Annonse
Naturgarver Liv Olesen
Liv Olesen er født og oppvokst i den kanadiske villmarka, og jobber nå i Norge med naturgarving av skinn.

Tema || Skinngarving

Slik redder du ditt eget skinn

Er du flink nok til å bruke hele viltet? Her får du en innføring i hvordan du på naturlig vis garver skinnet etter jakta.

Publisert

Det går tusenvis av skinn til spille hvert år. Det er heller unntaket at jegerne tar vare på skinnet fra hjortevilt etter jakta. Det vil norsk-kanadiske Liv Olesen (25) gjerne bidra til å

endre på. Liv er født og oppvokst i den tjukkeste kanadiske

villmark, i et tømmerhus i traktene ved Store Slavesjø. Stedsnavnet er velkjent for alle som kan sin Ingstad.

– Navnet ditt høres jo unektelig også norsk ut?

– Ja, mine tippoldeforeldre på begge sider er skandinaviske, utvandrere fra Norge, Danmark og Sverige til USA på slutten av 1800-tallet, forteller hun.

Naturgarver Liv Olesen
Liv Olesen har vokst opp med jakt på alt fra rein, elg, moskus til bjørn og ulv, og er vant til å behandle både kjøtt og skinn.

 Det er vanskelig ikke å bli fascinert av kanadierens bakgrunn. Livs foreldre vokste opp i Midtvesten, men da de var i 20-årene, flyttet de til nordvestterritoriene i Canada med et 20-talls hunder.

Siden har de levd med jakt, fiske og fangst, samt med pilotoppdrag for jegere, forskere og andre som ønsker å besøke den kanadiske villmarka.

300 km til nærmeste by

Familien har vært opptatt av i størst mulig grad å leve av og bruke de ressursene som finnes.

– Gore-Tex-klær er ikke særlig egnet i minus 45 grader! ler Liv Olesen.

I veiløse skoger og 300 km til nærmeste by, var det også33 hjemmeskole som gjaldt for Liv.

– Det var kanskje ikke så mange andre barn å leke med der?

– Nei, bare søsteren min, smiler hun, men legger til at det bodde to andre barn 30 kilometer unna …

– Om sommeren treffer vi mange nordmenn som følger i Helge Ingstads fotspor, så vi har mange norske venner og bekjente, forteller naturgarveren.

Storviltjakt XL

– Hvorfor Norge?

– Foreldrene mine var opptatt av at vi måtte ut og oppleve verden. Jeg fikk tips av ei venninne om muligheten til å gå på norsk folkehøgskole, og dermed var det gjort, sier hun. 

Som 17-åring fikk Liv plass på Fosen folkehøgskole, på sjølbergingslinja – noe jenta fra skogene viste seg å være overkvalifisert for, så hun valgte å bytte til en annen linje.

– Ja, jeg vokste jo opp med jakt på rein, elg, moskus, bjørn og ulv, og er vant til å behandle både kjøtt og skinn. Vi tok vare på alt. Det som var til overs, ble hundemat, forteller hun.

Naturgarving seljebark
Det er flere typer bark som egner seg til garving, bl.a. seljebark.

Naturmaterialer best

Olesen har et stort hjerte for tradisjonelt håndverk og bærekraftige produksjonsmetoder. Hun synes det er synd at så mange av ressursene går til spille, og vil gjerne bidra til at norske jegere og fangstfolk utnytter en større del av viltet sitt.

– Skinn fra elg, hjort og rådyr blir stort sett kastet. Bruken av villreinskinn skiller seg noe positivt ut, men folk tenker nok ikke på hjorteviltskinn som en ressurs, sier hun.

– Hva tenker du om det?

– Nei, jeg synes det er synd, ikke minst i den tiden vi lever i hvor det er mye oppmerksomhet på det å leve mer bærekraftig. Skinn er et fantastisk materiale og et godt alternativ til plastbaserte produkter, mener hun.

Naturgarving lær
Hvis du ønsker å garve skinnet, er første bud å flå uten hull. Dette skinnet som Liv fikk tilsendt er ikke det beste utgangspunktet.

Unngår kjemikalier

Olesen peker særlig på at naturgarving er bedre for både mennesker og miljø.

– En stor del av de tekstilene og skinnproduktene vi bruker er produsert i utviklingsland, hvor det både er dårlige arbeidsvilkår og store utslipp av kjemikalier. Da synes jeg heller man kan bruke de råvarene vi har i Norge, der man kan garve uten bruk av skadelige kjemikalier, sier hun. 

Norsk-kanadieren holder ofte kurs om naturgarving rundt om i landet, der hun bl.a. er opptatt av å formidle at det ikke er noen stor jobb å ta vare på skinnet.

– Nei, dette kan faktisk være veldig enkelt. Å sette seg ordentlig inn i garvefaget, derimot, kan være en mer dyptgående øvelse, forklarer hun.

– Mange av kursdeltakerne har jo tilgang til skinn selv, enten fra gårdsbruk eller jakt, og det er en fin inngang, legger hun til.

Naturgarving granbark skinn
Under garvingen skal du røre om jevnlig, slik at garvestoffene fordeles godt. Skal skinnet bli til lær, må pelsen fjernes før dette steget i prosessen. Det har vi ikke skrevet om i denne reportasjen.

Naturgarverier i Norge:

Det er flere andre småbedrifter i Norge som driver med naturgarving:

- Ulu of Norway, Vågå: https://uluofnorway.no/

- Fjellgarveriet, Ørland: https://www.fjellgarveriet.no/

Det er kun fem personer med fagbrev her i landet.

Naturgarving skinn Liv Olesen
Etter garvingen bearbeides skinnet med ulike typer redskaper for å gjøre det mykt.
Mårdyr som røyskatt egner seg godt til garving

Klargjør skinnet før du garver:

1) Flå skinnet skånsomt

Første bud, uansett om du skal levere skinnet fra deg eller garve selv, er å flå av skinnet ordentlig. For mange går nok flåingen i hui og hast. Men skal du ta vare på skinnet, må du unngå å lage hull. Du må selvfølgelig starte med noen snitt med kniven, men deretter bør du prøve å bruke hendene så langt det går.

Vær ekstra forsiktig der skinnet er på sitt tynneste – under mage, buk og lår.

2) Kjøl skinnet ned

Dette bør skje så fort som mulig, fordi nedbrytningsprosessen setter i gang raskt. Hvis du er i villreinfjellet eller andre steder utenfor allfarvei: Ikke la skinnet ligge i en haug, men strekk det utover, gjerne på et skyggefullt sted.

3) Konservering

Hvis du har kort vei hjem, og ønsker minst mulig jobb, kan du pakke skinnet i plast og legge det i fryseren. Hvis du deretter vil overlate skinnet til en naturgarver, og har mulighet til å levere i frossen tilstand, trenger du ikke gjøre noe mer. Liv foretrekker uansett å salte skinnet, slik at det blir lettere å jobbe med.

Hvis du ikke kan fryse ned innen noen timer, eller mangler plass i fryseren, må skinnet saltes. Først fjerner du overflødig kjøtt og fett. Her er det ulike meninger om hvor nøye du må være.

Liv Olesen er ikke av den oppfatning at du trenger å «støvsuge» skinnet; det holder fint om du fjerner de største klumpene, slik at saltet kommer til.

Kjøp grovt havsalt hos f.eks. Felleskjøpet. Legg skinnet ut med kjøttsiden opp, og strø på et tjukt lag salt. Nå kan skinnet gjerne ligge på en pall under tak, garasje, låve eller uthus, tørt, luftig og helst litt kjølig (ikke romtemperatur).

Saltingen bør ifølge Olesen foregå i to omganger: Første gang skjer rett etter slakt, noe som trekker ut det meste av væsken, som legger seg på overflaten.

Fire-fem dager etter første omgang, fjerner du overflødig væske og gammelt salt, og salter på nytt. Du vil nå ha et godt konservert skinn som kan leveres til garving.

Naturgarver Liv Olesen
Snart er Liv kommet langt nok i prosessen til at det går å sy klær, vesker og lignende av skinnet.

Slik gjør du:

1) Koking

Fyll opp ei gryte med bark og etterfyll med vann. Kok opp og sett barkblandingen til småkoking under lokk i en time. Fårikål-gryte egner seg godt til dette.

Avkoket helles over i ei bøtte eller balje, f.eks. ei murebøtte der skinnet nå skal garves. Når barkvannet er kjølt ned (temperaturen må ikke holder over 30 grader), legges skinnet i baljen. (Barken kan kokes i inntil tre omganger, som gir avkok med tre forskjellige styrker.)

2) Omrøring

Rør rundt i baljen med f.eks. en kjepp. Særlig i starten er det en fordel å røre så

mye som mulig. Deretter optimalt sett hver time, men i alle fall flere ganger om dagen. Du kan også lage løsninger som går mer av seg selv, som luftsirkulasjon eller andre maskinløsninger. Det finnes også tromler som kan gjøre jobben for deg.

3) Behandlingstid

Dette vil variere med type skinn. Tynne huder som rev-, mår- og fiskeskinn trenger to-tre dager. (Disse er også de mest effektive å garve, siden du får plass til mange skinn i ei balje/ bøtte.)

Reinsdyr og hjort tar tre-fire uker, mens elg, hest og ku skal ligge i baljen i tre-fire måneder.

4) Påfylling underveis

Tanninene vil gradvis trekke inn i skinnet. Derfor må du fylle på med nytt bark-avkok underveis i prosessen.

5) Vasking

Når skinnet er gjennomgarvet, må det tas opp for vasking. Dette for å fjerne overflødige tanniner og barkrester. Skyll gjennom en del ganger, til skinnet ikke avgir farge. Du kan også vaske det i en bekk eller i vaskemaskin.

6) Innfetting

Fordi barken har tørket ut det naturlige fettet, må skinnet innfettes. Å bruke hjernefett fra reinsdyr er kjent helt fra til steinalderen. Dette er en metode Liv Olesen ofte bruker. Henvend deg til et tamreinlag for å høre om du kan få tilgang til hjerner. En alternativ metode for innfetting, er å bruke en blanding av rapsolje, eggeplomme og varmt vann.

Innfetting med tran er også en god metode, men skaper en del lukt. Du trenger en fettmengde på ca. 20 prosent av skinnets egenvekt, som skal arbeides inn i huden og deretter tørke sakte et par dager. Dette kan gjerne gjøres litt kjøligere en romtemperatur, f.eks. 15–18 grader. Unngå sol på en varm sommerdag.

7) Mykgjøring

Til slutt må skinnet mykgjøres. Det gjøres ved å strekke og jobbe med skinnet med ulike verktøy.

8) Voksing

Helt til slutt skal skinnet settes inn med lærvoks. Dette for å øke vannmotstand og slitestyrke. Liv Olsen lager sin egen blanding av bivoks, talg og olje.

OBS: Hvis du ønsker å lage lær av skinnet ditt, må pelsen fjernes før garvingen. Dette gjøres i en egen prosess med kalk og vann, som vi ikke har beskrevet nærmere i denne guiden.

 

Naturgarver Liv Olesen er ikke opptatt av forbruksvarer. Hun eier ikke smarttelefon, og har laget bildekoren selv …

Klart du kan:

Det viktigste som trengs til garveprosessen, er garvestoffer, også kalt tanniner. Disse finnes naturlig i en rekke plantedeler, og har som oppgave å motvirke nedbrytning fra råte og sopp.

Bark fra gran, selje og spesielt eik er godt egnet til garving av skinn og lær. Furu inneholder lite tanniner, og er mindre egnet.

Liv Olesen foretrekker fersk granbark, hentet direkte fra et sagbruk. Ferdigprodusert hagebark fra sekk er ikke like godt egnet, fordi tanninene er vannløselige, og blir vasket ut fra barken når den ligger ute under lagring, slik den gjerne gjør under produksjon av hagebark.

Fordelen med å hente bark direkte fra sagbruk, er altså at du kan hente fersk bark med høyt innhold av tanniner.

Lurt med praktisk kurs

Hvis du er nysgjerrig på kurs, kan du f.eks. søke opp Naturgarver Liv Olesen på Facebook, eller Hidesandhandwork på Instagram. Der finner du kurstemaer som tar for seg garving av skinn fra fisk, mår, rev, hjortevilt, sau, samt lær- og pelssøm.

Kursene går over to eller fire dager. – Etter et slikt kurs får du kunnskap som gjør at du kan garve selv, resten av livet, reklamerer hun.

Billig miljøsvineri

En stor del av verdens skinn og lær produseres i land som Brasil, Russland, India og Bangladesh. Både undersøkelser og journalister har tidligere avdekket svært dårlige arbeidsforhold i bl.a. India og Bangladesh, samt omfattende forurensning av vann og vassdrag.

Den vanligste metoden for garving av skinn og lær, såkalt kromgarving,

kan foregå langt raskere enn andre metoder.

Krom finnes i flere varianter med ulik grad av giftighet. Såkalte Krom VI-forbindelser er svært giftig, og kreftframkallende. En annen ingrediens er svovelsyre.

Merk: Hvis du leverer skinnet ditt til garving hos en industribedrift I

Norge, er det greit å vite at prosessen her er strengt regulert av forurensningsmyndighetene.

Powered by Labrador CMS