Prøv Finnmark før fellesferien!

Sommerdagen er på hell et sted i indre strøk av Finnmark. Rundt meg brer myr og bjørkeskog seg i alle retninger. Sola viser ingen tegn til å gå ned. En liten kolle i terrenget gir skjul for nordavinden. Bak den har jeg satt opp tarpen. 

Turen har allerede vart i en liten uke. Fisk har det blitt, dog hovedsakelig abbor og gjedde. Det har stagget sulten, men nå begynner jeg begynner å bli sugen på ørret. Derfor har jeg pakket en lett sekk og tatt en tur bort fra hovedleiren for å undersøke fisket i flere vann, foreløpig uten hell. 

En bekk med små loner som så riktig spennende ut på kartet, svarte heller ikke til forventningene. Den var både for grunn og bratt til å holde særlig med fisk.

Fiskekveld

Jeg kjemper med meg selv. Skal jeg krølle meg sammen i posen og få meg litt søvn, eller gi fisket en sjanse til?

Jeg velger det siste. Trekker på meg gummistøvlene og griper slukstanga som står lent opp mot ei bjørk. Jeg befinner meg helt i enden av et langt og smalt vann. Vindretningen tilsier at det bør ha drevet masse ørretmat hitover de siste timene. Et lite nes stikker ut og gir et område med stillestående vann.

Jeg blinker meg ut overgangen mot bølgene utenfor. En klassisk standplass. En liten sildesluk i blått og sølv fyker så langt ut som råd er i motvinden. Så får den synke før jeg sveiver rykkvis inn.

Lykke

Allerede på første kast smeller det til. Stanga bøyer seg og utraset viser tydelig at dette verken er gjedde eller abbor. Etter en heftig kamp glir en fin ørret inn i håven. Litt under kiloen, konkluderer jeg og kaster på nytt. I løpet av de neste minuttene kroker jeg tre til. Den største går sin vei rett før den skal i håven, mens de to andre er omtrent på størrelse med den første. De er alle blanke og svartprikkede med lite hode og sid buk.

Jeg registrerer også flere tunge hugg hvor fisken ikke blir sittende. Så – helt plutselig – er det bråstopp igjen. Men jeg har uansett sikret ørretmiddager er for flere dager.

Etter å ha rensket fisken og lagt den til kjøling i myrkanten, kryper jeg lykkelig ned i soveposen under tarpen.

Hvor er myggen?

De fleste som har besøkt Finnmark sommerstid har erfart at myggen kan være en sann plage, men fram til omkring sankthans gjør den seg sjelden gjeldende med særlig kraft. Min fiskeopplevelse fant sted 14. juni, dermed gikk det helt fin å sove uten telt.

Hva så med fiskesesongen? Det varierer selvsagt litt mellom år og områder, men normalt er det bra ørretfiske lengst i nord på denne tiden. Sammenlignet med fjellområdene i sør, virker det kanskje litt rart. Men området jeg er på tur i ligger bare drøyt 300 moh. og sola har vært over horisonten døgnet rundt i noen uker allerede.

Da kommer skiftet fra vår til sommer fort.

Uforutsigbart

Det gjelder riktignok å dra til rett område. Mange steder i Finnmark ligger isen fortsatt tjukk på vannene, og det kan fremdeles være godt skiføre. Områder som Sennalandet og Laksefjordvidda egner seg bedre for eventyr seinere på sommeren.

Midt i juni er sommeren ofte kommet langt i lavereliggende områder. Da kan ørreten faktisk være på sitt beste. Når det lir uti juli, er vannet ofte for varmt og ørreten ganske daff.

Junifisket må i rettferdighetens navn også kunne sies å være uforutsigbart. Det er viktig å stå på og fiske jevnt, slik at du får med deg bettperiodene. En kompis lærte meg å ha ei ferdig rigget fiskestang stående i leiren. Skal du ned til vannet, enten det er for å fylle kaffekjelen, vaske hender eller for å ta oppvasken, skal det også tas minst fem kast i vifte. Det er normalt nok til å avsløre om fisken er bitevillig.

Også været er uforutsigbart i nord på denne tida. I det ørretfisket løsnet for meg, hadde det vært 20 varmegrader og sol fra skyfri himmel i flere dager, men det kunne også vært sludd og temperaturer ned mot null.

Sommernatt

Jeg har pakket sammen tarpen og satt kursen tilbake mot hovedleiren. Etter å ha vært alene noen dager, får jeg selskap av Marius Nergård Pettersen på siste del av turen. Det blir sein kveld før han er på plass i leiren, langt på natt før bålet ebber ut, og tidlig ettermiddag før vi er klare for en ny dag. Det er noe av luksusen når nettene i nord er på sitt aller lyseste:

Du kan fiske når du vil, spise når du er sulten, sove når du er trøtt og stå opp igjen når du føler for det.

Godplassen ...

Dagens turmål har surret i bakhodet igjennom hele vinteren. Tidlig på sommeren kan fisken ofte trekke mot områder med varmere vann. Her har insektlivet gjerne våknet fra dvalen, og mat er tilgjengelig. I enden av et stort vann renner det inn en liten bekk. Den er knapt mer enn 100 meter lang og kommer fra et lite, grunt tjern – omkranset av siv.

Der det varme bekkevannet renner ut i innsjøen, har jeg tidligere opplevd at stor fisk har samlet seg på denne tiden. Nå er det Marius som får prøve først. Jeg ser undrende på sluken han velger. Ei møresild på 28 gram er en ganske solid ørretsluk. – Jeg liker å bruke store sluker, smiler han.

Turens største

Allerede på andre kast angriper noe stort og sint sluken. Fisken sitter, men er det ørret eller gjedde? Etter noen heftige utras og luftsprang, avslører sølvglimt i vannflaten at det er en ørret. Noen minutter seinere er den kjørt og sklir inn i håven. Turens største fisk er et faktum.

Noen timer seinere er fisken omgjort til fileter som grilles og røykes ved bålet. Vinden har løyet og vannflata ligger som et speil foran oss. Fortsatt er lufta velsignet fri for stikkende plageånder.

Men på turen ut igjen er årets første myggstikk et faktum. Jeg sjekker datoen på mobilen. Sankthans er rett rundt hjørnet.

Hvilke områder skal du satse på?

Hvor skal du dra om du vil prøve Finnmark i juni? For den som kommer sørfra, er flyplassene i Alta, Lakselv og Kirkenes de vanligste adkomstveiene.

Fra Alta kan du ta bussen sørover til Kautokeino og legge ruta vestover inn i områdene rundt Áhkkanas eller Øvre Anárjohka nasjonalpark.

Dette er store villmarksområder hvor myr og kratt kan gjøre det tungt å ta seg fram. Men du kan også oppleve fantastisk natur og godt fiske etter grov ørret. Det kan også være at du primært kommer i kontakt med abbor og gjedde. Muligheten for å oppleve bjørn, eller i alle fall sportegn etter bamse, er også til stede.

Fleksibelt

Med utgangspunkt i Lakselv, har du tilgang til et spennende område sørover mot Karasjok. Her er det interessante fiskemuligheter på begge sider av E6. Spesielt fordelaktig er det at terrenget stiger gradvis sørover, slik at du kan regulere startsted etter hvor tidlig våren er.

For den som synes sik og harr er spennende, kan Nattvann og øvre Valjohka være et alternativ. Det er også mulig å forsøke seg i områdene sør for Karasjok. Anarjohkdalen kan være et godt utgangspunkt, men husk i så fall å holde deg over lakseførende grense i Tanavassdraget.

Russergrensa og fjorden

Også i øst er det gode områder for en junitur. Flyr du til Kirkenes, er Pasvik innen rekkevidde. Området er en fantastisk opplevelse i seg selv med urskog preget av grov furu, spesielt i de sørlige delene av området. Også i Pasvik deler ørreten de fleste vann og vassdrag med abbor, harr og gjedde, men tidlig sommer kan være den beste muligheten til å komme i kontakt med ørreten.

Mellom Neiden og Varangerbotn ligger Gallok, som også er et spennende og relativt lavtliggende område. Her møter du ikke mye folk, og ørretvannene ligger strødd i det småkuperte landskapet.

Prøv kysten

Det er lett å tenke at du må inn på vidda når kursen settes mot Finnmark. Men ikke glem kysten – her ligger det gode ørretvann helt ned i fjæra.

Selv har jeg sikret sesongens første kilosørret helt på nordspissen av Magerøya, med utsikt til Nordkapp, mens kalenderen enda har vist mai. Mange steder er også isløsningsfisket svært godt.

Det er selvsagt litt vanskelig å treffe om du må bestemme deg lenge på forhånd for hvor du drar, men du kan få svært fine fiskeopplevelser i kystnære strøk. Her er atkomsten ofte veldig enkel.

Flyr du til Hasvik på Sørøya, Mehamn på Nordkinn eller Hammerfest på Kvaløya, kan du gå rett ut i naturen uten ytterligere transportbehov.

Verdt å vite før du drar

Følg med på yr.no

Våren kommer ikke til samme tidspunkt hvert år. Det kan derfor være greit å følge vær og snømengde på yr.no i forkant av turen. Om du har bestilt billetter lang tid i forveien, kan det lønne seg å ha flere alternative områder. Så kan du velge stedet hvor våren og sommeren har kommet lengst dersom snøen er standhaftig.

Følgende steder har måling av snømengde og kan fungere som indikatorer:

• Šihččajávri målestasjon
  Ligger sør for Kautokeino, helt inne ved finskegrensen. Gir et greit bilde på forholdene i indre strøk.

• Iškoras målestasjon
  Ligger på nesten 600 moh. litt sør for Karasjok og kan brukes som en indikator på forholdene både inn mot finskegrensen og nordover mot Lakselv.

• Farkollen målestasjon
  Ligger på 321 moh. nordvest for Neiden og gir informasjon om forholdene i Gallok.

Fiskekort og regler

Som tilreisende må du kjøpe fiskekort for å fiske i Finnmark. Det finner du under fanen «fiske» på fefo.no. Les også gjennom fiskeregler og merk at det nå er krav om bostedsadresse i Norge for å fiske på Finnmarkseiendommen mellom 15. mars og 15. juni.

Husk at elver som Kárášjohka, Bávttajohka, Anárjohka, Gossjohka og Valjohka er forgreininger av Tanavassdraget og er lakseførende langt inn i villmarka. Sjekk i Lakseregisteret.no hva som er lakseførende strekning, og bruk tanafisk.no for å holde deg oppdatert på gjeldende regler. Også andre elver kan være lakseførende langt inn på vidda.

Sjekk buss før fly

Dersom du skal ta buss til startstedet for turen, er det lurt å sjekke busstider før du bestiller fly. Ellers kan du oppleve at det blir mange timer venting før du kan sette kursen ut på vidda. Busstider finner du på snelandia.no