Skotske ørretdrømmer

Det er en mild og behagelig ettermiddag seint i april. Våren har kommet lenger i Skottland enn hjemme i Norge. Trærne har fått en skjær av grønt og påskeliljene er i ferd med å blomstre av. 

Mens kåte fasanhanner kjemper om fruenes gunst, tar de første laksene – «springerne» – seg opp i River Spey. Jeg fisker meg rolig ned en av de mange, flotte hølene på Ballindalloch-eiendommen mellom Aberlour og Grantown. 

En og annen blank, vakker laks viser seg, men flua rører de ikke. Plutselig begynner det å vake. Først er en ørret oppe rett ved en busk som henger over elva. Sekunder etter hører jeg et «smatt» lenger ut. Tohåndsstanga har gjort sitt. 

Det er på tide å bytte til femmerstanga, som står klar på bredden. I det jeg vader inn, ser jeg dem. Det blåser en forsiktig nedstrøms vind, som feier med seg et antall døgnfluer. En klekking march browns er i gang, og det lar ikke ørretene i Spey gå upåaktet hen. 

March Brown, på latin Rhithrogena germanica, er en relativt stor og mørk døgnflue som kommer seg på vingene tidlig i sesongen. Med en kroppslengde på rundt halvannen centimeter og tilsvarende store vinger, er den en ordentlig godbit for sultne ørreter. 

Døgnflua trives i oksygenrikt, klart vann i relativt store elver. Dermed representerer Spey, som er relativt rask, et perfekt habitat.

 Best om våren

– April og mai er den beste tiden å fiske stor brunørret, i alle fall for den som liker å fiske med tørrflue. Seinere i sesongen begynner de grovere ørretene å spise småfisk framfor insekter, og blir vanskeligere å lokke til overflaten. 

Fra juni er det streamere som gjelder, forteller David Littlewood. Han driver Kildrummy Inn, et lite hotell ved River Don i Aberdeenshire, og er godt kjent i de skotske elvene for øvrig. 

Det finnes både sjøørret og laks i den om lag 13 mil lange Don, men i Skottland er denne elva først og fremst kjent for det gode fisket etter stor brunørret. Fisker på to til tre kilo er relativt vanlige, og hver sesong tas det ørreter på rundt fem kilo i den idylliske elva.

 – Klekkingene av march browns og large dark olives om våren, kan være fantastiske. Grunnet klimaendringene er de riktignok mer sporadiske enn før. I gamle dager kunne man nesten stille klokka etter klekkingene, slik er det ikke lenger. 

Men den som er ved elva på riktig tidspunkt, kan fremdeles oppleve et fantastisk tørrfluefiske etter ørret, fortsetter David. Å lure de store brunørretene, er likevel ikke enkelt.

– Fisker du i Don, må du være forsiktig som en ninja om du skal klare å ta de virkelig digre gutta. Det er en grunn til at de vokser seg opp mot fem kilo og mer. Noen ganger får du bare ett kast!

Historisk sus

Selv om Skottland først og fremst er kjent for sitt laksefiske, har også ørretfisket lange tradisjoner her. Greenwells’s Glory, en av verdens mest berømte ørretfluer, ble skapt ved River Tweed. 

Året var 1854, og presten William Greenwell hadde krysset grensen fra England til Skottland for å jakte ørret. Ved Reddon Haugh klekket march browns i store mengder, men fiskene rørte dem ikke. 

De foretrakk en annen, mindre døgnflue, som den unge presten ikke hadde imitasjoner av. Greenwell fanget tre, fire levende insekter og tok dem med til James Wright i Sprouston, ikke langt unna. 

Han var en kunstner ved bindestikka og mannen bak kjente laksefluer som Thunder and Lightning, Silver Grey og Black Doctor. 

Herrene diskuterte egnede materialer, og i et brev til sin gode venn Sir Herbert Maxwell, beskrev seinere Greenwell det opprinnelige mønsteret: «Vinge av fjærene på innsiden av svarttrost-hunnens vinge, mens kroppen besto av svart og rødt hackle, bundet med gul silketråd.» 

Neste dag returnerte Greenwell til elva, denne gangen rustet med et dusin nye imitasjoner. Resultatet var oppsiktsvekkende. Ørret etter ørret lot seg overbevise, og i et festlig lag med gode fiskekamerater – der Greenwell stod for whiskyen – ble flua døpt Greenwell’s Glory.

Husk å spørre

– Min lokale elv, Dee, er kjent over hele verden for sitt laksefiske. Elva huser også en stamme fin brunørret, men det er sjelden noen fisker på dem. Årsaken er naturligvis at det bare selges fiskekort for laksefiske på mange av valdene, sier Scott Rutherford.

Han bor like utenfor byen Banchory, har fisket ørret i Skottland siden han var gutt og jobber i dag som fiskeguide.

– Hvis du fisker laks, og har lyst til å prøve deg på ørreten i tillegg, anbefaler jeg å ta med en enhåndsstang, om lag 9 fot i klasse 5. En boks med et generelt utvalg ørretfluer er lurt å ha, både imitasjoner av døgnfluer, vårfluer og mygg. 

Husk å alltid sjekke med ghillien om det er greit å fiske ørret, men det er sjelden noe problem, forteller Scott.

Når han ikke prøver lykken i Dee, fisker Scott brunørret både på Shetland og i en liten elv nær huset.

– Jeg trives med ørretfisket der, enten det er med tørrflue eller nymfer. Det er noe med utfordringen, eksperimenteringen og det å prøve nye metoder som fascinerer meg. Ørretene her er ville, lynraske og har utrolig farger og mønstre. 

Jeg er til stede i øyeblikket. For meg er dette den optimale avkobling, sier han. Hva lurer under overflaten i dag? Vaker det ikke akkurat der buskene henger over vannkanten?

Storfisken vaker

Jeg setter meg på bredden og observerer Ballindalloch-ørretenes festmåltid. En av fiskene skiller seg ut. Selv om jeg bare får korte glimt av snuta på den, virker den betydelig større enn resten av ørretene. 

Jeg gir flua i enden av 0,15-spissen et lite bad i flytemiddelet, går forsiktig ut i elva og vader i posisjon. Når fisken viser seg på nytt,legger jeg flua et par meter oppstrøms og venter. Ørreten lar seg ikke be to ganger. 

Den kommer opp, plukker imitasjonen og sekundet seinere får jeg bekreftet at det er en god fisk. Den setter kursen mot den andre siden av elva, forsvinner skrått oppstrøms og stopper ikke før jeg er langt ute på backingen. 

Jeg har fått pen ørret i Skottland tidligere, både når jeg har fisket etter dem og som bifangst under laksefiske, men dette er en ny April og mai er den beste tiden å fiske stor brunørret på, i alle fall for den som liker å fiske med tørrflue. opplevelse. 

Jeg vader meg forsiktig mot fisken, så langt jeg klarer, og får sveivet inn det meste av backingen. Men jeg rekker bare så vidt å kjenne på en viss lettelse, før fisken snur og setter kursen nedstrøms. 

Jeg henger på som best jeg kan, men enn så lenge gjør fisken som den vil. Hølen er dyp og bevegelsesmulighetene mine begrenset. Jeg legger et betydelig press på fisken, og klarer å tvinge den i min retning, men plutselig farer den av gårde igjen – og flua slipper. 

Snøret blir hengende slapt i vannet, og noen norske gloser gjaller over det skotske høylandet. Den ørreten skulle jeg gjerne ha landet! Om det var en ørret, da …?