Gåsbusters

Skylaget ligger lavt over stubbåkrene utenfor Levanger i Trøndelag, de få plussgradene i slutten av april, trenger gjennom arbeidstøy og jaktdresser.

På låven til John Bakken sitter et dansk forskerteam fra Aarhus Universitet og varmer seg på pulverkaffe mens de venter på at noen av de tusentalls kortnebbgjessene i området vil lande på rett plass.

– Jeg tror den lave temperaturen bidrar til at gjessene kommer seint i gang i dag, påpeker felttekniker Lars Haugaard.

Flere av nabobøndene har sådd de siste dagene. Ikke ideelt det heller, nysådd mark er snadder for sulten kortnebbgås på vårtrekk nordover.

Voldsom vekst

I løpet av de siste tiårene har kortnebbgåsa kommet til Norge stadig tidligere på våren. For forskningsleder Jesper Madsen, med over 30 års erfaring og merking av over 5000 av dem, betyr det at det knapt er tid igjen på våren til å fange kortnebbgås i Danmark. Siden 2012 har han vært en viktig bidragsyter til en internasjonal forvaltningsplan for gås. Gjess forholder seg som kjent ikke til landegrenser.

Varmere vær og endringer i landbruket har gitt fuglene et større matfat, og resultert i en kraftig bestandsøkning for kortnebbgås.

Les også: Så bra er det å jakte gås med en apportør på laget

– Skader på innmarka har ført til konflikt, særlig i Trøndelag og Vesterålen. Men også beiteskader på tundravegetasjonen på Svalbard har gitt grunn til bekymring. Der har gjessene revet opp moselag for å nå røtter, skader som naturen bruker årtier å reparere, forteller Madsen.

Goose buzz

Landbruksinteressene har de siste ti årene argumentert for vårjakt for å redusere bestanden, men myndighetene har vendt tommelen ned, med henvisning til Bonn-konvensjonen og Vannfuglavtalen (AEWA).

Verktøyet som professoren sverger til, er såkalt adaptiv forvaltning, et «buzz word» som det tok lang tid for EU å få inn i sine forvaltningsplaner. Det innebærer at man tilpasser tiltak etter ny kunnskap, for å se om det fungerer. Om de ikke har effekt, prøver man noe annet

Guide: Jakt effektivt på urbane gjess

– Temperaturen på Svalbard i mai kan si svært mye om bestandsutviklingen for det kommende året. Sein snøsmelting kan nemlig gjøre at halve kullet forsvinner. Reirene kan ikke bygges før snøen har gått, og gåsemor må bære eggene lenger før hun kan legge dem. Når hun ruger, må hannen stadig lenger av gårde for å finne mat. Da får polarreven nærmest fritt spillerom til å tømme reir, forklarer Madsen.

Blåmandags morgen

– Nei, nå letter de alle sammen! Men for helvete!

To gjess var innenfor rekkevidde for Kevin Clausen, og flere var på vei. Måten de lettet på var panikkartet. Havørn? Nei, det måtte være noe annet.

– Hold nu keft! Dette er ikke noe for folk med sarte nerver. Jeg har vært så mange ganger i denne situasjonen, konstaterer han skuffet.

Dommens dag i Danmark

I 1996 publiserte Jesper Madsen en rapport som viste at 36 prosent av voksne kortnebbgås hadde hagl i kroppen. Opptil flere typer hagl. Altså hadde fuglen blitt skadeskutt flere ganger.

– Med det kunne vi si at for hver gås felt, var det én skadeskutt.

Danske jegere var nærmest i sjokk og følte stort ansvar. Den danske miljøministeren på den tiden ga jegerstanden fire år på å skjerpe seg. Hvis ikke ville han forby all gåsejakt i Danmark, hvor jakta er betydelig større enn hos oss. Årlig skytes det over 80 000 gjess i Danmark, mot cirka 20 000 i Norge.

Feilbedømming av skuddavstander var hovedårsaken til de stygge skadeskytingstallene. I 1997 var en dansk handlingsplan for å redusere skadeskyting på plass.

Danske jegere skjerpet seg. I både Norge og Danmark er det blitt vanligere å jakte fra skjul i åkeren, såkalte «blinds», og la gåsa komme inn for landing før man skyter.

Skyter mer – skader mindre

Forskernes forrige funn viste at det var blyhagl hos 20 prosent av voksen kortnebbgås, mens hos de unge gjessene, som kun har opplevd én jaktsesong før undersøkelsen, hadde tallet gått ned fra 25 til 5 prosent.

– Håpet er at tallene vil fortsette å krype nedover, sier Jesper Madsen.

Han mener Norge og Danmark strir med de samme utfordringene, tross bedre kunnskap om effektiv jakt. Noen jegere har blitt svært gode, mens andre jakter slik de alltid har gjort – til tross for magre resultater.

Levangerområdet er i så måte en suksesshistorie, hvor organisering og samarbeid mellom bønder og jegere har lyktes. Det forteller Ove Martin Gundersen, som leder Norges Bondelag sitt gåseprosjekt, hvor problematikken rundt gås og landbruk står sentralt.

Les også: Ønsker seg mer og bedre gåsejakt

– Enkelte jegere var skeptiske og trodde forskerne var mest opptatt av naturvern. Men vi har hatt gjensidig glede av å dele kunnskap. For eksempel forstår stadig flere at gjessene trenger noen dager med ro mellom jaktøktene, for ikke å rømme terrenget, påpeker Gundersen.

Perfekt timing

– Har du styr på gjessene?

Lars Haugaards stemme spraker på sambandet.

– Det er 300 som kommer gående fra vannet nå.
– Tre av dem er også innenfor markeringen, orienterer Kevin Clausen, som står i skjul bak et lite uthus.

Det er allerede formiddag, og ingen gjess har vært fanget siden i forgårs. Nervene til Clausen er i høyspenn.

– Å nei, en jogger, utbryter han. Men ingen gjess letter.

– Madsen, skal vi trekke? Om vi trekker nettet nå, kan vi få 20–30. Eller vil du at vi skal vente?

Jesper Madsen og felttekniker Michael Schmidt diskuterer lavmælt. Avgjørelsen tas. Michael Schmidt trekker i vaieren som utløser klappnettet,
en modernisert versjon av det åtte hundre år gamle hollandske fangstredskapet.

Hundrevis av flaksende gjess letter i vill panikk, i en kaskade av lyd. 36 gjess er fanget i forskernes nett.

Merking og prøver

Madsen og Clausen er på beina ned mot åstedet. Resten av teamet ankommer i pickup et øyeblikk seinere. Erfarne hender løsner fuglene forsiktig fra nettet, før det er over i hvite sekker og videre frakt til det lille plastteltet utenfor feltlaboratoriet i John Bakkens låve.

Her får gjessene en hette over hodet, og faller til ro. Neste trinn er merking, måling, veiing, blodprøve, hals- og avføringsprøve, samt fjærprøve og røntgen. I tillegg sjekkes gjessene for fugleinfluensa og opptak av miljøgifter.

De eldre hunnene blir merket med GPS-sendere til den nette sum av 1000 euro per stykk. De tåler også en haglsverm. Hvert tiende minutt overfører senderne nøyaktig info, for eksempel om hvor gjessene hekker, og atferd på hekkeplassen.

Fire timer seinere slipper gjessene fri, under faderlig oppsyn av Jesper Madsen.