Jakt effektivt på urbane gjess

Seks par øyne sveiper forventningsfullt over de vidstrakte jordene foran og bak oss, nedover mot vika, 3–400 meter unna. Gjessene har ligget trygt på sjøen i hele dag. Nå er de forhåpentlig snart klare for kveldsmat …

Det sitter nærmere hundre lokkefugler på jordet, 15- 30 meter fra skjulet vårt. Det er ikke lyd i noen av dem, bortsett fra i en, som jevnlig slynger ut den karakteristiske kontaktlyden, fjernstyrt av jaktleder Robert Klausen.

Det er han som først oppdager fugl på vingene.

Orkester på skuddhold
– Gås kommer!

Som en skvadron tunge bombefly på tokt kommer de rolig gyngende opp fra pollen. 15 tunge gjess, 20–25 meter over åkeren, en skvaldrende kakofoni av lyd, som øker i intensitet ute på venstre flanke, 100 meter unna – før de dreier i en stor bue – og kommer rett mot oss, klare for landing!

– Vent, hveser Klausen. Skytterrekka, omtrent 40 meter bred, adlyder. Sekundet seinere er orkesteret innenfor skuddhold. Seks hagler spiller opp. Fem gjess styrter dødskutte i bakken blant lokkefuglene. Ytterligere to fugler får hvert sitt oppfølgingsskudd på bakken, etter en lynkjapp omlading.

– Ikke verst, gliser jaktlederen. Sammen med Marius Sommerstad haster han ut blant lokkegjessene og hanker inn felt fugl. Hver og en av dem veier pluss-minus fire kilo.

Skytedisiplin
Vi skrur klokka halvannen time tilbake denne milde onsdag ettermiddagen på tampen av august. Vi er på plass på jordet tilhørende Jarlsberg hovedgård. Beiteområdet som grågåsa for øyeblikket frekventerer, har fått hvile i tre døgn. Det er noe av hemmeligheten med effektiv gåsejakt.

Klokka viser 17.00, og jaktlederen repeterer sikkerhetsreglene. Med jernbanespor og riksvei i ryggen, noen titalls meter bak oss, og Legevakta 300 unna, på høyre flanke, kan ikke jakta bli særlig mer urban. Med streng disiplin til skytesektor, som her er begrenset til 45 grader til begge sider og 90 grader opp.

Kledd for gjess
– Sist søndag skjøt vi 65 gjess. Vi får håpe på noe tilsvarende i dag, smiler Robert optimistisk, som i likhet med de fem jaktkameratene er kledd i løvkamo fra topp til tå, og går fullstendig i ett med kantvegetasjonen vi sitter i. Gåsa har glimrende syn.

– Det er mest moro i starten av jakta. Jeg holder på til rådyrjakta med hund begynner, 25. september, forteller Marius Sommerstad, som har jaktet gås i to sesonger og skutt nærmere 20 gjess.

Avstandsbedømmelse på prøve
Den første timen skjer det ingen ting, bortsett fra hyppige besøk av ringduer, som gjør raske sveip over lokkefuglene, nærmest for å konstatere at dette ikke er artsfrender. Ringduer er besluttet ikke skytbart vilt denne milde augustkvelden.

Halv sju løsner det. Den neste timen er den blygrå himmelen fylt av grågås. Større og mindre flokker på fem til 15 fugler, kommer gyngende opp fra pollen i en jevn strøm, mange bakfra, rett over hodene våre. Avstandsbedømmelse og skyteferdigheter blir satt på prøve.

Trekket kulminerer, roen senker seg igjen over jordet. Gutta stopper på drøyt 20 skutte gjess.

– En helt grei kveld, konkluderer jaktleder Klausen, når vi sanker inn lokkegjessene.

En oppvisning i godt tilrettelagt urban gåsejakt, spør du oss!

Hørt på Flå:

«Grågåsa er ingen sjøfugl, men en gressbeitende ku på vinger.»

Jakta på den optimale jakta

– Er målet å skyte flere gjess, er anbefalingen å organisere jakta over større områder, med felles jaktkortsalg med andre grunneiere, eventuelt egne jaktlag. Lavere jakttrykk, gir flere felte gjess.

– Man bør også gi gjessene to-tre dager til å etablere seg i et område, forut for jakt, slik at de blir trygge på det området de for øyeblikket beiter i. Og bruk lokkegjess! På aktuell jaktdag bør man gi seg etter tre-fire timer.

Det sa Ove Martin Gundersen i Norges Bondelag da årets småviltkonferanse ble arrangert i regi av NJFF på Jakt- og Fiskesenteret på Flå i begynnelsen av april, hvor temaet var forskning, forvaltning og jakt på ender, gjess og sjøfugl.

Å jakte mindre og skyte mer, høres umiddelbart ut som noe av et paradoks. Budskapet er at gjessene lærer fort. Blir det for mye uro, forflytter de seg til et annet område. Gundersen har som leder av et jaktlag testet ut ulik jaktorganisering i jakta på kortnebbgås i Levanger, i et samarbeidsprosjekt med Norsk institutt for naturforskning (NINA) Erfaringene etter noen sesonger med jakt på kortnebbgås, har også gyldighet i jakt på grågås.

Slik jakter du effektivt

Tre jegere som spretter opp av hvert sitt skjul og skyter seks skudd på samme gåsa, er ikke særlig effektiv gåsejakt!

Det sa Johan Kvam fra Levanger i Trøndelag. Sammen med kompisen Bendik Herje har han de seinere åra tilegnet seg betydelig erfaring i praktisk jakt på trekkende gås, som var temaet for deres foredrag under vårens småviltseminar på Flå.

Unggutta snurret også film overfor forsamlingen på Flå, og viste eksempler på hva som er effektiv jakt på en innflyvende flokk med gjess. Kort fortalt; med åtte-ti gjess innen godt haglehold, må man på forhånd ha avklart hvem som skyter på hva. Når tre jegere feller seks gjess på seks skudd, har man åpenbart egen skytesektor i ryggmargen, og ferdigheter med hagla til å være bekjent av!

Tren sittende
Med erfaring i egen gåsejakt, synes du kanskje at dette høres uoverkommelig ut. Det er det ikke. Det handler blant annet om realistisk trening. Kvam og Herje er flittige gjester på den lokale leirduebanen om sommeren, og trener sittende skyting (som er langt mer krevende enn stående hagleskyting), lik den virkeligheten de vil møte ute på stubbåkeren om høsten. Å ha trent sittende skyting på banen, er et krav for å delta på gåsejakt om arrangeres av Levanger JFF.

Kartlegging avgjørende
Spaning fra bil, for å kartlegge hvor gåsa til enhver tid befinner seg, inngår i den daglige rutinen til de to entusiastene fra Levanger. Observerte gjess får gjerne sitte tre-fire dager på den enkelte åkeren, før de starter jakt.

– Når vi vet hvor på åkeren gåsa er, og hvor lenge de har beitet, har vi også svar på hvor vi skal legge oss til, ut fra rådende vind- og skyteretning. Gåsa kommer alltid inn mot vinden. Vi varsler grunneier dagen før jakt, fordi vi ofte begynner i firetiden om morgenen, sier Bendik Herje.

– Kunsten er å få gåsa inn dit vi vil ha dem. Vi har hatt suksess med å utplassere lokkegjessene i en bananfasong, tilføyer jaktkamerat Johan Kvam.

Ønsker du å høre mer om gåsejakta deres, kan de kontaktes på; johanskvam@hotmail.co bendik@herje.no

Husk at …

Sikkerhet: Du er tett på jaktkameratene under gåsejakt. En gjennomgang av sikker våpenhåndtering er obligatorisk, særlig når det er med nybegynnere. Ta hensyn til at jakta ofte foregår nær bebyggelse.

Fordel arbeidsoppgaver, som innsamling av halm og utplassering av lokkefugl.

Kamuflasje: Bruk blinds (skjul) som ligger lavt i terrenget. Hvis du ser gåsa, har gåsa sett deg!

Lokkegjess: Felt fugl benyttes ikke som lokkefugl, da de ikke ser realistiske ut når de ligger flate på bakken.

Lokkefløyte: Lær deg kunsten å etterligne gåsas lyder. Krever en god del trening, men er verd innsatsen.

Ammo: Hagl nr. 4 og halv trangboring. De fleste gjessene skytes på 10–15 meter.

På skuddhold: I en optimal situasjon med tre-fire jegere, bør det falle fem-seks gjess, om man har god drill på egen skytesektor.

Fangsten deles likt mellom jegerne.

Bøndene setter pris på å få noen gåsebryst på døra etter sesongslutt.