Klimaendringene kan ikke forklare vektnedgangen hos elgen i Sør-Norge. Mangel på sommerbeite av god kvalitet er en mer naturlig årsak.
Den langsiktige nedgangen i kondisjon og kalve produksjon hos elgen i store deler av SørNorge, kan ikke forklares ved klimaendringer, skriver Olav Hjeljord i denne artikkelen.Foto: Kjell-Erik Moseid
Ved siste årtusenskiftet kunne elgjegerne høste av bestander
med tettheter uten historisk sidestykke. Siden har vi sett en kraftig nedgang i
Sør- og Midt-Norge. Flere årsaker er foreslått: overbeite, klimaendring,
endret skogsdrift og forstyrrelse.
Østfold beholdt de gode slaktevektene på elgkalv lenger enn
nabofylkene vest for Oslofjorden, men nå er krakket en realitet også der.
Bestandsstørrelsen og dermed beiteuttaket, er kraftig redusert de seinere
årene, men vi ser likevel en samtidig og ved- varende kondisjonsnedgang i
stammen.
Elgen i Østfold er godt studert og derfor godt egnet til å
drøfte årsakene.
Langvarig kondisjonssvikt
Tilveksten i en elgbestand bestemmes av antall kuer, samt
antall kalv produsert per ku. Kalveproduksjonen henger igjen nært sammen med
kuenes kondisjon: Når det røyner på, reduseres investeringen i avkom, både i
vekt og antall. Stammens kondisjon vises derfor tydelig både i kalvevekter og antall
fødte kalver.
Kondisjonssvikten i kalvenes slaktevekt startet langs kysten
av Vestfold, Telemark og Agder for 40–50 år siden. I dag ses det i de fleste
elgstammene i Sør- og Midt-Norge, samt i Sverige og Finland.
I de sørlige delene av Vestfold og Telemark, falt
kalvevektene fra ca. 70 kg på 1970-tallet til ca. 50 kg i dag. Bestandene mot
svenskegrensen har klart seg best, men også her er en reduksjon på gang (Figur
1).
Østfold – lenge et av våre beste elgfylker
Bare et par mil skiller elgen på øst- og vestsiden av
Oslofjorden. Mens det på vestsiden er mye høybonitets skogsmark, er middels og
lav bonitet dominerende i Østfold. Likevel opprettholdt østfoldelgen lenge en
bedre kondisjon, høyere tetthet og langt bedre avkastning enn elgen i vest. En
forklaring kan være at bjørk – hovedbeitet på østsiden – tåler hard beiting
bedre enn rogn, som var viktig beite i vest.
Bestandsvekst, beiteskader og overbeite medførte en
reduksjonsavskyting i Østfold tidlig på 1980-tallet (Se figur 2). Østfold var
derfor lenge et skoleeksempel på hvordan en høytytende elgbestand kan
opprettholdes ved tidlig å avpasse bestanden til beitene.
Nå viser utviklingen at det ikke er så enkelt likevel: De
siste årene har brakt Østfold-elgen nær der man var før bestandsveksten startet
på 1960-tallet, uten at kondisjonen er bedret. (Se figur 2 og 3).
Bedre vinterbeiter har ikke hjulpet
En redusert bestand bør gi mindre beitepress. Dette
bekreftes av beitetakster fra Faun Naturforvaltning og Glommen Mjøsen Skog.
Beitepresset vinterstid på bjørkeskudd, som er hovedbeitet i Østfold, ble
betydelig redusert fra 2006 til 2022. Beitet på rogn holdt seg noe mer stabilt.
Beitetrykket er etter hvert undersøkt flere steder i Norge.
Med få unntak er elgens vinterbeite i busksjiktet redusert eller
stabilt over Sørlandet og Østlandet. Det er likevel paradoksalt: I de fleste
bestandene fortsetter nedgangen i kalvevektene og i kuenes kondisjon. Hvorfor?
Det er nødvendig også å se på beitekvaliteten resten av
året.
Søkte til blåbærlyng på sommeren
Det er sommerbeitene som gir grunnlag for vektøkning og
melkeproduksjon. Det er ingen mangel på ny, grønn plantevekst, men for elgen
teller kvaliteten, noe Østfold-elgen illustrerer godt:
De to somrene 1986 og 1987 – den første varm og tørr, den
andre kjølig og fuktig – ble radiomerkede elger fulgt nøye. På tross av mye
lauv på hogstflatene, trakk elgen overraskende nok fra juli og utover til
eldre, halvåpen skog for å beite bl.a. vier og blåbærlyng av god kvalitet.
Under sommerbeite utnytter elgen feltsjiktet mer, altså
planter på bakken. Plantene her kan utgjøre opp mot halvparten av beitet
totalt. Elgens sommerbeite i den eldre skogen i Østfold, gjaldt skog som ikke
tidligere var flatehogd. Nå er imidlertid det meste av denne skogen hogd. Den
nye skogen som har kommet opp er tettere, og med dårligere forhold for både
vier og blåbær. Halvskygge gir blåbærlyngen best beitekvalitet.
Spørsmålet er om endring fra gammel naturskog til en tettere
kulturskog har redusert viktige deler av elgens kvalitetsbeitet generelt for
Norge?
Har blåbærlyngen gått tilbake?
Når det gjelder utbredelsen av blåbærlyng, er bildet noe
uklart. Landskogtakseringen og Sveriges Riksskogtaksering registrerer begge
dekningsgrad av blåbærlyng. Resultatene spriker fra en økning på ca. 20 prosent
i Norge for perioden 2008 – 2021, til en reduksjon på 25–30 prosent i
Nord- og Midt-Sverige i perioden 1999 – 2017. Forskjellen overrasker, siden
bestandsskogbruket er nær enerådende i begge land.
Vi har uansett bare data fra de siste tiårene. Bestandsskogbruket
(flatehogst, planting, m.m.) bredte særlig om seg fra 50- og 60-tallet. Vi har
ikke data på utbredelsen av blåbærlyng før bestandsskogbruket tok til.
Hva med klimaendringene?
Elgens kondisjonssvikt har vært sterkest lengst sør, både i
Norge og Sverige. Mens kalvevektene i Østfold har gått ned med 15–20 kg på
10–12 år, er de lenger nord i Åsnes og Våler bare redusert med ca. 5 kg. I
Trysil og Tynset har det knapt vært nedgang.
Elgen er tilpasset et nordlig, kjølig klima. Det er rimelig
å anta at elg lenger sør er mer utsatt for økende varmestress. En undersøkelse
av sammenhengen mellom sommertemperatur og oksekalvenes vekt i Østfold i
perioden 1991-2022, er sånn sett av interesse.
En enkel analyse for mai, juni, juli og september viste at
det kun var junitemperaturen som hadde statistisk sikker betydning for vekten.
En tilsvarende analyse for samtlige fylker i Sør-Norge ga samme resultat: Jo
kaldere juni, desto høyere kalvevekt.
Det er velkjent at temperaturen på forsommeren er viktig,
men det er interessant at kun en enkelt måned slo ut for hele Sør-Norge. I
motsetning til hva man skulle tro, var det ingen effekt av nedbør, selv om
ekstrem tørke nok kan gi utslag. I andre undersøkelser har sommernedbør vist å
gi en viss effekt, men fortsatt bare en tredjedel av temperatureffekten.
Hvorfor denne kraftige effekten av været i juni?
Kald juni gir godt beite
I juni dier kalven og er helt avhengig av kuas
melkeproduksjon. Den igjen avhenger av kuas kroppsreserver fra forrige høst –
altså hvor hard vinteren har vært – men enda mer av junitemperaturens direkte
og indirekte effekt:
I tidlig vekstfase har planter mer lettfordøyelig energi og
mindre «antibeitestoffer». Er juni varm, blir den tidlige vekstfasen med godt
beite tilsvarende kort.
Høy temperatur kan også påvirke melkeproduksjonen direkte.
Denne øker kroppens varmeproduksjon, og ved høy temperatur sliter kua med å bli
kvitt overskuddsvarmen. Studier av bl.a. melkekyr har vist at høy temperatur
kan tvinge dem til å sette ned melkeproduksjonen, selv ved god næringstilgang.
Vi ser en sikker effekt på kalveproduksjonen året etter: En
varm juni gir lavere kuvekt og dårligere kondisjon første høst, noe som igjen
gir færre ovulerte egg og færre kalver født neste vår.
Kun de fem-seks siste årene
Tar vi utgangspunkt i juni som den kritiske måneden, har
temperaturtrenden knapt vært stigende – ikke før de aller siste årene (Se figur
3). Det har heller ikke vært en generell stigning i de øvrige sommermånedene.
Den langsiktige nedgangen kan derfor ikke forklares med
klimaendring. Den tidlige kraftige nedgangen i Vestfold, sammenlignet med
stabile vekter i Østfold, avkrefter også dette, siden de ligger svært nær
hverandre.
Vi må like vel ta med at økningen i junitemperaturen de
siste fem-seks årene kan ha bidratt til å forsterke vektnedgangen for denne
perioden (Se figur 3).
Gir små kuer små kalver?
Fellingsstatistikk tyder på at elgbestanden først nådde
størst tett- het over de vestlige regionene av Østlandet. Denne første kondisjonssvikten
skyldtes at overbeitet inntraff først her (Se figur 4).
Men siden det er lenge siden bestandstoppen, burde man
forvente at redusert tetthet nå ga en positiv effekt. Dette har altså ikke
skjedd.
Selv om det varierer, får små elgkuer gjerne små kalver. Ved
en lang, nedadgående trend, følger gjerne åringvektene etter. (I perioder hvor
det ikke er en slik trend, er det derimot ingen sammenheng mellom kalvevekter
og åringsvekter neste høst. Det skyldes bla. at varierende vær visker ut
effekten av kalvevektene.)
Kommer raskt i kondisjon
Når vektene for kalv og åring går ned samtidig, skyldes
dette bare delvis at kalven «overfører» sin vekt til åringen, men heller at de
begge påvirkes av dårlige beiter. Bedring i beitene bør derfor raskt gi kuer i
god kondisjon.
I tillegg er elgen den eneste av de store hjortedyrene som
føder flere kalver. Det er en tilpasning til raskt å kunne reagere på bedre
beiter etter tidlige tiders skogbranner, noe som også gir bonus ved flatehogst
og økt lauvoppslag.
Elgen er dermed en art som raskt reduserer antall kalver ved
dårlige beiteforhold, og ditto rask økning ved bedring i beitet.
Behov for mer kunnskap
Selv om vi mangler gode data, tyder denne gjennomgangen på
at manglende kvalitetsbeite sommerstid er årsaken til elgens
kondisjonsproblemer i Østfold. Det er ikke umulig at det samme gjelder for
store deler av Skandinavia og Finland, hvor det har vært en tilsvarende
utvikling.
Foreløpig kan vi bare spekulere over årsaken(e) til mangel
på kvalitetsbeite: Har den store elgstammen vi har holdt over tid, utarmet
skogens tilgang på fôr av høy kvalitet? Eller er det dagens skogbruk som har
gjort beitet mindre elgvennlig?
En lengre utgave av denne artikkelen har tidligere vært
publisert i fagbladet Hjorteviltet.
Kilder:
Wam og Hjeljord 2023. Nye betraktninger om elg og kondisjon. Hjorteviltet 2023.
Histøl og Hjeljord 1995. Sør-norske elgbeiter, kvalitet og bæreevne. IBN – Viltrapport 1.
Meland m.fl. 2019. Elgbeitetaksering i Østfold 2019. Faun Naturforvaltning, R 22.
Solberg, m.fl. 2022. Hjortevilt 1991-2021. NINA Rapport 2141.
Wam og Hjeljord, 2010. Moose summer and winter diets along a large scale gradient of forage availability in southern Norway. Eur. J. Wildl. Res. 56.
Bø og Hjeljord 1991. Do continental moose ranges improve during cloudy summers? Can. J. Zool. 69.
Hjeljord m.fl. 1990. Choice of feeding sites by moose during summer, the influence of forest structure and plant phenology. Holart. Ecol. 13.
Skogdata 2023. Riksskogtaxeringen, SLU.
Storaunet og Rolstad 2020. Naturskog i Norge. NIBIO Rapport, 6 (44).
Seklima, Stasjon NMBU
Lund 2008. Elgen og beitene i Trysil. Hjorteviltet.
Solberg m.fl. 1999. Dynamics of a harvested moose population in a variable environment. J. of Anim. Ecol. 68.
Herfindal m.fl. 2006. Environmental phenology and geographical gradients in moose
Ruprecht m. fl. 2016. Reproduction in moose at their southern range limit. J.of Anim. Ecol. 97.
16. Speak and Kròl 2010. Maximal heat dissipation capacity and hyperthermia risk: neglected key factors in the ecology of endotherms. J. of Anim. Ecol.
Monteith m.fl. 2015. Effects of climate and plant phenologyon on recruitment of moose at the southern extent of their range. Oecologia 178.
Wam m.fl. 2022. Erfaringer fra Norge og Sverige. Hva er et godt elgbeite? Hjorteviltet 2022.
Hoy m. fl. 2017. Climate warming is associated with smaller body size and shorter lifespans in moose near their southern range. Global Change Biology, 24.
Over hele Norge er veier, landbruk og mikro- og minikraftverk bygget ut i vernede elver. Nå skal forskere i Norsk institutt for naturforskning (Nina) kartlegge hvor store inngrep som er gjort og hvilke naturverdier som er igjen i de vernede vassdragene.
Karleggingen gjøres på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE ).
– Det er få vassdrag i Norge som ikke er bygget ut til kraftproduksjon, så de som er igjen representerer viktige verdier for samfunnet, sier prosjektleder Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning, til Ninas egne nettsider.
Det er over 50 år siden 390 vassdrag først ble vernet for å unngå at de ble bygget ut til vannkraftproduksjon. Hensikten var å beskytte naturverdier og andre verdier som kulturminner og friluftsinteresser i og langs elvene.
Nå er blåtungevirus påvist i Østfold. Det er første gang blåtunge er påvist utenfor Agder og Rogaland. Viruset kan spre seg til hjortevilt.
De to aktuelle saueholdene er i Sarpsborg og Fredrikstad. og ble påvist fredag, opplyser Veterinærinstituttet.
I alt er det nå påvist blåtunge i 33 besetninger, sju av dem er storfe. Majoriteten av de rammede holder til i Lindesnes i Agder, skriver avisa Nationen.
Mattilsynet antar at det er høyere risiko for blåtunge i et stort område sør i landet. Sonen strekker seg langs kysten fra svenskegrensen til Haugesund. Den dekker også store deler av det sentrale Østlandet, så langt nord som Elverum.
Blåtunge er en virussykdom hos drøvtyggere og hjortedyr. Sykdommen har ikke vært registrert i Norge siden 2009, før den ble påvist i forrige uke.
Ettersom Norge har lite import av dyr, antar Veterinærinstituttet at sykdommen har spredt seg fra Danmark til Norge med sviknott, som er kommet med vinden. Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr.
Sykdommen har ikke vært registrert i Norge siden 2009, før den ble påvist på nytt for noen uker siden. For sau kan dødeligheten være så høy som 30 prosent. Syke dyr blir ofte avlivet av dyrevernmessige hensyn, ifølge Veterinærinstituttet.
En mannlig jeger i 70-årene ble lørdag meldt savnet av jaktlaget sitt i Gildeskål i Nordland. Etter en kort leteaksjon ble han funnet omkommet.
Politiet ble varslet av mannens jaktlag klokken 13.30.
– Det ble sendt redningshelikopter fra Bodø, en hundefører fra politiet, en droneoperatør fra politiet og mannskaper fra Røde Kors og Norske Redningshunder til stedet, skriver politiet i en melding på politiet.no.
Klokken 14.20 ble mannen funnet omkommet av mannskapet på redningshelikopteret. Pårørende er varslet og blir ivaretatt av kriseteamet. Det er ikke mistanke om at det har skjedd noe straffbart, men politiet gjør rutinemessige undersøkelser på stedet og oppretter sak.
En skadet jeger i 50-årene er fraktet ned fra fjellet Hovdunga i Aurland i Vestland fylke med luftambulanse.
Vest politidistrikt skriver på politiloggen natt til lørdag at de klokken 1.19 fikk meldingen om at en jeger i et jaktlag på Hovdunga i Aurland hadde skadet seg og blødde fra et sår i hodet.
Ifølge opplysningene var mannen noe desorientert, og helsepersonell ønsket derfor at han skulle hentes ned fra fjellet for nærmere undersøkelser.
Det var lett snødrev i området og ikke flyvær verken for luftambulanse eller redningshelikopter på meldetidspunktet. Derfor ble mannskaper fra Røde Kors sendt opp til hytta.
Lørdag morgen melder politiet at mannskapene fra Røde Kors kom fram til hytta klokken 5.30, og at et helikopter fra luftambulansen ankom stedet klokken 6.02 og kort tid senere lettet med den skadede om bord.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.