Annonse
Jaktcockeren er en liten og effektiv støtende fuglehund.

Jakthundguide || Spanielrasene

Jaktcocker

Den lille hunden med den store jaktlysten.

Publisert Sist oppdatert

Cocker spaniel var den første av spanielrasene som fikk sin egen standard, og status som rase, i The Kennel Klub i 1882. I Norge ble spaniels brukt på jaktanleggsprøver på 1960-tallet (og som tidligere nevnt på jaktprøver fra 1990).

Fram til da hadde spesielt cockeren blitt brukt som selskapshund og turkamerat. Etter hvert kom flere hunder seg ut på jakt etter skogsfugl og vannfugl, stilte som ettersøkshunder etter skadet hjortevilt, og deltok på sporprøver og lydighetsprøver.

Lyst og læring

Jaktcockeren var i starten ikke så tallrik som jaktspringeren, men hevder seg nå vel så godt på jaktprøver. Jaktcockeren har stor jaktlyst kombinert med høy dressurbarhet og veldig gode apporteringsanlegg.

Jaktvarianten er lettere i kroppen enn standardvarianten, har ørefestet høyere på hodet, den har også et noe smalere snuteparti og mindre pels. Jakt- og standardvarianten registreres i samme stambok, men holdes atskilt i praktisk avl.

Trykkoker

Cockeren er spesielt godt egnet for trykkende fugl, som rugde. Feltarbeidet foregår i et 20 meters belte på hver side av jegeren. Skifter jegeren retning, skal hunden følge etter. Spanielen skal kaste seg inn i kjerr, kratt, kriker og kroker i terrenget. 

Her trenger du ikke så stort terreng, og du kan jakte alene med hunden. Selve feltarbeidet kan virke nokså virrete, da hunden søker i propellfart.

Mange jaktcockere henter også premier på agilitybanen, og er høyt skattet som narkotika- og bombehunder hos politi- og tolletaten. Derimot er cockeren ikke så godt egnet som vakthund.

Fargepryd

I Storbritannia har man satt pris på jaktcockeren i uminnelige tider, og norske oppdrettere søker fortsatt avlsmateriale både i Storbritannia, Danmark og Sverige.

Pelsen på jaktcockeren er relativt kort og silkeaktig, og kommer i flere fargevarianter, som ensfarget, tofarget, tricolor eller roan (skimmel).

Hva sier entusiasten?

Katrine Andreassen er medlem i jaktutvalget i Norsk Spaniel Klub, avdeling Oslo og Akershus, og driver et lite oppdrett av jaktcocker.

– Jeg fikk min første jaktcocker i 2009, og har i dag en norsk, en svensk og en dansk tispe hjemme. Disse støkker alt av småvilt, enten det er fugl eller hare, men de er også trent til å sitte stille og vente som apportører på duejakt. Det er viktig at de har høy jaktlyst, men lav jage- og forfølgelseslyst. Mine hunder jobber like godt før og etter skudd, sier hun.

Hun mener cockeren egner seg godt til terreng med mye busker og kratt.

– Hunden skal jobbe såpass raskt at fuglen velger å trykke i stedet for å løpe, for deretter å støtes opp av hunden. Vi vet jo at orrfugl og tiur springer ganske fort, påpeker Andreassen.

Solid utdannelse

Alle disse kravene betyr at dagene går med til trening.

– Vi trener mye apportering. Det er viktig å lære hunden å apportere før du lærer den å jage, så den ikke velger ny vitring i terrenget framfor å hente felt fugl, sier hun.

– Hva blir folk mest overrasket over ved rasen?

– Jeg tror ikke folk ser for seg at rasen kan brukes til så mye forskjellig. Men så blir mange også overrasket over hvor mye disse hundene krever. De må få både fysisk og mental trening, og de lærer feil like raskt som de lærer rett. Det stiller høye krav til deg som eier, sier hun.

Knytter bånd

Derfor er det viktig å starte treningen med samarbeid.

– Ikke la hunden tro at den fikser jakta selv. Gi den følelsen av at den trenger deg for å få hentet fuglen. Tren på kontakt, innkalling, apport og selvbeherskelse. La hunden be om lov til utføre oppgaver. Den skal ta en avsjekk med deg for å få tilgang til godene, sier hun.

Jaktcockeren kommer i flere farger.

Kort om rasen

Familievennlig: En sosial og tilgjengelig hund. Jaktcockeren er glad i å være sammen med flokken sin, og trives ikke alene i en hundegård. En god familiehund når den får tilfredsstilt sine fysiske og mentale behov.

Aktivitetsbehov: Jaktcockeren er skapt for arbeid, og må få oppgaver for å trives.

Samarbeid: Rasen har samarbeid som sitt varemerke, men kan være noe mer sta enn jaktspringeren.

Helse: Rasen som helhet har noen arvelige sykdommer, som øyelidelser, HD og arvelig nyresvikt. Noe problemer med hud, hårlag og ører, men ifølge raserådet for jaktcocker er dette hyppigere hos standardvarianten. Leddproblemer og patellaluksasjon forekommer.

Registrerte valper hos NKK

År Antall
2023704
2022777
2021848
2020651
2019490

Powered by Labrador CMS