Hvem skal betale for oppryddingen?

For fire år siden bestemte Statsforvalteren i Oslo og Viken at haglebanen til Sarpsborg og Omegn Jeger- og Fiskerforening (SOJFF) på Bekkhus måtte legges ned innen utgangen av 2021 av miljøhensyn. 

Leirduebanen ble oppført på 1950-tallet. Siden den gang har banen vært en viktig arena for ulike skyteaktiviteter i lokalsamfunnet. 

Statsforvalteren viste til forurensningsloven og vannforskriften, og påpekte sterk forurensning fra blyhagl samt tjærestoffer (PAH) fra leirduer: «Fordi skytingen foregår over Tunevannet, vil fortsatt drift av skyteanlegget føre til vesentlig forurensningsskade dersom aktiviteten ikke stoppes», het det. 

Statsforvalteren mente det ikke kunne tilføres mer bly eller stål fra skyting til Tunevannet, dersom vannforskriftens mål om god kjemisk og økologisk tilstand skulle nås. Blyhagl har vært forbudt til bruk på haglebaner i over 20 år.

 Vil gå konkurs

SOJFF ble også pålagt å gjennomføre miljøundersøkelser av forurensningen på området og utarbeide en tiltaksplan. Estimert kostnad: 800 000 kroner. Penger foreningen ikke har. 

SOJFF fikk utsatt tidsfristen for miljøundersøkelsene til utgangen av 2023, men nå har Statsforvalteren satt foten ned for videre drift av haglebanen – et vedtak SOJFF har klaget på. 

Nestleder i SOJFF, Lars-Kristian Svartdahl, framhever at de er en ideell forening uten økonomiske midler.

– Uten en statlig tilskuddsordning vil foreningen vår gå konkurs. Dersom Statsforvalterens vedtak skaper presedens, vil mange lokalforeninger over det ganske land lide samme skjebne som oss, advarer han. 

Svartdahl understreker at lokalforeningen selvsagt støtter naturopprydding. De fleste leirduebaner i Norge har nedslagsfelt på land. Ifølge NJFF er leirdueskytinga i ferd med å bli tilnærmet utslippsfri hva angår miljøgifter.

For mer relevant informasjon om klima og miljø, les også artikkelen fra 2023: Stenger på grunn av brannfare! 

 Forurenser betaler

– Problemet er at vi som en ideell forening ikke har penger på bok. Vi har søkt Miljødirektoratet om 800.000 kroner i støtte til miljøundersøkelsene, men har fått avslag. Hvis staten stiller opp med midler, skal vi gladelig være med på miljødugnaden, sier Svartdahl. 

Lokallaget og regionlaget har fått faglig bistand fra NJFF i sakskomplekset. Ifølge fagrådgiver Vidar Nilsen er utgangspunktet i forurensningsloven at forurenser betaler. Og det skilles for eksempel ikke mellom industribedrifter eller frivillige organisasjoner.

– Men frivillige organisasjoner har ikke mulighet til å finansiere slike omfattende miljøundersøkelser som det er snakk om her, påpeker han.

NJFF og de øvrige norske skytterorganisasjonene har derfor bedt myndighetene om å få på plass en finansieringsordning for både oppryddingstiltak og ekstraordinære miljøtiltak på sivile skytebaner.

Ønsket samfunnsaktivitet

– Kan det bli kroken på døra for mange lokalforeninger hvis banesaken fra Sarpsborg skaper presedens?

– Ja, hvis myndigheten gir økonomiske pålegg som er umulige å gjennomføre, vil det være få andre muligheter enn konkurs. Nilsen framhever at frivillige jeger- og fiskerforeninger driver ønsket samfunnsaktivitet. 

På skytebanene tilrettelegger foreningene for gjennomføring av offentlige krav som bl.a. jegerprøve av offentlige etater som politi og forsvar.

– Vi er opptatt av å drifte skyteanlegg på en miljømessig forsvarlig måte, men det må være en forholdsmessighet når det gjelder pålegg som påføres frivillige organisasjoner, sier Nilsen og legger til at ingen andre vil stå parate til å følge opp miljøundersøkelser eller tiltak hvis foreninger går konkurs. Da vil både frivilligheten og miljøet tape.

Etterlyser øremerkede midler

NJFF mener foreningene må få anledning til å søke midler til miljøundersøkelser og opprydding som allerede ligger i statsbudsjettet, men at det også må på plass en statlig finansieringsordning øremerket skytebaner. 

Jakt & Fiske har spurt Klima- og miljødepartementet (KLD) om en slik finansieringsordning er aktuell.

– Saken det refereres til er til klagebehandling i Miljødirektoratet, og Klima- og miljødepartementet vil være klageinstans. Vi kan derfor ikke uttale oss nærmere om den konkrete saken på nærværende tidspunkt, skriver departementet i en e-post.

Det vises også til at Miljødirektoratets tilskuddsordninger til formålet er basert på «forurenser betaler»-prinsippet.

Mer utredning

Som hovedregel tildeles det ikke midler i saker der det finnes en aktør som er ansvarlig for forurensningen. 

Departementet viser til at det er registrert hundrevis av nedlagte skytebanelokaliteter. Både forurensningssituasjon og eierforhold må ofte utredes nærmere for den enkelte skytebanen før myndighetene kan pålegge tiltak og eventuell opprydding.

– Dersom man skulle vurdert en statlig finansieringsordning spesifikt rettet mot utredning og opprydding av skytebaner, må dette utredes nærmere, skriver departementet.

Kan koste milliarder

Fagrådgiver Vidar Nilsen opplyser at også nye EU-regler vil få konsekvenser for skytebane aktiviteten her hjemme.

– EU-regelverket som er på trappene vil ha bestemmelser knyttet til utforming av skytebaner. Det gjelder spesielt krav til utforming av blant annet kulefang på riflebaner, der det fortsatt vil bli brukt blyholdig ammunisjon, sier han.

– Hvor mye vil det koste å bygge om riflebanene for å møte EU-kravene?

– Litt avhengig av hvilke krav som stilles, kan det på landsbasis bety kostnader i milliardklassen. Vi håper imidlertid at det vil bli mulighet for nasjonale tilpasninger, slik at eksisterende kulefangløsninger kan videreføres i størst mulig grad. 

For haglebaner vil nye  EU-regler i liten grad være relevante, ifølge fagrådgiveren: I Norge har det allerede vært blyhaglforbud i mer enn 20 år. Dagens leirduer er også fri for miljøgifter, og i tillegg er det på gang en utfasing av plastforladninger i haglpatroner.

– Med hensyn til miljøgifter, er leirdueskyting i dag en virksomhet med tilnærmet nullutslipp, sier Vidar Nilsen.