Nova scotia duck tolling retriever er en liten retriever. Den skal også jobbe før skuddet, med såkalt «tolling». Det vil si å lokke viltet inn på skuddhold.Foto: Alexander Schindler
Se for deg vidstrakte myrlandskap i Essex i England.
Her står en fordums jeger med hund. Husk at tidligere børser ikke var på langt
nær like effektive jaktvåpen som i dag.
Røde Mikkel har allerede utviklet sine
evner for å lokke inn ender på nært hold med sin lekende hale i sivet. Kunne en
hund gjøre det samme?
Det er dette som er det historiske bakteppet for bruken
av såkalte decoy dogs, brukt blant annet i England og Nederland.
Kort fortalt skulle hunden lokke andeog gåsefugler inn på
skuddhold, eller i stadig trangere «gater» av nett, helt til de var fanget.
Forfatter David Hancock skriver i sin bok Gundogs at det
slett ikke er usannsynlig at briter på jakt etter et bedre liv over
dammen, tok med seg slike hunder for å sikre matauken, og at det må vurderes om
det er dette som er det egentlige opphavet til rasen nova scotia duck tolling
retriever.
Retrieverklubben opplyser at opphavet også kan være en liten
chesapeake bay retriever, blandet med en golden og en brun spanieltype. Også
flat og labrador nevnes som mulige stamfedre.
Uavhengig av tilblivelseshistorie, satte kanadiernes
nasjonalhund sine labber på norsk jord for første gang i 1986, få år etter at
rasen ble internasjonalt anerkjent av FCI.
– Skal du dirigere en toller, må du få hunden til å forstå at det lønner seg å samarbeide.
Jannicke Réne Sørensen
Hva sier entusiasten?
– En toller skal lokke til seg fuglen, akkurat slik som
reven kan. Den løper langs vannkanten i en form for lek, med mye hopp og
sprett. Det gjør fuglene nysgjerrige, og de trekker inn mot land.
Slik forklarer Jannicke Réne Sørensen begrepet tolling, som
utgjør en så sentral del av rasenavnet til den minste av retrieverne. Selv har
hun holdt på med nova scotia duck tolling retriever i 14 år, og representerer
rasen jevnlig på jaktprøver i AK-klassen.
– Skal du dirigere en toller, må du få hunden til å forstå
at det lønner seg å samarbeide. Stort sett løser rasen oppgaver på egen hånd,
og får slik belønningen sin uansett, sier hun.
Hun understreker også at rasen liker å jobbe, og både trives
med og krever jevnlig mental trening. Enkelte gjør det godt som bandhunder på
storviltjakt. Flere tollere brukes også med hell som redningshunder eller av
politi og tollvesen.
En toller trives godt i vannet, en nyttig egenskap når du skal bruke en nova scotia duck tolling retriever til jakt.Foto: Alexander Schindler
Kort om rasen
Familievennlig: Beskrives som en flott familiehund,
forutsatt at hunden får tilstrekkelig mental stimuli.
Aktivitetsbehov: En arbeidsom hund, som ikke er
fornøyd med å gå rundt kvartalet uke etter uke. Krever over middels aktivitet,
både fysisk og i topplokket. Nosework, agility og brukshundtrening er gode
alternativer til jakttrening. Ikke en typisk trekkhund til snørekjøring.
Samarbeid: Tolleren kan godt få kos, men legger seg
gjerne på sitt eget sted når den er lei. Under arbeid kan den tidvis være litt
i overkant selvstendig f.eks. ved dirigering. Under et feltsøk er
selvstendigheten dog ofte et gode.
Helse: Tolleren er i det store og det hele en ganske
frisk rase, skriver raserådet i sin avlsstrategi. Ved siden av vanlig overvåking
for HD og AD (hofte- og albueleddsdysplasi), har om lag fem prosent av tollerne
noen autoimmune sykdommer som leddbetennelse og hjernehinnebetennelse. Også allergi, Addisonsykdom og
hypotyreose forekommer. Enkelte tollere ser ut til å ha genetiske arvede
atferdsproblemer.
Registrerte valper i Norge*
År
Antall
2022
275
2021
260
2020
245
2019
145
2018
221
* tabellen tar ikke høyde for hunder som importeres fra utlandet, og skiller ikke mellom de ulike linjene.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.
