Skogsfugljakt i Ginas Gausdal
Det braker i vinger for 10. gang på en time. Tiuren skyter ut mellom furustammene og blir borte. Han gir ikke ved dørene, gammer'n. Men når skogsfuglen er vrang, kan et rypekull lette på stemningen ...
Denne artikkelen er over fem år gammel.
Vi glir gjennom gammelskogen. Passerer monumenter i landskapet: sølvfargede, vridde furustammer. Gransnar, blåbærlyng – bjørkeskog, høgstauder. Det er to grader i lufta, regnet siler. Jenta foran meg – Gina – plukker opp ei tiurfjær. Kikker på den, deretter på meg. Snur seg og fortsetter.
Av og til: en plystrelyd fra makker Trygve oppe i lia. Vi har kontroll, men ikke på fuglen. Nei, den gamle gnieren selger ikke fjæra sine billig. Ikke til kongeørna, ikke til oss. Det gjelder å være på hogget.
Studentene Gina Ørslien Bårdseng (21) og Trygve Wekre (22) er jaktkompanjonger og kjærester. Det er Gausdal vestfjell som gjelder, Ginas hjembygd. Med seg har de kleiner münsterländer-valpen Basko. Han er nysgjerrig på fuglefot og fjær, vimser hit og dit.
Les også: Gode tips for skogsfugljegere
Ikke til store hjelpa i dag. Til neste år, kanskje. For Gina og Trygve handler det om årvåkenhet og tålmodighet, samt en sikker haglsving. Kondisen bør heller ikke være borte. Liene blir mange og lange.
Brått braker det i baret. Vi holder pusten og stirrer mot tetta. Ikke ei stjertfjær å se, bare lyden av vinger – de største. Så er det altså håp.
Vi går lia til endes og tilbake. Kilometer etter kilometer, ingen flere oppflukter. Gina snakker om hvor bra det var sist. Vi tror henne.
Slik går formiddagen. Etter en rådslagning bestemmer vi oss for å vinne høydemeter. Mose og lyng byttes ut med dvergbjørk og tåke. Vi er i uveisomt terreng. Ja, der gråsprengte Norge er aller best: Ingensteds.
Guide: Bli en bedre skogsfugljeger
Tåka driver. Velter opp fra avgrunnen, åpner seg og lukkes. Det skrattes på aksla. Sju hvite suser over kammen. For langt, for løse. Trygve brekker hagla. Men like rett i blikket. Vi går videre.
Brått roper han, fugl! Peker mot en haug. Jo visst, der i lyngen sitter kullet. Vi avanserer, både Basko, Gina, Trygve og jeg.
Jeg peiler meg på Gina, fuglene letter, steggen stemmer i, det smeller fra høyre, spruter i fjær, Gina legger hagla til kinnet, trykker av, og enda ei rype går i hvitt.
De to løper fram, løfter opp byltene, smiler mot hverandre, sier ikke stort. Sekkene åpnes og fuglene pakkes ned.
Dette er rutine for ungdommene fra Steinkjer og Gausdal, begge studenter ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad.
Så ble det altså høst. Ei rype i hvert bein gjør underverker. Ferden går stødigere nå – ned mot storfuglskogen enda en gang. Hunden flakser etter. Ungdommene er beine i blikket.
Jeg undres på om de konkurrerer. Ingen snakker avslutning, skritter bare målbevisst mot gammelskogen. De vil prøve hakket høyere, og lenger nord.
Snart smeller det igjen, i ganske åpent lende. Tiuren er for rask, for langt unna, han farer ut mellom granspirene. Men han er der. Gina og Trygve fortsetter, hardere i blikket. Støkkjakt er ingen syssel for den sedate, den uten tro.
Det kan alltid skje i neste nå. Og det skjer: stadig nye oppflukter av de svarte og de brune. Hjertet hamrer, for et sted! Hvor diger kan tiurleiken være?
De lurer oss mest i dag, tiendelene foran, meterne likeså. 20 kilometer gange passert. Beina er som mørtel, støvlene som sement.
Les også: Bedre støkkjeger på 1-2-3
Jeg kikker mot de unge; de holder haka like høyt. Sånn blir det fugl: en oppslukt, den tolvte, den aller siste. Røya går i bakken. Trygve kommer slentrende, mens Basko danser rundt i ring.
Vi er våte til skinnet, dagen er perfekt.
Gina og Trygve
Gina Ørslien Bårdseng (21) fra Gausdal og Trygve Wekre (22) fra Steinkjer, er begge studenter ved Høgskolen i Innlandet, studiested Evenstad.
Hun tar en bachelor i utmarksforvaltning, kan tenke seg jobb som naturoppsyn. Eplet faller ikke langt fra stammen; mamma Ingeborg Ørslien har arbeidsplassen sin i Gausdal fjellstyre.
Gina fikk hagle til 18-årsdagen, og er i dag ihuga jeger, aleine eller sammen med kjæresten Trygve.
Han holder på med bachelorgrad i skogbruk. Jakter det meste: Elg, rådyr, skogsfugl, bever, rev – og gaupe, som han skjøt et eksemplar av på sin første gaupejakt, i 2016. Sammen eier Gina og Trygve kleiner münsterländer Basko.
Gausdal vestfjell
Gausdal Vestfjell er et 589 000 da stort, lettgått fjellområde mellom Gudbrandsdalen og Valdres, i Gausdal kommune. Det er rype, skogsfugl, ender og andre jaktbare arter i området.
Rypetakseringer blir utført hvert år i begynnelsen av august. Resultater foreligger i månedsskiftet aug./sept. Følg med på gausdal-fjellstyre.org
Her får du jaktkort
Jaktkortene til utenbygdsboende med hund i begrenset periode (de tre første ukene) blir lagt ut for salg via inatur.no en bestemt dato til et bestemt klokkeslett i april. Dette vil bli kunngjort på gausdal-fjellstyre.org i god tid. Les mer på inatur.no.
