Kunsten å jakte med rovfugl

Alt fra store rovfugler som ørn, til mindre arter som spurvehauk kan benyttes, gjerne sammen med hund og hest. Falkejakt handler om å skape et jaktpartnerskap mellom rovfugl og jeger.

Gjennom flere tusener av år har falkejakt blitt praktisert av mennesker, for noen som matauke, for andre for å beskytte flokkdyr mot ulv ved hjelp av ørn, og seinere som en adelig sport. Adelig fordi det var kostbart å ta seg tid, ha egne falkonerer og jaktområder, samt økonomi til å drive med falkejakt.

Rovfugler var dessuten øverste maktsymbol i naturen, og dermed et passende symbol på kongelig status. Arkeologiske kilder tyder på at falkejakt har vær praktisert i minst 2000 år, og har sitt opphav fra de eurasiske steppene.

Farten dreper
Rovfugler jakter ulikt og holder til i forskjellige leveområder, dermed brukes ulike arter til ulik jaktterreng og byttedyr. Falkene omtales som langvinger (Falconidae), mens hauk og ørn hører til gruppen med kortvinger (Accipitridae).

Falker jakter i åpent terreng fordi de må bygge opp fart til sitt stup. Dette gjør de ved å klatre i høyden. Vandrefalken er mest kjent for sitt spektakulære stup, målt til en hastighet opptil 389km/t. Falken dreper byttet ved hjelp av farten når den stuper ned i åpent landskap, men den bruker også «falketannen» på nebbet for å knekke nakken på byttet.

Jaktfalken, den største av falkene, jakter både på fugler og enkelte pattedyr, i motsetning til vandrefalken, som kun jakter på fugler. Hauken (hønsehauk og spurvehauk) jakter i skog og kratt, og angriper ved å overfalle byttet på kort distanse og dreper med klørne.

Ørn dreper også med klørne, den er en dyktig jeger, men nøyer seg også med åtsel. Både hunnfalker og hauker kalles kun falk eller hauk innen falkejakt, mens en hann kalles for en tiercel som betyr en tredjedel.

Fra naturens side er hunnen størst, da den trenger mer energi til reproduksjon. I dag brukes både begrepet falconry og hawking for bruk av rovfugler til jakt.

Et unikt partnerskap
Mat og tålmodighet er to nøkkelfaktorer i trening av en rovfugl. Fugler som trenes og brukes til jakt veies daglig, hver fugl har sin ideelle flygevekt. De får skreddersydd diett, og maten er tilberedte råvarer av kjøtt. Ensidig kost kan innebære overvekt eller feilernæring, og det er mye kunnskap og planlegging som ligger bak fuglenes daglige meny.

I treningsøyemed kan fuglene kun trenes ved oppmuntring av riktig/ønsket atferd. Rovfugler gjør som de vil, og det er her tålmodigheten kommer inn. Det som betegnes som uønsket atferd må overses, og ønsket atferd oppmuntres.

Belønningen er resultatet av framgangen på treningen på vei til fri flyging under jakten, og et nært forhold med en av naturens ultimate jegere. Å ha et forhold til en rovfugl er helt unikt; de er ikke kjæledyr, det er et partnerskap.

Kortvarig jakt
Falkejakt er ikke hetsjakt, det er like stor sjans for at bytte unnslipper, og jakten, suksessfull eller ikke, er over på kort tid. Jaktformen er også bærekraftig, det er de svake byttedyrene som blir tatt ut. Falkejakt har langt mindre påvirkning på faunaen enn eksempelvis katter, som har vært til skade for mange fuglearter i en rekke land.

Falkoneren verdsetter flukten til fuglen, som er en spektakulær og naturlig måte å oppleve naturens gang på nært hold, og det er kultur for å dele fangsten. Rovfuglen krever oppfølging hele året, i motsetning til jakt med våpen, som kan settes bort i flere måneder uten stell. Falkejakt blir en livsstil.

Fottøyet beskytter
Fra første treningsdag får rovfuglen, gjerne en ungfugl som skal trenes før jaktsesongen, fottøy på seg (falconry furniture) av mykt slitesterkt skinn. Dette kalles aylmeri, og festes rundt anklene. En bjelle blir så festet på en av alymeriene, eller på en halefjær. I dag brukes også telemetri for å lokalisere fugler om de kommer på avveie, men en bjelle gjør det enkelt å høre om fuglen er i nærheten.

Deretter settes det på lærreimer kalt jesses gjennom hver av alymerihullene. Nederst på lærreimene festes en svivel som sørger for at fuglen kan bevege seg fritt, uten at fottøyet henger seg opp. En snor blir festet nederst på svivelen. Den festes til en sitteplass med en egen knute som heter falconer’s knot.

Ved trening og flyging tas fottøyet av utenom alymerien. Fottøyet har som hensikt å sikre fuglen til hansken ved farlige situasjoner som passerende biler, strømledninger eller vindmøller, på lik linje med hester og hunders seletøy eller bånd.

Hetten og hansken
Falkehetten ble opprinnelig laget for å minimere stress, og introdusert til Europa for mer enn 800 år siden. Straks hetten tas av, vil falken se et bytte og være ivrig etter å fly. Siden falken ser mye bedre enn oss, er det en fordel å kunne sikte ut et bytte.

Noen bruker også hetter på ørner, og av og til hauker. Hånden med en lærhanske er stedet maten blir introdusert, fuglen skal bli fortrolig med hånden som sitteplass og spiseplass. De skarpe klørne hviler rolig på hansken.

Jakttrening
Sosialisering er en viktig del av fuglens trening. Falkoneren introduserer fuglen for ulike plasser, lyder, dyr og mennesker, noe som kan minne om det å trene både hest og hund i offentlige settinger.

Selve jakttreningen innebærer bruk av falkelokken (lure). I enden av en lang solid snor knyttes kjøttet til en skinnpute. Lokken svinges for å trigge fuglens jaktinstinkt, og ved fangst spiser fuglen kjøttet på lokken som blir en assosiasjon for å fange mat.

For å bevare energi sitter rovfugler naturlig ofte i ro. De flyr ved behov, som ved jakt eller kurtisering. En studie i Nederland av overvintrende falker viste at de fløy gjennomsnittlig 1 ½ minutt daglig for jakt, resten av dagen satt de i ro.

I falkejakten er det viktig med hyppig flyging for å trene opp vingemusklene. Mat er belønningen. Ofte er trente rovfugler i bedre form enn vill fugl. Når fuglen er mett er den ikke interessert i å fly mer, dagens trening er over.

Fuglene får daglig en «full crop». Får de ikke mat når de skal, har de ikke energi nok til å jakte.

I dag kreves det dokumenter og fotringer, blant annet fra CITES – handel med truet arter, for å vise at fuglene kommer fra godkjente oppdrettere. Historisk ble ungfugler hentet fra redet, eller som voksne i naturen. I Norge finnes det nedskrevet i blant annet Gulatingsloven hvem som har rett til å hente rovfugler.

De fleste land har lover som forbyr å fange ville dyr, i Norge reguleres dette av viltloven. Dette for å sikre mot ulovlig handel. Det finnes imidlertid egne falkepass, og rovfuglen kan da medbringes på fly og reise.

Rovfugler som benyttes til falkejakt er jaktfalk, vandrefalk, mindre falker, hønsehauk, spurvehauk, og i de seinere årene kaktusvåken. Ulike arter av ørn blir også brukt, og ørn er en av de artene som kan knytte svært tett bånd med sin falkoner. I tillegg brukes våker, ugler og gribber og andre rovfugler til fugleshow ved ulike rovfuglsenter.

På kontinentet og i England spesielt, finnes det mange slike senter, hvor det er mulig å få en privat opplevelse eller delta på falkejakt.

Kongelige gaver

Sagaene forteller om vikingene som var Veidekonger, jaktkonger, og likte å gå ut å jakte med hauker og hunder. I sagaen om Rolf Krake, har Rolf selv en hauk han kaller Håbrok.

Jarl Håkan sendte et år 50 falker til kong Harald Blåtann, og kong Harald kalte Norge for sin Hauköy. Falker, og helst jaktfalker, var eksklusive gaver fra Norge, som både norske og danske konger brukte som alliansegaver til andre land.

Av arkeologiske spor er det funnet rester etter typiske falkejakt-rovfugler i både Norge og Sverige i perioden 600–900 e kr.

En falkehanske og falkehette ble funnet under utgravingene av Erkebispegården i Trondheim fra middelalderen. Folkeopplysningen fra 1800–1900 tallet indikerer at nordmenn manglet, eller har mistet selve kunnskapen om falkejakt gjennom tidene, og forholdt seg kun som falkefangere, noe de lærte av tilreisende fra Holland eller Tyskland.

Falkejakt gikk ofte i arv, å dele tradisjonskunnskaper skapte konkurranse mellom utenlandske falkonerer og norske falkefangere. Kunsten å trene rovfugler ble holdt hemmelige blant falkonerer fordi trente fugler hadde større salgsverdi.

Verdensarv

Selv om falkejakt er mindre kjent i Skandinavia, er det praktisert og feiret i mange land. Falkejakt ble i 2010 godkjent som en UNESCO levende immateriell verdensarv, og årlig feires World Falconry Day, 16. november. Organisasjonen International Association for Falconry and Conservation of Birds of Prey, (IAF), ble opprettet i 1968.

Med medlemmer fra 57 land er IAF verdens største jaktorganisasjon. IAF er opptatt av å fremme tradisjonell og seriøs falkejakt, samt skille og sikre mellom godkjent oppdrett av fugler for å bevare ville rovfugler i deres naturlige habitat.

Den internasjonale falkefestivalen, IFF (i Emiratene), tar form hvert tredje år, og i desember 2017 handlet dette om framtidens falkonerer. Barn fra ulike deler av verden besøkte Abu Dhabi og deltok i feiringen av en levende kulturarv på tvers av landegrenser.

Mer om falkejakt finnes på UNESCO sine sider.

Forbudt i Norge

Falkejakt er ikke tillatt i Norge. Fra 1970-tallet ble alle rovfugler fredet som følge av rovdyrforfølgelsen i perioden fra ca. 1800–1950. Den gang var det skuddpremier på rovfugl, som ble ansett å være skadefugl. Jakten hadde store følger for ulike arter.

På grunn av gift som insektmiddelet DDT og forfølgelse fra rovfuglbekjempere (og dueoppdrettere), forsvant nesten vandrefalken på slutten av 1960-tallet her til lands.

Det gikk 14 år før vandrefalken igjen hadde hekkesuksess i Norge, takket være kjente metoder fra falkejaktsoppdrettere, utført av et bevaringsprosjekt i Sverige. I dag er rovfuglbestandene på vei opp, og vandrefalken er tatt av rødlisten.

Det kan være strenge krav til å bli falkoner, i de fleste land i Europa kreves det på lik linje med jaktprøven, også en falkejakteksamen, mens i USA går man i lære i to år med en mentor.

Utdannet falkoner

Artikkelforfatter Ellen Hagen er sertifisert falkoner fra England, norsk representant for IAF, og nestleder i IAF Women’s Working Group, WWG. www.iaf.org. Hun har opplevd falkejakt i en rekke land og er opptatt av jakta både som kulturarv og jaktform.

«Ut i naturen» (NRK) var i 2017 med Ellen til Tyskland for å filme hvordan verdens raskeste dyr jakter. Programmet ble vist på NRK i november 2018.

En internasjonal forskningsbok om falkejakt kommer i 2018, med norske bidragsytere.

Ellen Hagen er kvinnekontakt for Strand jeger og sportsfiskerlag og medlem i kvinnestyre i NJFF Rogaland. Hun arbeider til daglig som museumspedagog- og formidler ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Vi du vite mer om falkejakt, kan artikkelforfatteren treffes på: ellen.hagen@uis.no