Retrieverguiden
Nova scotia duck tolling retreiver
Den lure, lille apportøren.
Se for deg vidstrakte myrlandskap i Essex i England. Her står en fordums jeger med hund. Husk at tidligere børser ikke var på langt nær like effektive jaktvåpen som i dag.
Røde Mikkel har allerede utviklet sine evner for å lokke inn ender på nært hold med sin lekende hale i sivet. Kunne en hund gjøre det samme?
Det er dette som er det historiske bakteppet for bruken av såkalte decoy dogs, brukt blant annet i England og Nederland.
Kort fortalt skulle hunden lokke andeog gåsefugler inn på skuddhold, eller i stadig trangere «gater» av nett, helt til de var fanget.
Forfatter David Hancock skriver i sin bok Gundogs at det slett ikke er usannsynlig at briter på jakt etter et bedre liv over dammen, tok med seg slike hunder for å sikre matauken, og at det må vurderes om det er dette som er det egentlige opphavet til rasen nova scotia duck tolling retriever.
Retrieverklubben opplyser at opphavet også kan være en liten chesapeake bay retriever, blandet med en golden og en brun spanieltype. Også flat og labrador nevnes som mulige stamfedre.
Uavhengig av tilblivelseshistorie, satte kanadiernes nasjonalhund sine labber på norsk jord for første gang i 1986, få år etter at rasen ble internasjonalt anerkjent av FCI.
– Skal du dirigere en toller, må du få hunden til å forstå at det lønner seg å samarbeide.
Jannicke Réne Sørensen
Hva sier entusiasten?
– En toller skal lokke til seg fuglen, akkurat slik som reven kan. Den løper langs vannkanten i en form for lek, med mye hopp og sprett. Det gjør fuglene nysgjerrige, og de trekker inn mot land.
Slik forklarer Jannicke Réne Sørensen begrepet tolling, som utgjør en så sentral del av rasenavnet til den minste av retrieverne. Selv har hun holdt på med nova scotia duck tolling retriever i 14 år, og representerer rasen jevnlig på jaktprøver i AK-klassen.
– Skal du dirigere en toller, må du få hunden til å forstå at det lønner seg å samarbeide. Stort sett løser rasen oppgaver på egen hånd, og får slik belønningen sin uansett, sier hun.
Hun understreker også at rasen liker å jobbe, og både trives med og krever jevnlig mental trening. Enkelte gjør det godt som bandhunder på storviltjakt. Flere tollere brukes også med hell som redningshunder eller av politi og tollvesen.
Kort om rasen
Familievennlig: Beskrives som en flott familiehund, forutsatt at hunden får tilstrekkelig mental stimuli.
Aktivitetsbehov: En arbeidsom hund, som ikke er fornøyd med å gå rundt kvartalet uke etter uke. Krever over middels aktivitet, både fysisk og i topplokket. Nosework, agility og brukshundtrening er gode alternativer til jakttrening. Ikke en typisk trekkhund til snørekjøring.
Samarbeid: Tolleren kan godt få kos, men legger seg gjerne på sitt eget sted når den er lei. Under arbeid kan den tidvis være litt i overkant selvstendig f.eks. ved dirigering. Under et feltsøk er selvstendigheten dog ofte et gode.
Helse: Tolleren er i det store og det hele en ganske frisk rase, skriver raserådet i sin avlsstrategi. Ved siden av vanlig overvåking for HD og AD (hofte- og albueleddsdysplasi), har om lag fem prosent av tollerne noen autoimmune sykdommer som leddbetennelse og hjernehinnebetennelse. Også allergi, Addisonsykdom og hypotyreose forekommer. Enkelte tollere ser ut til å ha genetiske arvede atferdsproblemer.
Registrerte valper i Norge*
| År | Antall |
| 2022 | 275 |
| 2021 | 260 |
| 2020 | 245 |
| 2019 | 145 |
| 2018 | 221 |
* tabellen tar ikke høyde for hunder som importeres fra utlandet, og skiller ikke mellom de ulike linjene.
