Oppskrift || Skarprett av utskjelte bær
Kan vi by på en skarpretter?
En dose utskjelte bær og en klunk med sprit, og vips, så har du en drikk som fort kan gå deg til hodet – om du fortsatt har det i behold.
Barndomsminner og ord kan være en fascinerende måte å vikle ut en oppskrift på. Jeg husker da jeg var liten på Løten og lot meg grøsse av historien om Kristoffer Nilsen Svartbækken, som i 1876 var den siste personen som ble henrettet i fredstid her i landet.
Det var ikke det han hadde gjort, som jeg sikkert også ble fortalt om i blodige detaljer. Ordet som bet seg fast var «skarpretter», altså den som sto for selve henrettelsen.
En skarpretter var nemlig ikke en hvilken som helst bøddel, skarpretterens metode var at han var spesialist på halshogging. Det pekte til en fjern verden av bestialsk fagspråk. Jeg så det levende for meg.
Mer enn hodebry
Da jeg seinere ble ungdom og (relativt) moden, oppsøkte jeg Ekromstormyra på Løten, der halshoggingen faktisk fant sted. Det var bare bildet av hodet som falt ned i torven som gjorde den annerledes enn hvilken som helst annen, kjedelig norsk myr.
Vi vet at myra binder karbon og skal bevares, men visuelt og som sankeområde byr den på lite spenning. Blikket mitt ble fanget av noen blå bær, som ikke var blåbær. Jeg smakte på noen.
Smaken var pregløst, kanskje litt granbar-aktig, Senere lærte jeg at det var blokkebær, landets mest oversette ressurs, kanskje med rette?
Drit på sprit
Navnet skjemmer ingen, sies det. Jeg er ikke så sikker på det. Når du diskrediterer bæret ved å kalle det vassblåbær, kråkebær, hundebær, snørrbær og dritbær, har du satt standarden.
For dette er de folkelige navnene på blokkebær. Litt mer hyggelig er «mikkelsbær», og hos oss på Løten brukte vi «skinntryte».
Hva det betydde, vites ei, men alt tyder på at det var et nedsettende ord knyttet til egenskaper i den folkelige oppfattelsen rundt den vasne smaken og den utbredte motviljen mot å spise bærene. Men trenger vi alltid å spise ting?
For meg ble løsningen en likør. Smaken i blokkbærene vokser med litt alkohol, og de bar-aktige tonene bryter fram på en fin måte.
Fra den gang har ordene «skarpretter» og «skinntryte» alltid hengt sammen for meg. Derfor blir navnet på denne blokkebær-likøren selvsagt. Kan jeg by på en skarpretter?
Det sies at navnet skjemmer ingen, men jeg er ikke så sikker på det.
Slik gjør du:
- Du skal legge blokkebærene direkte i spriten. Fyll opp en flaske med bær og fyll på med sprit og sukker. Bærene inneholder lite sødme, så du kan ha på fire spiseskjeer sukker. La stå i to måneder.
- Da får du en likør på rundt 40 % som ikke er for søt. Blokkebærsmaken kommer mer til sin rett med høyere alkoholprosent og lavere sukkerinnhold. Jeg liker å kjenne igjen den klare bærsmaken i drinken, og vil slite med å la den stå de nødvendige månedene for modning …
Blokkebær:
Vaccinium uliginosum
Dansk: Mosebølle
Svensk: Odon
Engelsk: Bog bilberry; bog blueberry,
