Annonse

Bok || Den nye fisken

Om lakselus og oppdrettsbaroner

Lakselus koster oppdrettsnæringen årlig mellom fem og ti milliarder. Lusebekjempelse har blitt en næring i næringen. Men hva koster lakselusa våre villaksstammer?

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Spørsmålet er vanskelig å tallfeste. Det vi kan konstatere, er at 2021 sesongen i lakseelvene våre ble den dårligste i nyere tid, med en samlet fangst på knapt 86 000 laks, i skarp kontrast til resultatene fra merdkanten.

Lakseoppdretterne, landets nest største eksportnæring, kun slått av olje og gassproduksjonen, fosser inn til et nytt jubelår. Den blå åkeren, vår felles allmenning, fortsetter å skape eventyrlige formuer.

Er du i tvil om det er noen sammenhenger her, anbefales nylig utkomne «Den nye fisken». Boken er ført i penn av Kjetil Østli og Simen Sætre, begge med stjernestatus blant landets gravende journalister.

Bokanmeldelse: «Ville greier»

Forfatterne har grav dypt og lenge. Resultatet har blitt et strålende stykke sakprosa, stinn av ugjendrivelige fakta om massedød av laks, krigen mot lakselusa – med tonnevis av giftige kjemikalier som våpen – rømningsproblemene, bruken av rensefisk, manglende dyrevelferd, til enorm fortjeneste for et fåtall laksebaroner. For å nevne det viktigste.

Duoen spenner opp det store lerretet og maler systematisk gjennom oppdrettsnæringens historie, tilbake til famlende, men risikovillige pionerer på 70-tallet, til lakselusas jakt på en vert, som fra lusas perspektiv er å anse som dobbel Lotto-gevinst.Teksten er medrivende og spennende, uten at det går på bekostning av bokas alvor.

I et dyrevelferdsperspektiv er kapitlet om hvordan leppefisken (spiser lakselus) ble en slave, døpt om til rensefisk, og vervet som soldat og superhelt i laksemerdene, alt annet enn lystig lesning.

Bokanmeldelse: «Laks og laksefiske på Sørlandet»

Den nye fisken – om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Skrevet av: Kjetil Østli og Simen Sætre
Forlag: Spartacus forlag
Sider: 426 sider

70 av bokas drøyt 400 sider er viet kildereferanser. Det oppleves noe overveldende, men ingen skal kunne anklage Harvest-redaktør Østli og Simen Sætre, tidligere journalist i Morgenbladet, for manglende dokumentasjon i historien de bringer til torgs.

Dokumentasjon av de tette båndene mellom statlige instanser, forskning og oppdrettsnæringa, effektiv hersketeknikk på grensen til karakterdrap av røster som framstår som trusler for virksomheten, er bokas beste passasjer – og selve intrigen.

Både Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning og Torbjørn Forseth i NINA, har fått kjenne på trykket når varsellampene begynner å lyse i oppdrettsnæringens organisasjoner og lobbyapparat – etter å ha påpekt de trusler millioner av laks i bur representerer for villaksen.

Har oppdrettsnæringen fått orden på samfunnskontrakten? Nei. De får fortsatt benytte den naturressursen som våre fjorder og skjærgård representerer til å dyrke laks.

Bokanmeldelse: «Fanget av naturen»

Uten å bli avkrevd den grunnrenta som oljeselskap må ut med til staten for å få lov til å pumpe opp olje. Havbunnen tilhører folket.

Årsaken til at lakseoppdretterne blir mangemillionærer, noen også milliardærer, er ikke at de er smartere eller jobber hardere enn alle andre. Nei, det er fordi vi gir dem grunnrenten, skriver forfatterne. Og det er ikke småpenger vi snakker om. Over 20 milliarder årlig.

Den nye fisken er kanskje ingen opplagt julegave til et familiemedlem sysselsatt i oppdrettsnæringen. Men kunnskapspåfyll er aldri feil.

Les intervju med forfatterne her.

Powered by Labrador CMS