Frykter vannkraftutbygging:
– Det alvorligste angrepet på norsk naturvern på mange tiår
Lars Haltbrekken (SV) sparer ikke på kruttet når han omtaler innstillingen fra komiteen han selv er medlem av. Leder Ingvild Kjerkol (Ap) spiller ballen videre til NVE.
Tidligere denne uka ble det kjent at energi- og miljøkomiteen på Stortinget åpner for å kunne bygge ut kraft i vernede vassdrag. Innstillingen fra komiteen kommer etter Stortingsmelding 27 (2023 – 2024). Den omhandlet forebygging av flom og skred. Regjeringen trakk fram kraftutbygging av vernede vassdrag som en mulighet:
«Der andre flaumdempande tiltak ikkje er tilstrekkeleg, vil regjeringa at kraftutbygging i verna vassdrag skal kunne vurderast dersom det er vesentleg potensial for flaumdemping og verneverdiane ikkje vil bli påverka nemneverdig. Stortinget vil måtte samtykke til konsesjonsbehandling i kvart enkelt tilfelle av utbyggingssaker over 1 MW i verna vassdrag.»
Men der regjeringen selv foreslo at Stortinget måtte samtykke til en konsesjonsbehandling av alle utbyggingssaker over 1 MW (1 megawatt red.anm.), ser ikke flertallet i energi- og miljøkomiteen det som nødvendig:
«Flertallet ser ikke behov for at kraftutbygging over 1 MW skal forelegges Stortinget og mener at også andre vesentlige samfunnshensyn enn flom og skred må kunne ligge til grunn i vurderingen av vannkraftprosjekter som kommer i konflikt med vernet. I en tid med behov for oppgradering av flere vannkraftverk, og muligheter for ny vannkraft hvor dette kan gjøres skånsomt, bør rammene åpne mer for vannkraft i særskilte tilfeller.»
Slik ble komiteens endelige innstilling:
«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable.»
Norges største vannkraftverk er Kvilldal vannkraftverk i Suldal, ifølge nettsidene Statkraft. Dette kraftverket har en installert effekt på 1 240 MW. I Norge har vi følgende inndeling av størrelse på kraftverk:
- Store kraftverk (større enn 50 MW)
- Middels store kraftverk (10–50 MW)
- Småkraftverk (1–10 MW)
- Minikraftverk (0,1–1 MW)
- Mikrokraftverk (mindre enn 0,1 MW)
– Et angrep
Lars Haltbrekken sitter i energi- og miljøkomiteen for Sosialistisk Venstreparti (SV). Han frykter konsekvensene dersom innstillingen blir vedtatt i Stortinget slik den er levert.
– I innstillingen nevnes hensynet til flomdempende tiltak som et eksempel på hva som er en samfunnsnyttig. Det betyr i praksis at det åpnes for utbygging bare man har gode nok grunner til det. Nå åpner vi døra på vidt gap for kraftutbygging i selve juvelen av norsk natur, sier Haltbrekken til Jakt & Fiske.
Innstillingen fra energi- og miljøkomiteen skal til avstemming allerede 11.02.
– Slik det ser ut akkurat nå, ligger det an til flertall for framtidig kraftutbygging i verna vassdrag. Dette er det alvorligste angrepet på norsk naturvern på mange tiår, sier han.
– Av landets nasjonale laksevassdrag, er 28 stykker i skrivende stund helt vernet. Opplever du at det finnes politisk vilje til å hegne om villaksen?
– Jeg opplever at det er vilje i ord, men ikke i handling. Historisk sett har vannkraftutbyggingen vært den største trusselen mot villaksen før problemer knyttet til oppdrettsnæringen kom som en ny trussel, sier Haltbrekken.
– Et være eller ikke være
Også generalsekretær Eldar Berli i Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) er sjokkert over innstillingen til energi- og miljøkomiteen.
– Dette er et være eller ikke være for både villaks og andre fisk, fugl og dyr i og omkring de vernede vassdragene. Vi må sikre at våre vernede vassdrag forblir beskyttet for framtidige generasjoner, sier Berli til forbundets egne nettsider.
– NVE må avgjøre
Leder i energi- og miljøkomiteen Ingvild Kjerkol (Ap) var en av dem som stemte for muligheten til å bygge ut kraft i verna vassdrag dersom samfunnsnytten tilsier det, og mener det i realiteten trolig er få nye kraftverk som vil bygges ut.
– Stortinget har i denne saken kun i praksis sagt at Stortinget ikke behøver å godkjenne at en konsesjonsprosess starter og gir NVE instruks om å behandle tiltakene. Alt annet, som verneforskrifter og regelverk for konsesjonsbehandling av vannkraft i verna vassdrag, består. Terskelen for å få konsesjon forblir høy, sier hun til Jakt & Fiske.
– Hva er definisjonen av akseptable miljøkonsekvenser?
– Det er en kombinasjon av juridiske krav, faglige vurderinger, politiske beslutninger og innspill fra det brede samfunnet gjennom høringer. I enhver konsesjonsprosess utreder man miljøkonsekvensene, før NVE fatter en beslutning på om de mener fordelene veier opp for ulempene. For verna vassdrag må til slutt Stortinget samtykke til hvert eneste tiltak, sier Kjerkol.
Hun peker også på at vannressursloven § 35. nr. 5 setter den strengeste terskelen for akseptable miljøkonsekvenser: «nye anlegg kan bare tillates der verneverdiene ikke taler imot».
– Med disse begrensningene vil trolig få nye utbygginger slippe gjennom dette nåløyet, mener Kjerkol.
– Hvilke andre eksempler av samfunnsnytte vil åpne for konsesjonsbehandling?
– Dette blir opp til konsesjonsmyndighetene å avgjøre. Utbygger må grundig dokumentere og argumentere for hva de mener er samfunnsnytten ved et prosjekt, og så må konsesjonsmyndigheten vurdere om dette er godt nok for å åpne for konsesjonsbehandling, sier hun.
NVE: Spør departementet
– Dette er en sak som nå behandles i Stortinget. NVE får sine styringssignal fra departementet. Vi foreslår derfor at spørsmål stilles til Energidepartementet, sier direktør for energi og konsesjon Inga Norberg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Jakt & Fiske.
