Annonse
Her er Ingebjørg Folkedal ute på jakt.

Reportasje || Granvin i Vestland

Hjortekoordinatoren

Jaktleder Ingebjørg Folkedal (36) fra Granvin i Vestland fylke er klar i sin tale: – Samarbeid på tvers er nøkkelen for å lykkes i den lokale hjorteforvaltningen.

Publisert Sist oppdatert

– Som grunneiere har vi jaktrett, men også forvaltningsplikt, fastslår storviltjeger og grunneier Ingebjørg Folkedal. Hun er leder for Granvin hjorteviltvald i Voss herad i Vestland, et vald som teller 138 000 dekar med 188 hjorteløyver og seks elgløyver. 

Tidlig på 2000-tallet ble de sju hjortevaldene i den gang Granvin herad slått sammen til ett storvald med felles kvote og bestandsplan. Inspirasjonskilde var viltforvaltningskonsulent Arve Aarhus. Sammenslåingen ble en suksess. 

Den gang var organisering i storvald nytt tankegods, så storvaldlederen ble seinere invitert rundt om til andre hjortevald på Vestlandet for å fortelle om de positive erfaringene fra Granvin. 

Ingebjørg framhever at suksessfaktoren deres har vært å ha én representant i storvaldstyret fra hvert av de gamle hjortevaldene (jaktområdene).

Må tenke stort

– Det er avgjørende å ha geografisk spredning på medlemmene i valdstyret. Hos oss her på Seim er det for eksempel mye hjort tidlig i jakta, mens eksempelvis jaktfelt i Kvanndal har mye hjort seint i jakta. 

Da kan ikke vi på Seim sitte og bestemme alt, framholder dama som i tillegg er jaktleder på Seim jaktfelt. Granvin hjorteviltvald er også del av Hardanger og Voss bestandsplanområde, der det samarbeides på tvers av flere vald.

 – Hjorten beveger seg over et relativt stort område. Samarbeid og oversikt på tvers av valdene er derfor viktig for at bestanden kan forvaltes på best mulig måte ut fra tilgjengelig informasjon. 

Når Jakt & Fiske besøker Granvin hjorteviltvald tidlig i oktober (2023) er det allerede felt 79 hjort og tre elger. På Nesheimsdeltaet i Øvre Granvin, har en spissbukk gått i bakken på Nesheim jaktfelt – nabofeltet til Seim. Bukken viser seg seinere å veie solide 57 kilo.

Her ligger en stolt Ingebjørg på bakken med spissbukken.
En spissbukk på solide 57 kilo felles på Nesheimsdeltaet i Øvre Granvin. – Det er mange som anslår vekta på felte dyr. Det holder ikke. Slaktet må veies på vekt, understreker Ingebjørg.

Utvidet jakttid

– Det er mange som nøyer seg med å anslå vekta på felte dyr. Det holder ikke. Alt slakt må veies på vekt slik at tallmaterialet kan brukes i forvaltningssammenheng seinere, understreker Ingebjørg. 

Som ledd i å bekjempe skrantesyken (CWD), har 22 kommuner rundt Hardangervidda fått utvidet jakttid (15.08–31.01) på hjort og elg – deriblant Voss – denne høsten. Ingebjørg påpeker at det er opp til hvert enkelt jaktfelt å avgjøre om de vil benytte seg av den utvidede jakttiden.

– På Seim holder vi på 1. september som jaktstart fordi vi har få dyr på innmark så tidlig i sesongen, men første jakthelg arrangerer vi store drev med ti-tolv jegere. 

Jobben som valdleder starter imidlertid lenge før jaktstart: Ingebjørg sender ut all nødvendig informasjon til jaktområdene, som tildelingen av hjorteløyver, ettersøksavtalen med Hardanger og Voss ettersøkslag og CWD-veiledning.

Her er ekteparet Esben Varberg og Ingebjørg Folkedal ute på hjortejakt med sin svensk hvite elghund Bessie.
Ekteparet Esben Varberg og Ingebjørg Folkedal på hjortejakt i Seims- dalen med sin godkjente ettersøkshund Bessie, en svensk hvit elghund. Esben er for øvrig ettersøksjeger for Hardanger og Voss ettersøkslag.

Det er mange som nøyer seg med å anslå vekta på felte dyr. Det holder ikke. Alt slakt må veies på vekt slik at tallmaterialet kan brukes i forvaltningssammenheng seinere.

Tildeler frie løyver

Utover i jaktsesongen holder hun seg nøye oppdatert; mottar rapporter om sett hjort og felt hjort fra jaktfeltene, og melder videre til styret i valdet.

– Å samarbeide tett innad i valdet og tildele frie løyver til jaktområdene og jaktfeltene, er viktig for at innrapporteringen av observert og felt hjort skal bli riktig. 

Det gir rom for å «gjøre feil», slik at det ikke er hogd i stein hvilken type dyr som ramler, sier Ingebjørg og legger til at valdet fikk økt hjortekvoten med hele 50 løyver foran 2022-jaktsesongen.

 – Det er i tillegg kvotefri kalveavskytning, men for oss har dette liten betydning da vi ikke makter å fylle kvoten etter den kraftige økningen i antall løyver. Å være valdleder betyr også å være tilgjengelig på telefon. Mobilen til Ingebjørg ringer: En jeger har felt et skralt dyr.

Viktig med nok storbukk

– Skal dyret telle med på kvoten? undrer mobilstemmen.

– Nei, det er det viltforvalter i Voss herad som må avgjøre, svarer hun og henviser videre. Ingebjørg uttrykker bekymring over at slaktevektene på hjorten i valdet går ned. Det er vanskelig å vite den eksakte årsaken til vektnedgangen.

– Forklaringen kan være noen harde vintrer, at det er skutt feil dyr eller at det er for mye hjort, noe som gir kamp om beiteressursen. Det viktigste er likevel at vi har nok storbukk igjen i skogen etter jakta. Slik vil kollene komme tidligere i brunst og vi unngår problemet med seint fødte kalver.

 – Er det en tøff jobb å styre hjortejegerne i Granvin?

– Nei, ikke når alt går greit. I 2022 var det imidlertid nytt for året med utvidet elg- og hjortejakt på Voss og fri kalveavskytning. Regelendringene kom kort tid før jaktstart, og  mange jegere var misfornøyde med informasjonsflyten, forteller hjortekoordinatoren fra Granvin før hun hopper i ATV-en. 

– Nå bli det ettermiddagsjakt oppe i Seimsdalen, smiler hun.

Fellesforvaltning

Viltforvaltningskonsulent Arve Aarhus har holdt drøssevis med hjorteforvaltningsforedrag for grunneierorganisasjoner på Vestlandet de siste 20 åra.

 – Granvin var tidlig ute med å slå sammen småvaldene til ett stort hjortevald. Å lykkes med informasjon innad i et vald, er imidlertid noe annet enn å lykkes med hjorteforvaltningen. I forvaltningsøyemed handler det om å ha felles planer for de valdene som har felles hjortebestand, påpeker han. 

Da Aarhus startet foredragsvirksomheten, var organiseringen dårlig og valdene små. Slik er det ikke lenger: Fokuset har endret seg til fellesforvaltning over større områder – uavhengig av valdstrukturen.

Her kjører hund på vei mot seimsdalen, der hun skal jakte hjort og elg i helga.
Ingebjørg Folkedal jobber som lærer på Palmafossen skule. Helgene tilbringer hun i skog og li på jakt etter hjort og elg. Her koster hun av gårde mot Seimsdalen.

Aldri vært bedre

I 2012 ble ordningen med bestandsplanområder for hjort innført, der valdene samarbeider seg imellom og på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

– Innretningen i forvaltningen har aldri vært bedre, og vi sitter på mer tallmateriale enn noen gang. Nå skal systemet og tallmaterialet brukes slik at man kan forutse effekten jaktuttaket har på bestanden man ønsker å styre utviklingen av, sier Aarhus. 

I slutten av november opplyser viltforvalter Ingmar Slettemark i Voss herad at det er felt 783 hjort av en kvote på 1093 dyr. I tillegg kommer fri kalv.

Her holder Esben sin yngste sønn, kanskje en dag vil han bli en like engasjert jeger.
På Seim i Øvre Granvin er hjorteforvaltning, jakt, fiske og friluftsliv en familietradisjon. Kanskje vil yngstegutten til Esben Varberg og Ingebjørg Folkedal overta stafettpinnen?

Stabil hjortebestand

– Den frie kalveavskytning er innført for å redusere beitekonfliktene, mens den utvidede jakta er innført som strategi for å bekjempe skrantesyken. På Voss er det få hjortejegere som benytter seg av det utvidede jakttilbudet. 

Slettemark beskriver hjortebestanden på Voss som stabil, men ulikt fordelt. Den tetteste bestanden finnes vest i heradet.

– Målet vårt er å dra bestanden noe ned. De siste årene er det skutt litt flere hunndyr enn hanndyr, noe som kan ses i sammenheng med skrantesjukestrategien. Viltforvalteren legger til at de første tilfellene av hudvorter (fibropapillomatose) på vossehjorten ble registrert i 2021. 

I fjor høst ble det konstatert mange flere tilfeller. Sykdommen ble første gang registrert på hjort fra Vestlandet i 2019. Hudvorter er for øvrig en relativt vanlig sykdom hos elg.

79 hjorter er felt i Granvin hjorteviltvald når vi besøker valdet. Hjort nummer 80 løftes på lasteplanet.
79 hjorter er felt i Granvin hjorteviltvald når vi besøker valdet. Hjort nummer 80 løftes på lasteplanet.
Powered by Labrador CMS