Annonse
Ung elgokse står i høyt gress omgitt av høstfargede busker og trær.

Tema || Lyd fra jaktklær

Der hørte han deg!

Hvor mye bråker egentlig jaktdressen din? Vi bevæpnet oss med en lydmåler, tok med et utvalg jakt- og turklær og dro på støyjakt i dypeste Finnskogen.

Publisert

Tore Litlere Rydgren er en sånn fyr som helst ikke bruker vanlige turstøvler. I hvert fall ikke når han smyger seg fram gjennom skogen med ei rifle i hendene og sansene i helspenn.

– Jeg har ikke hund. Fikk allergisk kjæreste i stedet, svarer han på spørsmålet om hvorfor han ble smygjeger. Men det får vi snakke mer om en annen gang.

Poenget er at Tore er lydløs. I hvert fall nesten.

På beina bruker han helst lette terrengløpesko som han trer ullsokker utenpå. På kroppen for øvrig ikler han seg de mest lydsvake tekstiler han har kunnet finne.

Hjemme kan han finne på å lukke seg inn i husets stilleste rom, nede i kjelleren, for å løfte bein og armer og lytte til hvordan ulike klær gnisser, knitrer eller skraper.

Han var altså det perfekte testobjekt da vi bestemte oss for å besvare et spørsmål som er diskutert av jaktlag og i koier over det ganske land:

Hvor mye bråker jaktdressen din? Og hva har det egentlig å si?

Så nå står jeg her, mellom furutrær i et stille hjørne av Finnskogen. Med Tore Litlere Rydgren, fire ulike bekledninger av jaktplagg og en fancy lydmålerdings ved navn Peaktech 8005.

Hann- og hunnfugl av orrfugl sitter på greiner i toppen av en furu.
Har klesvalget noe å si når du jakter skogsfugl?

Summen av stillhet

Sa jeg at det var stille? Helt stille er det ikke. Det er oppholdsvær og nesten ikke et vindpust, men ett og annet høstgult løvblad rasler i skogen. Noen få fugler kvitrer og et svakt sus kunne vært tolket som elvebrus om vi ikke visste at det er riksvei 25 gjennom Elverum som synger et sted i det fjerne.

Dette «stille» skogsmiljøet avgir jevnt over et lydnivå som ligger et sted mellom 35 og 37 dBA, forteller lydmåleren oss.

Skalaen for dBA viser desibel justert etter frekvenser som er mulig å oppfatte for det menneskelige øre. For å sette det i en sammenheng: Et lydnivå på omtrent 30 til 35 dBA tilsvarer «stillhet» i de fleste hverdagssituasjoner. Det vil si «stillhet» med en svak bakgrunnsstøy, som fra svak vind, fjern trafikk, et kjøleskap i et naborom eller en rolig samtale hørt fra ti til tjue meters avstand.

dBA-skalaen

Mens vi måler skogslyden sier Tore: 

– Jeg tror vi begynner med Kudu-dressen. 

Og BOM, med disse ordene spretter måletallet på dingsen til rundt 52 dBA. Her befinner vi oss på en ikke lineær, men logaritmisk skala som tilsier at Tores ord massivt øker det opplevde lydnivået på stedet. Faktisk tilsvarer hoppet fra 35 til 52 dBA omtrent en tredobling av opplevd lyd. (Dette må ikke forveksles med økningen i fysisk lydenergi. Den er langt høyere, men noe vi ikke tar for oss her.)

For at du skal få en forståelse av dBA-skalaen, er dette noen andre omtrentlige holdepunkter:

  • 45 dBA tilsvarer lyden av skogsmiljø med lett regn mot et koietak eller en humle som summer forbi noen meter unna.
  • 50 dBA er en rolig samtale på kort hold eller lyden av jevn vind i en løvskog.
  • 55 dBA er en nær radio på behagelig nivå eller rolig biltrafikk på rundt ti meters hold.
  • Når vi kommer til 60 dBA er vi oppe i tydelig lydnivå og støy som de mest følsomme blant oss kan oppleve som ubehagelig over tid. Det er et nivå som forhåpentligvis ikke er relevant for dagens test, selv om vi riktignok allerede har kommentert oss imellom at skallplaggene fra Bergans og Arcteryx «bråker noe helt hinsides».

Vi er nok litt lydømfintlige for anledningen. Testen vil vise hvor mye.

Uvitenskapelig vitenskap

Minutter etterpå står Tore ikledd Kudu-dressen i enden av en ti meters strekning der vi skal måle lyden av at han rusler i åpent landskap mot og forbi lydmåleren. Det er den første av fire øvelser. Vi skal også måle lyden av buksegnissing ved høye kneløft. Videre skal vi måle hvor mye en jakke bråker når en sittende jeger løfter geværet til skudd og vrir overkroppen 90 grader mot høyre. Og vi skal ta den ultimate testen og finne ut hvor høy lyd vi får ut av at Tore brøyter seg gjennom et kratt av grankvist.

Alt er bevegelser og scenarioer det er normalt at en jeger, og da særlig en smygjeger, må forsere for å komme på skuddhold.

For å få mest mulig nøyaktige resultater, bruker vi lydmåler og forhåndsdefinerte avstander og plasseringer for måling. Vi tar opp scenene på film og vil i ettertid sortere ut den høyest målte enkeltlyden som klærne lager i hver øvelse.

Vi skal innrømme at dette er et arbeid som er så «vitenskapelig» som to ufaglærte karer med en lånt dings i en skog kan få det. Noen nøyaktig vitenskap er det ikke. Men det bør og skal være nøyaktig nok til å få en klar indikasjon på hvor mye lyd de ulike bekledningene lager.

Det er også verdt å nevne at ulike dyr oppfatter lyd og lydfrekvenser forskjellig. En elg vil ikke nødvendigvis høre lyd som et menneske. Målingene vi gjør er altså først og fremst sammenligninger mellom tekstiler, ikke fasiten på hva lyden faktisk betyr under jakt. Mer om det seinere.

Ender av skalaen

Før Tore tar første steg i første øvelse, ligger bakgrunnsstøyen i skogen på 36 dBA. Omtrent der ligger den hele resten av testen.

Kudu-dressen er en jaktdress laget i børstet bomull, som kun gir litt vindbeskyttelse og et tynt, ekstra isolasjonslag. Lydnerden Tore har brukt den i godvær i nærmere tre tiår. Nå skal vi endelig få sjekket om han har gjort rett i det.

– Vær så god, sier jeg.

Tore går framover og passerer lydmåleren.

– 37,6 dBA da du var nærmest. En liten økning, men det tror jeg nesten bare skyldes støveltråkkene dine. Prøv igjen.

Vi prøver igjen. Samme resultat.

Ok. Så får vi skifte. Tore ikler seg jakka Järnheimr Vuldr i myk polyester og Hamra vadmelsbukse. Heller ikke denne kombinasjonen er vann- eller helt vindtett, men litt tykkere og mer robust enn Kuduen.

38 dBA er fasiten et øyeblikk seinere, altså ikke mye forskjell.

Vi har nesten grunn til å være skuffa. Om hele resten av testen fortsetter sånn, har vi ikke mye å skrive artikkel om.

– Nå prøver vi den andre enden av skalaen.

Tore tar på seg skalljakke fra Bergans og bukse fra Arcteryx. Begge deler er typiske membranklær til vanlig turbruk, og begge er lagd for å være vind- og vanntette. Det er ikke «jaktklær» som sådan, men fortsatt plagg som en og annen jeger nok bruker på jakt.

– Kom igjen, sier jeg.

Og idet Tore tar første steg, er det ikke tvil. Dette er helt andre klær. Nå viser lydmåleren 40-tallet på åtte skritts avstand, og når Tore passerer like foran måleren, er vi oppe i 58 dBA!

Det tilsvarer et lydnivå som oppleves som rundt fire ganger så høyt som den høyeste målingen av de to foregående klessettene.

Hånd som holder lydmåler med skjerm synlig i en skog, uskarp person i bakgrunnen.
Hva kommer her? Etter lydnivået å dømme er det et sett med tekstiler som ikke akkurat er lagd for stillhet.
Jeger sitter i skogen og løfter en rifle mens en støymåler står på stativ foran ham.
Tore Litlere Rydgren på «post» i myk polyesterjakke og bukse av vadmel.

«Minimalt med støy»

Herfra og ut omtaler vi disse plaggene som «plastsekker», noe vi bare får beklage overfor Bergans og Arcteryx. De er topp klær til generell turbruk, men lyd, det lager de så definitivt.For en del lesere vil ikke dette være overraskende. Mer interessant er kanskje resultatene til en jaktdress med membran. Norrøna Finnskogen er nemlig en vind- og vanntett jaktbekledning som markedsføres med at den lager «minimalt med støy». Den er dessuten en svært populær jaktdress. Faktisk så populær at vi, under testingen, passeres av en turgåer som utbryter: «Det der er det beste du kan bruke!» 

Vel. Det er i tilfelle bare sant for jegere som kan trives med litt lyd. For Norrøna Finnskogen lager lyd.

Ved løfting av gevær og påfølgende rotasjon med denne dressen, måler vi 39,8 dBA. Dette er en rolig øvelse og det er ikke en veldig høy lyd, men det er tydelig høyere enn begge bekledningene uten membran. De to lager så å si ingen målbar lyd- økning under denne øvelsen.

Høye løft med høy lyd

Enda tydeligere forskjell ser vi under høye kneløft, der gnisselydene i tekstilene måles på en liten meters avstand. Gnissingen i Norrønas bukseknær tar her lydnivået til 48 dBA. Vadmelsbuksa bikker bare så vidt 39 dBA, noe som utgjør et opplevd lydnivå som er nesten halvparten så høyt.

– Det er det jeg har ment hele tiden. Du kan ikke kle deg lydløst og samtidig forvente å være vann- og vindtett, sier Tore.

Norrøna skal likevel ha mange plusspoeng for å ha laget en dress som helt klart er mer lydsvak enn standard skallplagg for turbruk. «Plastsekkene» til Bergans og Arcteryx bråker også her som besatt. Den sittende vridningen av gevær ender på 45 dBA, mens kneløft er helt oppe i 59 dBA

Selv om jaktbare dyr sjelden er nær nok til å høre lyden av et kneløft på bare én meters hold, er resultatet slående: Forskjellen på vadmelets 39 og plastens 59 dBA kan tilsvare forskjellen på naturlig bakgrunnslyd og en klar, distinkt lyd som tydelig skiller seg ut i landskapet.

Hva har det å si?

Klær til test

Ulike tekstiler lager ulik lyd. Vi tester lydene fra disse fire settene med jaktbekledning:

  • Kudu jaktdress i børstet bomull fra 1990-tallet.
  • Norrøna Finnskogen jaktdress i syntetisk stoff med Gore-Tex-membran.
  • Syntetiske skallplagg som er beregnet for vanlig turbruk. Vi har kombinert en jakke fra Bergans og en bukse fra Arcteryx.
  • Tores smygjaktkombo av jakka Järnheimr Vuldr i myk polyester og Hamra vadmelsbukse.

Omtrent her skal vi nok sette en fot (lydløst) i bakken og spørre: Hvor stor betydning har egentlig dette i en jaktsituasjon? Hva betyr det for eksempel for en elg om det knitrer i Gore-Tex borti skogen?

– Det er ikke så lett å komme med en klar fasit på det, sier Rolf Langvatn på telefon. Han er pensjonert biologiprofessor og har i mange år hatt bestands- biologi hos hjortedyr som et viktig forskningsfelt. Ifølge Langvatn selve sanseapparatet til disse dyrene bare «måtelig undersøkt».

– Vi vet at en sans som lukt er veldig viktig. Men når det gjelder hørsel, vet vi for eksempel ikke akkurat hvor mye lyd og hvilke frekvenser en elg hører, sier han.

Erfaringer og undersøkelser av fluktrespons hos hjortedyr, tyder på at menneskelukt er mer skremmende enn lyden av oss. Med andre ord er nok vindretning enda viktigere enn hvor mye buksa di gnisser.

Men at en elg hører svært godt, er det ingen tvil om.

– Det avgjørende er hvordan dyret opplever den lyden, sier professor i veterinærmedisin ved Universitetet i Innlandet, Jon Martin Arnemo.

– De fleste jegere vet at en lyd som dyret er vant til, som knekk i en kvist, ikke trenger å bety at alarmen går. Men en uvant lyd på et uvant sted til uvant tid på døgnet, kan ha mye mer å si, sier Arnemo.

Hva som er «uvant» er det heller ingen klar fasit på. Jon Martin Arnemo har gjennom mange års erfaring med jakt og merking av elg tydelig opplevd hvordan samme dyreart oppfører seg ulikt i ulike områder.

– Vi ser blant annet stor forskjell i naturområder som ligger nær byer sammenlignet med steder langt fra folk. I en skog der elgen er vant til mennesker, kan én type lyd ha lite å si, mens den samme lyden i mer øde områder nærmest kan tømme terrenget for elg, sier Arnemo.

… en uvant lyd på et uvant sted til uvant tid på døgnet, kan ha mye mer å si enn en kvist som knekker.

Jon Martin Arnemo, professor i veterinærmedisin

På dyras premisser

Lydene vi måler i Finnskogen er heller ikke høye nok til at det meste ikke ville blitt kamuflert i bakgrunnsstøy en dag med for eksempel mye vind og regn. Jegere skal altså ikke være redde for å kle seg værtett og i mer støyende bekledning når forholdene krever det. Du bør faktisk kle deg etter forholdene.

I jaktsituasjoner som er støyende i seg selv, som rolig og kontrollert bevegelse mot en tett bjeffende elghund i los, har det også mindre å si akkurat hvor mye kneet ditt gnisser mot innsiden av buksa.

For Tore Litlere Rydgren er det imidlertid liten tvil om at lydforskjellene kan ha betydning i mange situasjoner.

– For å ta den sittende vridningen med geværet: Om du sitter på post en vindstille morgen, og det kommer ruslende en elg med alle sanser åpne, så er jeg ikke i tvil om at det kan bety mye om jakka di knitrer eller ikke, sier han.

Mann i skogen holder opp to ulike jakker for å sammenligne dem.
Tre av plaggene i dagens test. Fra venstre: Kudu jakke i børstet bomull, polyesterjakke fra Järnheimr og typisk «sivil» skalljakke fra Bergans.

Og om du på veien mot en elghund i los skulle måtte forsere et kratt, kan vi her og nå fortelle deg at det er tydelig og målbar forskjell på hva slags klær du bruker: På vår forhåndsdefinerte rute, der tett granbar gnisser mot Tores bekledning, måler vi at de to mest lydsvake settene med klær bikker 40 dBA, at jaktdressen fra Norrøna ender like over 50, mens «plastsekkene» topper tabellen med over 60 dBA. I sistnevnte bekledning kan en jeger, målt etter lydnivå, like gjerne nynne mens han går.

Opplevelse

For Tore Litlere Rydgren handler slike forskjeller om mer enn «bare» jaktresultater. Det handler vel så mye om hvordan han forholder seg til naturen omkring seg.

– Jeg mener at det å bevege seg mer lydløst gir en annen og større opplevelse. Du får mer ro og ser sannsynligvis mer dyreliv. Det er rett og slett et steg i å delta i skogen på dyras egne premisser.

Den store (lille) støytesten

Jaktsituasjon Kudu-jaktdress i børstet bomull Järnheimr myk polyesterjakke og Hamra vadmelsbukse Norrøna Finnskogen børstet polyester med membran Skallplagg fra Bergans og Arcteryx
Gåing i åpent landskap37.6 dba38 dba44.6 dba58.5 dba
Buksegniss ved kneløft39 dba39.2 dba48 dba58.7 dba
Løfte gevær til skudd og vri35.8 dba36.7 dba39.8 dba45 dba
Gå gjennom kratt av grankvist42.4 dba45 dba50.9 dba60.1 dba

Tallene viser høyeste målte resultat ved en bakgrunnsstøy på jevnt over rundt 36 dBA. De ulike situasjonene er målt med noe varierende avstand.

Powered by Labrador CMS