Skogsfugl:
Har kartfestet 2000 tiurleiker digitalt
Viken skog har gjennomført et prosjekt der opplysninger om 2000 tiurleiker er oppdatert. Kritiker mener det gjør mer skade enn gavn.
– Det er gjort mye bra kartlegging av tiurleiker og andre miljøverdier i skogen. Men det hjelper ikke at opplysningene ligger i en papirrapport i en skuff på kommunehuset.
Det sier en lettere oppgitt leder for rådgivning og sertifisering hos Viken Skog, Svein Dypsund etter endel konflikt rundt hogst på eller ved spillplasser.
Dypsund viser til at skogsdrift i dag er en heldigital geskjeft, og at alle tilgjengelige opplysninger derfor må være å se på maskinførers skjerm ute i skogen for at han skal kunne ta riktige hensyn.
For at dette skal være mulig, har Viken skog nå gjennomført et omfattende digitaliseringsprosjekt.
Kontaktet samtlige kommuner
Prosjekt tiurleik ble startet opp i 2022, og hadde som mål å få til en digital kartfesting av alle tiurleiker på Vikens 16 millioner dekar skog rundt Oslofjorden i Innlandet og Buskerud.
Konsernet så ikke for seg å sjekke alle leikene i felt, men å digitalisere alle opplysninger som allerede fantes, samt foreta stikkprøver i skogen.
Man startet heller ikke på bar bakke, men hadde allerede 1100 leiker lagt inn i systemet.
– Vi tok kontakt med samtlige kommuner og ba dem sende inn de opplysningene de hadde, forteller Dypsund.
Å legge inn informasjonen viste seg å være tidkrevende fordi registreringene hos kommunene var gjort i en rekke forskjellige koordinatsystemer.
Stor usikkerhet
Vikens plan var å sortere leikene i størrelseskategoriene «liten», «middels» og «stor». Særlig sistnevnte kategori, store leiker med over 15 spillende tiurer, utløser spesielle hensyn i skogbehandlingen.
Også dette skulle vise seg vanskelig, fordi opplysningene fra kommunene ofte var preget av stor usikkerhet, der det var brukte mange forskjellige måter å beregne antall fugl.
– I noen områder var det også lagt inn tett med registreringer som delvis overlappet hverandre, og som derved trolig handlet om samme spillplasser, sier Svein Dypsund.
Må være nøyaktig
Én metode som ble tatt i bruk, var å se på nokså nyutviklede kart over gammel naturskog. Denne skogtypen kan si noe om potensial for egnede dagområder – slik at man også kan beregne størrelsen til en leik.
Sluttresultatet er en oversikt over mer enn 2000 tiurleiker over 16 millioner dekar produktiv skog, og som vil dukke opp på skogentreprenørenes skjermer.
– Vil det være enkelt å legge inn nye data i denne oversikten?
– Ja, men nye data bør være presise og gode, sier Dypsund.
Han er opptatt at folk ikke må sitte og «ruge» på kunnskap om spillplasser. Men også at det ikke holder å komme med gamle og unøyaktige opplysninger om leikens størrelse og plassering.
– Mer til skade enn til gavn
– Intensjonen er nok god, men mye av materialet som er tatt med i Viken skogs rapport er ikke godt nok. Tiurleiker er ferskvare – du kan ikke bruke 20 år gamle opplysninger og tenke at leiken fortsatt ligger der, sier naturverner Thor Erik Jelstad fra Åmot i Buskerud.
Han er en av de mest kritiske stemmene til Vikens skogs behandling av tiurleiker.
Jelstad mener det er mer til skade enn til gavn når data fra gamle viltkart blir tatt med i en rapport uten tilhørende kvalitetssikring i felt
– Vi har sett endel eksempler på leiker som er tatt med, hvor det ikke er spill lenger. Det kan hende at leiken er blitt hogd og at spillet har flyttet seg. Resultatet kan bli at man tar vare på det gamle området, men hogger den skogen der leiken faktisk foregår, sier han.
Åpne for samarbeid
Thor Erik Jelstad var selv med på å lede for en stor kartlegging av tiurleiker i Buskerud i perioden 2020-2024. Der ble 150 leiker nøyaktig kartlagt i felt av et titalls frivillige, som alle har lang erfaring fra kartlegging av spillplasser.
Jelstad er overrasket over at Viken skog ikke kontaktet dette frivillige miljøet.
– Hvis de hadde alliert seg med oss for feltarbeid, kunne de gjort veldig mye mer enn ved bruk av lønnet personell, sier han.
– At Viken skog ikke tok kontakt med dere, kan det skyldes at det ikke er et spesielt godt samarbeidsklima mellom skognæringen og fuglemiljøet?
– Ja, jeg skal innrømme at vi har et rimelig anstrengt forhold. På tross av uenigheter er vi åpne for samarbeid, bedyrer han.
