Barkåker bit for bit

– Stedsnavnet vårt er satt sammen av ordene bark og åker. «Industriåker» hadde kanskje vært mer betegnende i dag, sier Vegard Tveit, leder i Barkåker vel.

Det var før påsken i fjor han først fikk nyss om solkraftplaner i området, etter at en av de berørte grunneierne hadde takket nei til leieinntektene. Noe av begrunnelsen skal ifølge Tveit ha vært at bonden ikke ønsket å bli uvenner med alle på Barkåker.

Den lille bygda med 1800 innbyggere har siden begynnelsen av 2010-tallet gjennomgått store forandringer.

– For 25 år siden eide jeg en jämthund som hadde stålos på elg med rett borti her, det var omtrent der Felleskjøpet og diverse andre mur- og glassklosser ligger nå, forteller Thor Olav Moen.

Den ivrige jegeren og friluftsmannen er oppvokst i området, og var blant dem som engasjerte seg da solkraftplanene ble kjent. Solcelleparken ville betydd rasering av alt hva det lille skogområdet hadde igjen å by på av jaktmuligheter, sanking og rekreasjon.

Moen ble med på å samle jegere, turgåere, sopplukkere og grunneiere – for så å kontakte politikerne.

– Vi er positive til grønn energi, men når det innebærer å rasere en av de siste grønne lungene vi har i Tønsberg, må man spørre seg hvor grønt et sånt prosjekt egentlig er.

NRK har nylig omtalt nedbyggingen av Norge i flere større artikler. Ifølge statskanalen har vi i gjennomsnitt mistet minst 79 kvadratmeter natur per minutt fra 2017 til 2022. En kartlegging av norske kommuners arealplaner gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (Nina), viser at 2166 kvadratkilometer er satt av til framtidig utbygging.

Høy temperatur

Men det var planene om et datalagringsanlegg i 2017 som for alvor skulle gi Barkåker merkelappen «vepsebol.»

– Vi var «fed up» med at ingen tenkte på vårt ve og vel, men bare på næring og arbeidsplasser i storkommunen, sier Tveit.

Før 2010 var det kun Korni flatbrødfabrikk som hadde lokaler på Barkåker. Siden har Felleskjøpet, byggevarehandel og logistikk kommet til. Industriarealene har vært en del av Tønsberg kommunes satsing på arbeidsplasser.

Så skulle Bane NOR bygge dobbeltspor og toghensettingsanlegg. Befolkningen fulgte med på planene, og klarte å påvirke utbyggingen slik at togparkeringen endte med å ta mindre deler av terrenget enn opprinnelig planlagt.

Da Tønsberg kommune la fram planene om et datalagringsanlegg i Barkåker, hadde lokalsamfunnet fått nok. Gjennom storstilt mobilisering, klarte de å stanse prosjektet.

«Ubetydelige konsekvenser»

Det fulgte noen rolige år, men så, i 2023, kom altså planene om solkraftverk i det lille skogområdet.

I konsekvensutredningen står det at tiltaket samlet sett vil ha en «ubetydelig

konsekvens for naturressurser». I konsesjonssøknaden fra Solgrid står det at Barkåker og skogområdet er preget av hogst, veier, kraftledninger, jernbane og en kommende togparkering. Ifølge selskapet er dette med på å svekke den totale friluftsverdien av stedet.

Barkåkerfolket var uenig.

Trakk søknaden

Det var duket for nok et folkemøte. Utbygger, NVE og politikere møtte opp i gymsalen på Barkåker skole. Det gjorde også et hundretalls innbyggere – med klar beskjed: «Ikke ødelegg skauen vår.» Tilbakemeldingen var så tydelig at energiselskapet valgte å trekke konsesjonssøknaden dagen før høringsfristen gikk ut.

– Det var en totalvurdering som gjorde at vi bestemte oss for å trekke tilbake konsesjonssøknaden for solkraftverket på Barkåker, oppgir Henning Leifsen, prosjektdirektør i Solgrid.

– På folkemøtet og befaring var det stort engasjement og det kom mange gode innspill. Vi mener det var riktig å trekke søknaden før prosjektet gikk på høring, slik at vi kunne ta det med oss tilbake til skrivebordet og vise at vi faktisk lytter til det som blir sagt.

Selskapet jobber fortsatt med å se på tilbakemeldingene de fikk, og oppgir at de ikke har tatt en endelig beslutning om veien videre.

– Noen innspill kan man gjøre noe med, mens andre ting er ikke så lett å endre, skriver Leifsen i en e-post til Jakt & Fiske.

Engasjerte sjeler

Tre jegere, en grunneier og lederen i Barkåker velforening har troppet opp i skogen for å møte Jakt & Fiske en januardag.

– Når vi har sagt nei én gang, kan vi si nei igjen, sier Rune Gjelsås, en av tre berørte grunneiere i området.

Han valgte å motsette seg solkraftplanene, som skulle produsere strøm til over tusen husstander årlig.

Planområdet hadde en utstrekning på 415 mål, hvorav 260 mål skulle dekkes med solcellepaneler. Noen hundre mål med skog måtte ned, alt av røtter og stein fjernes, for å planere terrenget og gjøre plass til rader med skinnende solcellepaneler.

Beholdt rådyrterrenget

Vi står i skogkanten og skuer opp mot ei kraftlinje som skjærer gjennom terrenget. Området bærer preg av bruk og utnyttelse, men har like fullt stor rekreasjonsverdi for lokalsamfunnet. Med omkringliggende kulturlandskap, er den omstridte skogteigen i Barkåker også et viktig område for blant annet rådyr.

– I desember skjøt jeg rådyr akkurat her vi nå står, sier Vegard Sveen Johansen.

Foruten å være et godt rådyrterreng, forteller han at det også er et svært populært område for sopplukkere og turgåere.

Velforeningsleder Vegard Tveit nikker og legger til:

– Men det er ikke noe særlig å skulle gå langs et tre meter høyt viltgjerde og høre støyen på fra et slikt anlegg. Da vi var på befaring med NVE, kom det to sopplukkere med kurvene fulle ut av skogen her, som på bestilling.

Nei i bystyret

Noen trodde kanskje folk ville gi opp etter så mange utbyggingssaker, men barkåkerfolket hadde mer i seg.

– Han fra NVE hadde aldri opplevd å være på befaring med så mange folk, forteller Rune Gjelsås, grunneieren som sa nei.

Etter befaring og folkemøte, og før høringsfristen gikk ut, valgte alle politiske partier bortsett fra Industri og næringspartiet (INP) å si nei i kommunestyret.

– Det var viktig for oss at vi fikk politikerne på banen. Siden det var valgkamp i fjor høst, spilte vi på det, og tvang dem til å ta stilling til solkraftverket offentlig, forteller Thor Olav Moen.

Vegard Tveit mener en annen viktig faktor, var at de karte å danne en felles front gjennom Facebook-gruppa Barkåkerfolket.

– Noen måtte dra lasset og skape litt trøkk, men vi velforeningen hadde ikke hatt motivasjon og krefter til å stå i dette alene. Prosessene vi har gjennomgått viser vel bare at utbyggere og politikere ikke bør undervurdere folks følelser og engasjement for naturen der de bor.

Ordfører: – Riktig og god beslutning

Ordfører i Tønsberg, Frank Pedersen (H), mener kommunestyret fattet en riktig og god beslutning ved ikke å gå videre med solkraftanlegget på Barkåker.

– Forslaget fra utbyggeren Solgrid var for massivt og var ikke i tråd med den utviklingen vi ønsker oss på Barkåker, med en kombinasjon av flere boliger og næring, sier Pedersen.

Vestfold fylke styrer allerede mot et kraftunderskudd, og produserer kun 0,8 % av egen kraft. Fordi det ikke er nok kraft i strømnettet, må kommunen stadig si nei til flere næringsaktører som ønsker å etablere seg i området. Ordføreren mener derfor man må være åpen for å vurdere kraftutbygging i kommunen i årene framover.

– Det er viktig å bevare de grønne og blå lungene vi har i kommunen, samtidig som vi også får bygget tilstrekkelig med boliger og næringsarealer til bedrifter som ønsker å etablere seg. Men for slike typer saker, er vi opptatt av en grundig konsekvensutredning som blant annet tar for seg naturmangfold på området som et viktig beslutningsgrunnlag før endelig vedtak fattes, sier han.

Solenergi i vekst

Norge har satt som mål å kutte utslipp av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030. Hittil har vi kun kuttet 4,7 prosent, ifølge Miljøstatus.no. 

Regjeringen har også som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, samt legge til rette for at alle lokalsamfunn «skal ha rom for utvikling og verdiskaping». Derfor er det stort trykk på å bygge ut fornybar energi framover.

Vokser raskt

Solkraft utgjør en liten del av kraftproduksjonen i Norge, men er i rask vekst. Ved utgangen av 2017 var det knapt solkraft i Norge (2 MW). Fra 2021 til 2022 ble kraftproduksjonen fra solenergi doblet, fra 60 til 120 MW. I 2023 ble det installert effekt tilsvarende alt som var installert til sammen alle årene før.

Det aller meste utgjør solcelleparker bygget på allerede eksisterende bygninger. Men nå, i starten av 2024, ligger det inne søknader om til sammen 41 bakkemonterte anlegg.

Potensielt arealbeslag

Et flertall av solkraftanleggene, 30 stykker, vil legge beslag på skogsarealer, mens sju berører industri og næringsarealer.

Totalt ligger det 1363 MW til behandling, mer enn det dobbelte av det som er installert fram til og med i fjor, som er 604 MW.

Totalt utgjør de omsøkte arealene 16 958 mål. Eller 16 958 000 kvadratmeter, som tilsvarer ca. 2826 fotballbaner.