Annonse
Alpinsk dachsbracke.

Jakthundguide || Schweisshunder

Alpinsk dachsbracke

Er du på utkikk etter en spornøye kortdriver?

Publisert Sist oppdatert

Dette er den tredje og minste av schweisshundrasene. Det er en lavbeint, robust jakthund med tett pels og solide muskler, som har sin opprinnelse i Østerrike.

Kronprins Rudolf av Habsburg lot i 1881 og 1885 yrkesjegere ta med seg alpinske dachsbracker på jaktreiser til Tyrkia og Egypt.

I 1932 ble rasen klassifisert som den tredje schweisshundrasen av den ledende hundeorganisasjonen i Østerrike.

I Norge ble den første dachsbracken, tispen Pedrita, importert fra Østerrike i oktober 1995.

Rasen regnes som en kombihund på drev og spor, og er trolig dreverens forløper.

Det finnes en egen drevprøve for alpinsk dachsbracke, der den kan jage både hare, rev, rådyr og hjort. Helst med et klingende mål. 

Det hender også at den loser under ettersøksarbeidet, og kan ta stålos på hardt skadede dyr.

Best som spesialist?

I Tyskland og Østerrike blir dachsbracken ofte brukt som ettersøksspesialist, i Skandinavia fyller den hyppigst rollen som kombinasjonshund. 

Som spornøye kortdriver, egner den seg godt i små jaktområder.

Rasen skal ha tette dekkhår og tykk underull over hele kroppen, som gjør at den kan takle ulike værforhold under jakta. Ønsket farge er mørk hjorterød med eller uten sorte stikkelhår. Den kan også være sort med rødbrune tegninger.

Hva sier entusiasten?

Rudi Sønnervik har 17 års erfaring som instruktør på ettersøkskurs, og er engasjert i både kommunal og privat ettersøksring. Hjemme i Førde har han sin tredje dachsbracke, som brukes både til ettersøk og jakt.

– Jeg trener på drevjakten først, og bygger opp tilliten oss imellom. Så trener jeg ettersøk som lek, og så går det parallelt etter hvert, forklarer Sønnervik.

Den syv år gamle tispa får jakte alt som er lovlig i Norge.

– Vi jakter stort sett elg, hjort, rådyr, hare og rev. Dette er en komplett jakthund, med fin størrelse, som takler alle typer terreng. Men det viktigste for meg som jakter på Vestlandet, med små terreng, er at den er en kortdriver som gir seg etter 15-20 minutter. Under ettersøk er den likevel såpass pågående at den kan stoppe skadet vilt og holde det i los til jeg kommer fram, sier han.

– Hvordan klarer hunden å skille ettersøk fra jakt?

– Når den tar opp et spesifikt dyr, så holder den seg til det. Det hender det spretter opp rådyr overalt, uten at den bytter. Det gjelder både under ettersøk/spor og drevjakt, sier Sønnervik.

Sønnevik falt egentlig for måten den mer vanlige dachsen jakter på.

– Vi har jo ikke så lang tradisjon med hund på jakt her i vest, men så fikk jeg besøk av jegere fra Sørlandet med dachs. De skjøt tre hjort på 1 1/2 time, og da var jeg solgt. Etter litt research valgte jeg alpinsk dachsbracke. Det ble innertier og jeg vil aldri bytte rase, sier han.

– Hvordan er den i familien?

– Dette er en typisk jakthund, som må brukes. De månedene vi ikke er på jakt, trener vi også mye sosialisering, sier han.

Kort om rasen

Familievennlig: Rasen er en utpreget jakthund, men også en god familiehund.

Aktivitetsbehov: Trenger mye stimulering fysisk og mentalt. Rasen liker å trene spor.

Samarbeid: Samarbeider godt med fører, der relasjonen er basert på trygghet og tillit.

Helse: Regnes generelt som en sunn og frisk rase.

Registrerte valper i NKK

År Antall
202326
202214
20214
20200
201914

Powered by Labrador CMS