Pålandsvind og bølger gir sjøørreten lett tilgang på føde. Den er også mindre sky når sjøen er urolig.

Slik lykkes du som sjøørret­fisker

Høysesongen for sjøørretfiske i sjøen er ikke langt unna! Hvordan lykkes du i strandkanten? Her er tipsene for deg som er nybegynner i fjæresteinene.
Søndag, 3. februar 2019 - 18:50

Begynnelsen av april og årets første tur. Drømmen var sol, svak sønnavind og sjøørret krusende rundt i oppvarmet vann i grunne viker, jaktende på mat. I stedet blir jeg møtt av det stikk motsatte; kaldt og overskyet med en steinhard nordavind som gjør det hele ufyselig langs stranda.

Ikke tegn til fisk i det kalde vannet. Jeg forflytter meg rundt en odde og får den iskalde vinden rett i fleisen. Med kun fluestang tilgjengelig gjøres et prøvende kast mot bølger som bryter mot en grunne, kun 10 meter ut. Flua har ikke før landet før det blinker i siden på en sølvblank sjøørret idet den angriper flua, helt i overflaten på en bølgetopp. Tilslaget sitter, en fin fisk på drøye kiloen er på land et par minutter seinere.


Drittvær er sjøørret­ vær. Fisk der det er pålandsvind.

Dette blir starten på en drømmedag. Det står tett med sjøørret, fråtsende i mat der bølgene slår inn mot grunner og skjær. Det er ikke behov for verken vading eller lange kast.

Episoden viser at en tilsynelatende svart dag, kan bli noe helt annet. Forutsatt at du vet å improvisere. Dagen etter er jeg tilbake på samme plassen, men nå er det fullstendig dødt. Hundrevis av kast uten et napp. Noen dager er jeg der igjen. Vinden har stilnet og sola varmer behagelig. Fortsatt like dødt.

Først etter litt speiding ses noen små vak inne i ei stor grunn vik. På kast nummer to kjennes et par napp i flua, men den sitter ikke. En rekeimitasjon får plass på fortommen. Like etter er dagens første sjøørret et faktum. Utover dagen blir det flere, alle på forholdsvis grunt vann i soloppvarmete viker.

Dagen etter er jeg tilbake på samme plassen, men nå er det fullstendig dødt. Hundrevis av kast uten et napp. Noen dager er jeg der igjen. Vinden har stilnet og sola varmer behagelig. Fortsatt like dødt.

Først etter litt speiding ses noen små vak inne i ei stor grunn vik. På kast nummer to kjennes et par napp i flua, men den sitter ikke. En rekeimitasjon får plass på fortommen. Like etter er dagens første sjøørret et faktum. utover dagen blir det flere, alle på forholdsvis grunt vann i soloppvarmete viker.


Artikkelforfatter med sjøørret på nærmere tre kg, tatt i en grunn vik soloppvarmet vik tidlig i april.

Overraskende nære land
Denne variasjonen og uberegneligheten gjør sjøørretfiske så utrolig fascinerende. Bud en er å ha snøret i vannet, dernest er det viktig at du evner å lese forholdene. For å bli en god sjøørretfisker må du være forberedt på dager hvor sjøen virker hel død.

På midten av 90-tallet ble jeg oppmerksom på et flott sjøørretfiske i Østersjøen og Trosa skjærgård, like sør for Stockholm. Dette ble starten på noen lærerike «vårsemestre». For å bli kjent med området leide jeg guide ved flere anledninger.

En erfaring var at sjøørreten går mye nærmere land enn du tror. Vi fisket fra båt, kjørte fra sted til sted og avfisket områdene nøye med sluk og/eller flue. Guiden kastet alltid opp i fjæresteinene, noe som ga resultater. Sjøørret på flere kilo kunne selv på dagtid streife innom ankeldypt vann! Etter den leksjonen har jeg søkt å unngå vading, om mulig, og konsentrert mye av fisket om de nærmeste meterne mot land. En del steder må du imidlertid i vadebuksa, eksempelvis i store grunnområder. Vader du da langt ut, kanskje 30 – 40 meter, legg også noen kast inn mot land.


Grunne soloppvarmede viker tiltrekker seg i vårmånedene sjøørret på næringssøk.

Ikke kresen
Enkelte dager biter sjøørreten på alt; sluk, kystwobbler eller flue – andre dager kan den være utrolig lunefull. Jeg er en allrounder som sportsfisker, men har erfart at når det gjelder fangsteffektivitet er fluestanga over- legen, spesielt de første ukene av sesongen. Da jakter sjøørreten på grunt vann nære land, og fluestanga har mer enn god nok rekkevidde.

Mange sverger til nattfiske og starter fiskeøkta først etter solnedgang når fisken trekker nærmere land og blir mindre sky. Men tidlig på sesongen, når sjøørreten søker mot soloppvarmete grunne, områder er dagfiske absolutt best!

Utover våren, med varmere vann, er det best på kvelden og natta. Men ingen regler uten unntak. Har du kun mulighet til å fiske på dagtid, så fisk på dagtid!


Rekeimitasjoner er en vinner tidlig på våren (øverst til høyre). Til venstre en fiskeimitasjon, Runars Deceiver. Nederst en Jiggy.

Tre flueess
Mitt fluearsenal etter sjøørreten i sjø begrenser seg til en fiskeimitasjon, en jiggy og en rekeimitasjon. Disse tre imitasjonene har forskjellige bruksområder og gange. I et variert fargeutvalg dekkes 99 prosent av mitt fiske.

Reka er et råskinn av en imitasjon og fungerer i de fleste tilfeller på grunt vann tidlig i sesongen. Et klart førstevalg. Når vannet er kaldt er det imitasjoner i oransje og rosa som er best. Etter hvert som vannet blir varmere kan de erstattes av noe mer naturtro farger.

Fiskeimitasjonene benyttes fortrinnsvis et stykke ut i sesongen, når jeg vet eller ser at sjøørreten jakter småfisk.

Jiggy er en enkel fiskeimitasjon, men med et conehead gullhode som gjør den framtung. Dette gir den en hoppende gange. Fiskes best med litt raske og varierte inntrekk.

Bruk for øvrig løkkeknute under fluefiske, en liten men viktig detalj, selv om den er mer knotete å knyte. Flua får et helt annet liv, i motsetning til om du fester flua med fast knute. Da blir den hengende livløs, stiv som en vaier.


En kystwobbler gir lange kast, samtidig som de kan brukes på grunt vann.

Sluk og kystwobbler
Sjøørretens føde består av småfisk, fjæremark, børstemark, tanglopper, reker og insekter etc. Slukene vi bru- ker søker å imitere byttedyrene. Ved slukfiske er forskjellige typer for silde- sluker mest aktuelt. Fordelen med sluk er lange kast, ulempen er at de lett går i bunn på grunt vann. Et bra alternativ er kystwobblere. De har tyngde nok til lange kast, men går høyere i vannet og er mer effektive på grunt vann.

Bruk gjerne en flue som opphenger, ofte tar fisken opphengeren framfor sluken. Benytt en glidende opphengerknute. Da sklir flua ned til sluken når fisken biter på opp- hengeren, og du unngår at sluken fester i bunnen.

Skitt «vårsemester» i strandsonen!

Respekter minstemålet

Minstemål for sjøørret i Sør-Norge er 35 cm, fra Nordland og nordover 30 cm (På den svenske vestkysten er minstemålet 45 cm).

Fisk under minstemålet skal settes ut igjen. I Norge er sjøørretfiske i sjøen tillatt hele året, i Sverige er sesongen begrenset til 1. april – 30. september. Vinter- støinger, mager fisk som har gytt om høsten, bør du også sette ut igjen, selv om den er over minstemålet. Den er uegnet som matfisk, men vil i løpet av våren og sommeren spise seg opp til en feit, fin sjøørret.


Drømmeføre. Mildt vårvær og feit fin sjøørret i Indre Oslofjord.

Temperaturen viktig

Temperaturen i sjøen og saltbalansen har stor innvirkning på sjø- ørretens bevegelsesmønster. Når vanntemperaturen synker under 6 – 7 grader vil den enten trekke ut på dypt vann, utenfor rekkevidde, eller inn mot elvene og brakkvannsområdene. Sistnevnte vil da oppholde seg i brakkvann gjennom hele vinteren, og langt ut på vårparten. Denne fisken går for det meste og roter nære bunn på jakt etter tanglopper og krepsdyr, men kommer det stimer med sild og brisling inn i området, kan den like gjerne jage høyt i vannet.

Med gradvis varmere vann utover våren søker sjøørret som har stått lenger ut og på dypere vann igjen inn i skjærgården. Det samme gjelder den ørreten som året før gikk opp i elvene for å gyte og som har overvintret i elva. De slipper seg ut i sjøen for å spise seg opp. Følgelig er store deler av sjøørretstammen i april og mai samlet i de indre delene av skjærgården hvor vannet er minst salt og blir først oppvarmet.

Her finner du sjøørreten

Tidlig på våren er ditt jaktområde brakkvannsområder og grunne områder langt inn i skjærgården. De beste plassene er områder med variert, såkalt leopardbunn, bestående av spredte steiner, tangbelter og åpne partier med sand og grus. Her finner sjøørreten kamuflasje og variert tilgang på byttedyr. Er det samtidig dypere vann i umiddelbar nærhet hvor sjøørreten kan finne skjul, ligger det meste til rette.

På vindfulle dager blandes vannlagene som får tilnærmet lik temperatur. Da er det gjerne plassene med pålandsvind som gjelder, særlig der bølgene slår inn over grunner og svaberg. Her blir byttedyrene virvlet opp fra tang og tare og sjøørreten, som føler seg trygg i det urolige vannet, kan fråtse i byttedyr som virvles rundt i bølgene.

Lenger ut på våren, når vannet gjennomgående er noe varmere, er odder og skjær som skaper strøm og bevegelse i vannet fiskeplasser du bør ha et våkent øye til. Også sund og små tidevannsstrømmer holder mye byttedyr – og jaktende sjøørret. På denne tiden er fisken tilnærmet altetende, det dreier seg om å vokse for å bli klar foran en ny tur i elva.

På forsiden nå