Skogsfugljakt i Ginas Gausdal

Det braker i vinger for 10. gang på en time. Tiuren skyter ut mellom furustammene og blir borte. Han gir ikke ved dørene, gammer'n. Men når skogsfuglen er vrang, kan et rypekull lette på stemningen ...
06. september 2018

Vi glir gjennom gammelskogen. Passerer monumenter i landskapet: sølvfargede, vridde furustammer. Gransnar, blåbærlyng – bjørkeskog, høgstauder. Det er to grader i lufta, regnet siler. Jenta foran meg – Gina – plukker opp ei tiurfjær. Kikker på den, deretter på meg. Snur seg og fortsetter.

Av og til: en plystrelyd fra makker Trygve oppe i lia. Vi har kontroll, men ikke på fuglen. Nei, den gamle gnieren selger ikke fjæra sine billig. Ikke til kongeørna, ikke til oss. Det gjelder å være på hogget.


Det er kleiner münsterländer Basko første høst i fjellet. Han liker alt som lukter godt.

Studentene Gina Ørslien Bårdseng (21) og Trygve Wekre (22) er jaktkompanjonger og kjærester. Det er Gausdal vestfjell som gjelder, Ginas hjembygd. Med seg har de kleiner münsterländer-valpen Basko. Han er nysgjerrig på fuglefot og fjær, vimser hit og dit. Ikke til store hjelpa i dag. Til neste år, kanskje. For Gina og Trygve handler det om årvåkenhet og tålmodighet, samt en sikker haglsving. Kondisen bør heller ikke være borte. Liene blir mange og lange.

Brått braker det i baret. Vi holder pusten og stirrer mot tetta. Ikke ei stjertfjær å se, bare lyden av vinger – de største. Så er det altså håp.


Vi søker opp i høyden og finner et lirypekull. Trygve – utenfor bildet til høyre, feller fuglen i midten. Sekundet etter feller Gina en av fuglene til venstre.

Vi går lia til endes og tilbake. Kilometer etter kilometer, ingen flere oppflukter. Gina snakker om hvor bra det var sist. Vi tror henne.  


Trygve pakker rypa pent i sekken. Dette er rutine, hele høsten går med til jakt på små- og storvilt.

Slik går formiddagen. Etter en rådslagning bestemmer vi oss for å vinne høydemeter. Mose og lyng byttes ut med dvergbjørk og tåke. Vi er i uveisomt terreng. Ja, der gråsprengte Norge er aller best: Ingensteds.

Tåka driver. Velter opp fra avgrunnen, åpner seg og lukkes. Det skrattes på aksla. Sju hvite suser over kammen. For langt, før

løse. Trygve brekker hagla. Men like rett i blikket. Vi går videre.

Brått roper han, fugl! Peker mot en haug. Jo visst, der i lyngen sitter kullet. Vi avanserer, både Basko, Gina, Trygve og jeg. Jeg peiler meg på Gina, fuglene letter, steggen stemmer i, det smeller fra høyre, spruter i fjær, Gina legger hagla til kinnet, trykker av, og enda ei rype går i hvitt.

De to løper fram, løfter opp byltene, smiler mot hverandre, sier ikke stort. Sekkene åpnes og fuglene pakkes ned. Dette er rutine for ungdommene fra Steinkjer og Gausdal, begge studenter ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad.


Grytidlig morgen i Gausdal vestfjell og Langsua nasjonalpark – opprettet i 2011.

Så ble det altså høst. Ei rype i hvert bein gjør underverker. Ferden går stødigere nå – ned mot storfuglskogen enda en gang. Hunden flakser etter. Ungdommene er beine i blikket. Jeg undres på om de konkurrerer. Ingen snakker avslutning, skritter bare målbevisst mot gammelskogen. De vil prøve hakket høyere, og lenger nord.


De fattigste furuskoger fostrer de fineste fjær…

Snart smeller det igjen, i ganske åpent lende. Tiuren er for rask, for langt unna, han farer ut mellom granspirene. Men han er der. Gina og Trygve fortsetter, hardere i blikket. Støkkjakt er ingen syssel for den sedate, den uten tro. Det kan alltid skje i neste nå. Og det skjer: stadig nye oppflukter av de svarte og de brune. Hjertet hamrer, for et sted! Hvor diger kan tiurleiken være?


På den aller siste oppflukten skjer det: Røya viser seg pent på 30 meter for Trygve. Basko danser rundt i ring.

De lurer oss mest i dag, tiendelene foran, meterne likeså. 20 kilometer gange passert. Beina er som mørtel, støvlene som sement. Jeg kikker mot de unge; de holder haka like høyt. Sånn blir det fugl: en oppslukt, den tolvte, den aller siste. Røya går i bakken. Trygve kommer slentrende, mens Basko danser rundt i ring.

Vi er våte til skinnet, dagen er perfekt.

Gina og Trygve

Gina Ørslien Bårdseng (21) fra Gausdal og Trygve Wekre (22) fra Steinkjer, er begge studenter ved Høgskolen i Innlandet, studiested Evenstad.

Hun tar en bachelor i utmarksforvaltning, kan tenke seg jobb som naturoppsyn. Eplet faller ikke langt fra stammen; mamma Ingeborg Ørslien har arbeidsplassen sin i Gausdal fjellstyre.

Gina fikk hagle til 18-årsdagen, og er i dag ihuga jeger, aleine eller sammen med kjæresten Trygve.

Han holder på med bachelorgrad i skogbruk. Jakter det meste: Elg, rådyr, skogsfugl, bever, rev – og gaupe, som han skjøt et eksemplar av på sin første gaupejakt, i 2016. Sammen eier Gina og Trygve kleiner münsterländer Basko.


I gammelskogen trives toppmeisa, hvor den spiller sine tørre triller.

Gausdal vestfjell

Gausdal Vestfjell er et 589 000 da stort, lettgått fjellområde mellom Gudbrandsdalen og Valdres, i Gausdal kommune. Det er rype, skogsfugl, ender og andre jaktbare arter i området.

Rypetakseringer blir utført hvert år i begynnelsen av august. Resultater foreligger i månedsskiftet aug./sept. Følg med på gausdal-fjellstyre.org

Her får du jaktkort
Jaktkortene til utenbygdsboende med hund i begrenset periode (de tre første ukene) blir lagt ut for salg via inatur.no en bestemt dato til et bestemt klokkeslett i april. Dette vil bli kunngjort på gausdal-fjellstyre.org i god tid. Les mer på inatur.no.


Så ble det altså høst. Ei rype i hvert bein gjør underverker…

 

Siste fra Jakt

Rådyr lever farligst i trafikken i Trøndelag

Rådyr, elg og hjort lever farlig i trafikken, spesielt i høstmånedene. Flest rådyr ble påkjørt og drept i Trøndelag om høsten i jaktåret 2019–2020.

Skrantesjuken på Hardangervidda er blodig alvor

Sjansen for å bli kvitt skrantesjuke (CWD) i Norge er kraftig redusert etter funnet på Hardangervidda. – Dette er så å si det ultimate marerittet, sier professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo.

Verden rundt med rifla

Nils-Ole Stubberud har Afrika-feber, men ingen ønsker om å bli kurert. Den største drømmen befinner seg imidlertid i Sibir.

På forsiden nå