Hjertesukk fra Suldal

– Forvaltning og forskning overser oss og tar ikke hensyn til lokalkunnskapen. Hvis klekkeriet i Suldalslågen legges ned, vil det ikke lenger være et høstbart overskudd å ta av. Da vil elva bli stengt for fiske, mener Bjørn Moe, rettighetshaver i Suldalslågen og eier av Mo Laksegard. 

Suldalslågen er sterkt regulert med to kraftutbygginger (1966-67 og 1980) og redusert vannføring. Den siste utbyggingen – Ulla-Førre – medførte at reproduksjonen av villaks ble kraftig berørt, blant annet med sedimentering og tilgroing av elva. 

For å bøte på skadene for villaksen, fikk regulanten utsettingspålegg om 40 000 kultivert smolt som slepes ut Sandsfjorden.

Halvparten fra klekkeriet

Moe forteller at tilbakevandringen var svært lav før smoltslepene.

– I noen av de seinere årene har opp mot 50 prosent av den tilbakevandrende laksen stammet fra kultivering. Men nå har Statkraft fått i oppdrag å lage en nedtrappingsplan for kultiveringsarbeidet og slepingen. Planen skal leveres før nyttår 2025.

– Forskning viser at kultivert laks har negativ innvirkning på det genetiske mangfoldet i laksebestanden?

– Ja, men kryssing av stamlaks for smoltproduksjon er de siste årene basert på DNA-analyser. Dette gjør det mulig å unngå å krysse laks som har felles opphav, og bidrar til å opprettholde det genetiske mangfoldet i bestanden.

– Meningsløs klekkeriskroting

Moe har vært engasjert i suldalslaksens ve og vel siden den første reguleringen. Han har blant annet vært tidligere leder av elveeierlaget og var pådriver for klekkeriet, som stod ferdig i 1992.

 – Er det ikke best å la naturen gå sin gang, uten menneskelig påvirkning?

– Suldalslågen er knallhardt regulert og allerede sterkt menneskelig påvirket. Det vil være umulig å tilbakeføre elva til naturtilstanden. I en slik situasjon vil det være meningsløst å skrote klekkeriet.

Les også: 

Hvorfor dør lakse­smolten i Vosso?

 – Hva med habitatforendrende tiltak?

 – I Suldalslågen er det utført noen flekker med ripping av elvebunnen for å bedre oppvekstvilkårene for yngelen. Vi ønsker å se resultater i form av tilbakevandrende laks før vi kan konkludere med at vi ikke trenger klekkeriet lenger. 

Vi håper selvsagt rippingen kan være positiv, men i mellomtiden må klekkeridriften fortsette.

– Svært negativt

Seniorrådgiver Roy Langåker i Miljødirektoratet er blitt forelagt hjertesukkene fra Suldal. Han viser til nasjonale og internasjonale studier, som konkluderer med at effekten av større mengder utsatt fisk, spesielt smolt, er svært negativ for de lokale laksebestandene.

– Dette er kunnskap vi er nødt til å ta hensyn til. Kunnskapen blir bare tydeligere. Stadig nye publikasjoner viser de uheldige genetiske konsekvensene av kultivering, sier han. 

Ifølge Langåker er det særlig de toneangivende storlakselvene vestpå – Vosso, Lærdalselva og Suldalslågen – som har vist stor vilje til å holde klekkeriene i drift og beredskap. 

Forvaltningens strategi er i stedet å utføre biotopforbedrende tiltak i vassdragene, samt å bedre miljøforholdene i regulerte vassdrag gjennom vilkårsrevisjoner.

Tror på vilkårsrevisjonene

– Det høstbare villaksoverskuddet er betydelig redusert de siste 30 årene. Vi må legge forskning til grunn for lakseforvaltningen, og sikre at det er nok gytefisk i elvene.

– Vil det være et høstbart overskudd å ta av hvis klekkeriet i Suldal legges ned?

– Jokeren for laksen i Suldalslågen er sjøoverlevelsen. Gytefiskregistreringer de seinere år har vist et lite overskudd. Hvis den naturlige smoltproduksjonen slår til, kan det fremdeles bli et overskudd, men neppe som i dag. 

For Suldalslågen og Vossovassdraget kan på gående vilkårsrevisjoner bedre livsvilkårene for laks- og sjø ørretbestandene vesentlig, mener Langåker:

– Det er blant annet kommet innspill om å øke vanntemperaturen og minstevannføringen. Slike tiltak vil redusere skadene av vassdragsreguleringene på fiskebestandene, sier han.

Ønsker naturlig produksjon

– Den beste og mest livskraftige smolten produseres naturlig i elvene. I Suldalslågen har et omfattende tiltak med ripping av elvebunnen allerede gitt positiv effekter på ungfiskproduksjonen.

Langåker opplyser at selv om kultivert fisk har negativ effekt på bestandene, brukes det fremdeles utsettinger i noen tilfeller – men på tidligst mulig stadium (rogn).

– I Vosso har årlige undersøkelser over en 20-årsperiode vist at det årlig har vært produsert minimum 30 000 smolt, men villsmolten overlever i liten grad fjordvandringen.

– Hva er planen i Vosso?

– Det skal nå satses på kraftig økning av rognproduksjon fra levende genbank til utplanting i vassdraget. Samtidig skal en betydelig del av villsmolten fanges når den vandrer ut elva, og slepes i merd ut fjordene. Innfangning og sleping av vill laksesmolt er nybrottsarbeid og skal gjennomføres av Norce LFI, avslutter Roy Langåker.