Annonse

Prinsen som ble villsvinkonge

Franz-Albrecht Öttingen-Spielberg er det nærmeste du kommer en internasjonal jaktkjendis. Årsaken er ferdighetene med rifla under drivjakt på villsvin. Vi møtte ham i bøkeskogen i Frankrike i høst …

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Alle som har sett tyske Franz-Albrecht i aksjon med rifla når villsvin kommer i stor fart under en klassisk drivjakt, kan fort bli stående og måpe. Ferdighetene med rifla er av en annen verden, og den ene grisen etter den andre styrter om kull etter en perfekt plassert kule, døde i skuddet.

Mannen tilhører den tyske adelen og er ektefødt prins fra Bayern. Skyteferdigheter er udødeliggjort gjennom «Wildboar Fever» filmene, der han har vært med på de åtte siste innspillingene. Årsaken til filmenes popularitet, handler også om evnen til å formidle spenningen under jakta, samt et ekte engasjement for både miljø og jaktetikk.

Franz-Albrechts ferdigheter med rifla har gitt ham ikon-status blant verdens villsvinjegere.

Begrenser antall skudd
Når det kommer til trening, er Franz-Albrecht opptatt av å finne den gylne middelvei:

– Jeg kunne nok tidvis trent enda mer, men skytinga ligger etter hvert litt i muskelminnet. Jeg prøver å tørrtrene jevnlig når jeg er hjemme. Samtidig det er fort gjort å overtrene. Om du skyter altfor mange skudd på en gang, vil kroppen reagere på rekylen, og treningen vil virke mot sin hensikt. Det er bedre å skyte et mindre antall skudd, men jevnlig, sier han til Jakt & Fiske.

Gris i farta! Drivjakt på villsvin krever sitt av jegeren.

Premiere
Vi treffer ham under lansering av den tiende «Wildboar Fever» filmen. Moroa gikk av stabelen i Sologne, tre timers kjøring sør for Paris tidligere i høst. Visning av filmen er lagt til samme jaktområde hvor den er produsert. Prins Franz-Albrecht har ikke overraskende hovedrollen nok en gang, med internasjonal jaktpresse og såkalte influensere hjertelig til stede. Med innlagt villsvinjakt.

Når man ser prinsen håndtere rifla i tårnet, forstår man litt bedre hva han mener med muskelminne. Men han er først og fremst jeger, og har ikke drevet aktivt med konkurranseskyting.

– Da jeg var ung gutt arrangerte faren min ofte tikamp i forskjellige skytegreiner. Da var jeg selvfølgelig med. Men utover det har det bare vært trening til jakt.

Elgjeger Mats Thorsvik fra Namsos får en innføring i villsvinjaktas finesser av maistro Franz-Albrecht.

Satt på prøve
De fleste assosierer nok Franz-Albrecht mest med villsvinjakt, men han bedyrer at han også setter stor pris på annen jakt.

– Hjemme i Bayeren jakter jeg også mye rådyr og hjort. Jeg liker også ulike former for fuglejakt. Jeg er født inn i en jaktfamilie, både far, mor og mine søsken er ivrige jegere. Dermed fikk jeg tidlig oppleve gleden med å være ute i naturen og ikke minst spenningen ved jakten.

Franz-Albrecht forteller at faren stadig satte ham på prøver i ungdommen. Om han kunne skyte dyret de så? Var svaret «kanskje», eller «jeg kan prøve», fikk han ikke prøve. Han måtte være helt sikker i sin sak.

Forventningen er skyhøy i tårnet til Anette Dahl foran første drev.

Frankofil
Når det kommer til europeiske jaktdestinasjoner for villsvin, har den tyske jaktprinsen bedre sammenlikningsgrunnlag enn de fleste andre. På spørsmål om hvor han trives best, kommer svaret raskt:

– De seinere årene har jeg blitt veldig glad i å jakte her i Frankrike. Viltbestanden er god, jakta er godt organisert og maten og vinen upåklagelig. Dessuten foregår jakta i en avslappet og vennlig atmosfære, sier han.

Det er villsvin i drevet. Anette følger opp og feller en stor galte. To store galter kvalifiserer til tittelen «Jaktens dronning» under viltparaden.

Uvirkelig
I Sologne treffer vi også Mats Torsvik, elgjeger fra Namsos. 29-åringen står bak #Mittjegerliv og er trukket ut til å delta på jakta, etter en konkurranse på Facebook.

– Det er nesten litt uvirkelig at jeg er her, med alle disse folkene, sier han opprømt.

Seinere på dagen står Mats på skytebanen sammen med Franz-Albrecht. Sistnevnte fyller rollen som instruktør, og det skytes på pappskiver av løpende gris. At Mats dagen etter også skal få villsvinkongen som guide i jakttårnet, overgår alt han har drømt om.

En klassisk drivjakt innbefatter et stort antall drivere og hunder.

Instajakt
Hva så med jakta? I det første drevet på morgenkvisten er det lite som rører seg langs postrekka. Men på posten til Anette Dahl (influenser med 38 000 følgere på Instagram) er det livlig!

Les også: Stålos på villsvin

Hun står i et tårn ved et lite tjern, og får villsvin som passerer på kloss hold. Anette får inn to treff på et villsvin som velter inne i buskaset. Litt seinere kommer et mindre dyr, rett under tårnet. Også den grisen går i bakken. Dahl kan dermed kan notere seg for to av de fem dyrene som blir felt under hele drevet.

Viltparade er obligatorisk etter en drivjakt på villsvin.

Galte i fanget
På neste drev er Mats Torsvik tildelt en bedre post og feller to dyr, samtidig som han har orkesterplass til flokker av svarte villsvin som flyr fram og tilbake langs postene, men på feil side. Det er streng disiplin hva angår skyteretninger og sikkerheten til oppbudet av drivere og hunder. Men synet er spektakulært og skaper intens spenning i tårnet. Drivjakt på villsvin er ikke Europas soleklart mest populære jaktform for ingen ting!

I siste drev får begge de norske deltakerne dyr på post. Mats feller et par åringer, såkalte «uberläufere», mens Anette får enda en stor galte i fanget, som hun stopper med et skudd i beste Franz-Albrecht-stil.

Filmen distribueres av strømmekanalen MOTV (myoutdoortv.com). Samarbeidspartnerne bak Wildboar Fever X – filmen er Aimpoint, Sauer, Hornady og Härkila.

Action er ikke mangelvare under en klassisk drivjakt på villsvin.

1500 villsvin på 25 000 mål

Villsvinjakta vi er med på er den første på terrenget denne sesongen, som åpnet 1. september. Det skal være en bestand på minst 1500 villsvin på den 25 000 mål store eiendommen i Sologne. Forventningene er naturlig nok skyhøye.

Området består hovedsakelig av eik- og bøkeskog beliggende i et forholdsvis flatt terreng. Skogen er gjennomskåret av veier for tømmerdrift, og det er hundrevis av jakttårn plassert i pene rekker langs veiene.

Powered by Labrador CMS