Når bjellene stanser for deg

Bjelleklangen stanser brått. Noen sekunder i total stillhet før to patroner får plass i løpene og hagla smekkes varsomt igjen.

– Nå står hunden dønn stille. Med en GPS kunne det like gjerne vært en kunstpause, hvisker Kai Korsmo lavt.

To ting som slo oss da vi en stund tidligere forlot bilen: Store mengder blåbær og tyttebær som er storfuglens favorittkost på denne årstiden. Dernest at lauvfallet allerede var i gang i den svake vinden.

– Det kan bety at fuglen er noe skjær. Men det er ikke verre enn at vi bør ha rimelig mulighet til å høre både bjelle og fugl, hadde jegeren fra Stjørdal påpekt da han satte bjella på engelsksetter Batman.

Attraktivt område

Terrenget i Vilhelmina i Västerbotten i Sverige er preget av større og mindre myrpartier i mosaikk med tung barskog, iblandet bjørk og åpne hogstflater. Området er svært populært blant norske skogsfugljegere.

Utallige støveltrykk i myrene bekrefter at vi langt fra er de første jegerne her i høst. Trolig er både orrkullene og storfuglkullene spredt.

Jakt med en treskjeller: Hekta på spets

Det er overskyet, så vitringen vil holde seg brukbart utover dagen. Ved å drøye jakta noen timer, får fuglen beitet i fred og avsatt mer lukt på bakken.

Dessuten sitter de gjerne bedre på mett mage, forstår vi Korsmo rett. Det er da også godt ut på formiddagen idet fire år gamle Batman slippes.

Bedre kontroll med bjelle

– På skogsfugljakt er det ikke om å gjøre å rekke over mest mulig terreng. Går du for raskt fram, er det fort gjort å støkke opp fugl, før hunden har gjennomsøkt området. Det har jeg opplevd mange ganger. Det er hunden som skal jobbe. Samtidig må du ha såpass kontakt med hunden at du kan høre bjella, påpeker Kai – stopper og lytter.

Hundepeilerens store fordel er at man kan tillate seg stor avstand til bikkja, og samtidig vite nøyaktig hvor den er.

– Men da blir oppmerksomheten flyttet til GPS-en. Når jeg konsentrerer meg om å lytte til bjella, er jeg langt mer på hogget om det kommer en overflyger, sier Kai, med nærmere 30 års ballast som rype- og skogsfugljeger. Når han ikke er i skogen, jobber han med produksjon av takstoler.

Myrkantene

Vi følger konsekvent kanten av myrene i grei sidevind, opptatt av å holde oss i skjul. Hensikten er å presse fuglen ut på myra idet den tar til vingene. Ser fuglen oss, vinkler den ofte av før skuddhold.

Bjella klinger, før lyden forsvinner et sted foran oss. Vi lytter, før Kai signaliserer at vi må videre framover i et litt større tempo.

Det er da det skjer.

Flaff, flaff …

Når hunden er inne i tetta, bærer ikke bjella langt. I vår iver etter å komme opp til hunden, tråkker vi i salaten. Selvfølgelig skulle det sitte en fugl akkurat her. Den er vekk i løpet av sekunder. Videre med oss, i et roligere tempo igjen.

Overflygere

Det blir noen bytter av hund, med flere korte slipp underveis. Fem år gamle Messi må også få prøve seg. Bjelleklangen dør i perioder sakte hen, for så øke i styrke, før det blir fullstendig tyst, og vi er framme ved starten på denne artikkelen. Det er Batman som står, nå er det ladd hagle og hundeleting som gjelder.

Artskunnskap: Enkle knep for å skille skogsfuglene

Vi avanserer i den retningen hvor vi sist hørte bjella. Etter en god 60-meter kommer en overflyger. Kai hiver seg rundt, skuddet går og røyekyllingen klapper sammen i kant av myra.

Vi sjekker at den er livløs, lar den ligge, og smyger videre i retning bikkja, som fremdeles står spikret. Da kommer det nok en overflyger, men godt utenfor skuddhold. Setteren står i stand 40 meter foran oss.

Springere

Fører avanserer opp på siden av Batman og tar et steg fram.

– JA!

Bikkja skyter ut av startblokken, men resten av kullet har allerede tatt til vingene. Utredning, apport og en stolt hund overleverer røyekyllingen til en like fornøyd jeger. Messi er for anledningen henvist til innbytterbenken, og er ikke fullt så fornøyd.

– Jeg kaller det springere. De har løpt foran hunden, tydelig nervøse på grunn av lauvfallet, konstaterer Kai. Tid for lang kaffepause.

Taushet er gull

Ettermiddag. Messi får fornyet tillit i 2. omgang. På med bjella, kjør på.

Bikkja jobber utrettelig og holder god kontakt. Reprise. Stoppe, lytte, gå videre, stoppe, og omsider blir det helt tyst.

Hundeleting. Kvarteret seinere finner vi verdens beste fuglehund spikret i stand i en fuktig, smal skogtarm mellom to myrer. Fra vår vinkel er det umulig å oppdage noe som helst i det tette greinverket foran hunden.

Guide: Bli en bedre skogsfugljeger

Men Kai ser vinkelen på hundenesa, og kjenner Messi så godt at han er sikker på at det må sitte en fugl i nærheten. Mannen kryper litt sammen, tar et fastere grep om hagla, går opp til bikkja og kommanderer reis.

Tunge vingeslag

Messi lar seg ikke be to ganger, selv om han normalt er litt trang i reisen. Når tiuren sparker fra og letter, skyter han fram som ei kanonkule. Storfuglen letter med tunge vingeslag fra foten av ei skjørtegran, 10 meter foran bikkja.

To kjappe skudd, men tiuren berger fjæra i le av noen tette granbusker og forsvinner ut over den åpne myra. En noe resignert, men likevel fornøyd jeger kan notere brent sjanse. Kai Korsmo tørker bort noen svettedråper og gir Messi ros etter en omfattende utredning.

Denne tiuren trykket bra. Og der det finnes en, kan det være flere. Terrenget i Vilhelmina synes endeløst. Videre med oss!