems er det viktigste der og da.

Bremseskivene kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan velge oss innstillingsmetode. Det finnes kun to varianter; stjernebrems og spakebrems. Hvilken av disse man velger, blir en smakssak.

Spakebremsen er senterjustert og er både sterk og rask å justere. Stjernebremsen er den idiotsikre, som bremser ned hoveddrevet. Det gir litt mer slitasje på sikt, men kvalitetsmerkene takler alt av norsk fisk med glans.

Siden dette fisket på mange vis er en tung variant av det populære vertikalfisket med små lavprofilsneller, er behovet for å ha sveiven på rett side, like viktig. Vi foretrekker produsenter som tilbyr valg av sveivside.Her er to minisneller med sveiv på hver side.
Siden dette fisket på mange vis er en tung variant av det populære vertikalfisket med små lavprofilsneller, er behovet for å ha sveiven på rett side, like viktig. Vi foretrekker produsenter som tilbyr valg av sveivside.Her er to minisneller med sveiv på hver side.

Valg av størrelse
På de gode snellene er det kun snøremengden som er den reelle begrensningen. Siden de fleste produsenter har sine egne størrelsesbegrep, får vi bruke snørekapasitet med, 0,35mm multifilament som mal i denne artikkelen. Dette er en klassisk allroundtykkelse, som er god på det meste.

To av verdens mest kjente «minisneller» er Daiwa Saltiga 2-Speed og Shimano Talica 2-Speed. Disse rommer fra ca. 300 m line i de minste størrelsene, og opp til 600–700 m i de største.

Sistnevnte er ikke lenger for «mini» å regne, men sammenlignet med klassiske sneller med samme snørekapasitet til dyphavsfiske, er de fortsatt vesentlig mindre og mer kompakte i bruk.

Bruker du virkelig tykk multifilament og skal ha en lang og tykk fortom inn på snella, eventuelt fisker på over 300 m, er det disse variantene man må vurdere.

Hvor og når?

Om vi ser bort fra fiske på ekstreme dyp, og arter som tunfisk og håkjerring, kan absolutt alle velge kompakt. Med bremsekraft på 8–15 kg på de minste, og nesten det dobbelte på de største, har de fleste nok brems.

Dermed er det i realiteten snørekapasitet som klassifiserer snellene som skal brukes. Vi har derfor laget tre klassiske størrelseskategorier basert på kapasitet, samt noen tips om hvor de kan fungere godt.

Snørekapasitet 200-300m / 0,20-0,30 mm snøre

Fiske på grunt vann til arter som verken står dypt eller har lange utras. Svært gode sneller for lett fiske med lette agn-, pilk- eller vertikalstenger.

Bruksområder: Generelt fjordfiske, torsk, sei, lyr og mindre kveite.

Snørekapasitet opptil 500m / 0,25-0,35 mm snøre

Kan brukes på det meste, unntatt havfiske på over 300 m. På lette flyndrestenger kan de bli litt tunge, men er det stjernebrems og enkel utveksling, er de så små at de fungerer på det meste.

Bruksområder: Den klassiske allrounderen, kan brukes overalt ned til om lag 350 m.

Snørekapasitet opptil 700m / 0,25-0,35 mm snøre

Nå begynner det å bli stort og tungt, spesielt med spakebrems og to gir. Vanskelig å få inn i hånda, og i mange tilfeller vil dette være sneller som erstatter de virkelig store og klumpete.

Bruksområder: Populære «lettvektere» på tungt havfiske i dypet etter arter som f.eks. brosme, lange, torsk, kveite og uer.

Utstyrsnivå – tre varianter

Shimano Torium 20 A HG.
Shimano Torium 20 A HG.

Enkle, sterke og rimelige

Disse snellene er de enkleste av disse tre. De har stjernebrems, én utveksling og selv om de er like sterke og tåler stor fisk, er de rimeligere og mer kompakte enn de andre. Liker du stjernebrems, er det ikke noe å lure på. Snellene slår de andre på pris versus effekt.

Prey Winder PLD 12.
Prey Winder PLD 12.

Robust med spakebrems

For dem som ikke liker stjernebrems og frikoblingsknapper, er spakebrems et must. Disse snellene kommer med én utveksling, og er for de aller fleste et godt utgangspunkt. Snellene er rimelig kompakte og prisen ofte svært god. Viktigst av alt, disse snellene er de sterkeste av alle. Færre deler, ekstremt god brems.

Bilde: Prey Winder PLD 12

Penn International 12 VISX.
Penn International 12 VISX.

Full pakke

For dem som vil ha det ypperste, og som ikke bryr seg nevneverdig om pris versus effekt, er dette snellene å gå for. Her får man dobbel utveksling og spakebrems, ofte i kombinasjon med produsentenes beste komponenter. Rått parti på havet.

Bilde: Penn International 12 VISX

Powered by Labrador CMS