En lydfølsom hund som utvikler redsel for skudd, vil være lite egnet på jakt. FOTO: DAG H. KARLSEN

Når skuddet skremmer

Enkelte hunder er mer følsomme for lyd enn andre. Din atferd som hundefører vil i stor grad kunne avgjøre hvordan hunden håndterer skudd.
Mandag, 29. oktober 2018 - 9:25

– Mye taler for at lydfølsomhet er arvbart. Det er uansett viktig at valper og unghunder blir eksponert for lyder på en helt naturlig måte, ved at den gjennom oppveksten får være med der ting skjer, sier jaktkonsulent Roar Lundby i NJFF.

En del hundeeiere er opptatt av å venne unghunden til skudd. Lundby mener dette i utgangspunktet ikke er nødvendig.

– Jeg skal ikke påstå at det er feil å gå tur i nærheten av en skytebane. Det vil likevel bare være ett av mange tilfeller hvor hunden utsettes for skarpe eller høye lyder. Det viktigste er hva du selv signaliserer i disse situasjonene, og da spesielt om du har en litt lydfølsom hund. Mange har nok ubevisst overført frykt til hunden. Er man selv litt lydfølsom, eller kanskje stresset og engstelig for at hunden skal bli redd, vil hunden fange opp dette, og i neste omgang kanskje respondere negativt på lydene. Man må huske at det er veldig enkelt å lære bort negativ atferd.

Ikke trøst
Noe av det mest uheldige du kan gjøre, ifølge jaktkonsulenten, er å trøste en hund som viser redsel.

Opptre som en trygg og positiv leder, enten dere hører lyden av skudd, sprenging, bilalarm, torden, nyttårsraketter eller andre ting. Dersom du trøster en hund som viser tegn til redsel ved slike lyder, bekrefter du bare at dette er noe den bør være redd for, sier Lundby.


Vær bevisst på egen atferd, ikke minst om du mistenker at du har en lydfølsom hund. Det er lett å overføre eller befeste utrygghet, sier jaktkonsulent Roar Lundby i NJFF.FOTO: LEIF Ø. HAUG

Skyt med vett
Det røsker godt i øregangene om du avfyrer et skudd like over hodet på fuglehunden, eller skyter uten lyddemper tett på elghunden i en stålos. Under de første jaktturene med en unghund, bør du være litt ekstra bevisst på dette, understreker Lundby.

– Tenkt over hvor du plasserer deg i forhold til hunden idet du skyter, ikke minst om du mistenker at du har en lydfølsom hund. En «normal» hund, med god mental helse og stor jaktlyst, vil trolig være så oppslukt av viltet at den neppe gjør noen notis av skuddet uansett. Men det er alltid greit å være på den sikre siden. Negative erfaringer i jaktdebuten, vil kunne prege hunden i lang tid. Du må legge best mulig til rette for at opplevelsene blir positive, avslutter Lundby.


Tenk over hvor du posisjonerer deg i de første jaktsituasjonene. I dette tilfellet ville hunden opplevd lyden betydelig skarpere om den sto rett foran jegeren. FOTO: DAG H. KARLSEN

Berørt eller skuddredd?

– Det er stor forskjell på om hunden blir berørt av skudd, eller om den faktisk er skuddredd. En berørt hund kan som oftest hjelpes, sier atferdsekspert Terje Østlie.

Sammen med kona Inger, driver han i dag Østlie Hundesenter på Elverum, hvor de blant annet jobber med mentaltesting av hunder. Østlie har lang fartstid fra Forsvarets hundetjeneste, og er fortsatt instruktør, brukshunddommer og funksjonsanalysedommer i Forsvaret.

– Når vi jobber med lydfølsomme hunder, opererer vi med forskjellige nivåer av berørthet. Jo mindre berørt den er, desto enklere er det å hjelpe den. Er den skuddredd i ordets rette forstand, oppstår det ofte en form for blokkering, og det blir vanskelig å nå inn, sier han.

Diagnostisering
For å kunne gjøre en vurdering, settes den aktuelle hunden i en situasjon hvor den hører skudd i nærheten. Man studerer så hundens reaksjon, forklarer Østlie.

– I den ene enden av skalaen har man de såkalt skuddfaste hundene, som er helt uberørte, eller kun viser små oppmerksomhetssignaler, og fortsetter uanfektet med aktiviteten de holdt på med. Det andre ytterpunktet er skuddredde hunder. Disse vil gjerne flykte momentant, klenge, på fører eller går direkte i passivitet når de hører skudd. I mellomsjiktet finner vi så de berørte hundene. Disse vil typisk vise sterke oppmerksomhetssignaler, tydelig tegn til ubehag og bruke tid på å gjenoppta aktiviteten.


En berørt hund har bedre forutsetninger for å takle skudd og skjøtte sine oppgaver hvis den er veldressert. FOTO: URBANCOW/ISTOCK

Tilvenning og lydighet
Også Østlie er svært opptatt av hundeførers rolle. En berørt hund med en uerfaren trener som er lite bevisst på egen atferd, kan bidra til å forsterke hundens redsel. Men med riktig oppfølging, er det fullt mulig å få hunden til å bli skuddfast. Østlie peker på tilvenning og lydighet som to viktige faktorer:

– Mye kan gjøres ved gradvis tilvenning av skudd. Min erfaring er at det beste er å overse all uønsket atferd. Når det gjelder lydighet, kan jeg ta et illustrerende eksempel fra Forsvarets hundeskole, hvor vi en gang skulle teste fire hunder som var veldig berørte.

Mens de ble eksponert for lyden av skudd, fikk de oppgaver. Resultatet var påfallende: Jo bedre lydighet de hadde, desto bedre var resultatet. De veldresserte hundene lot seg i mindre grad prege av skuddene. Det samme bildet går igjen når tjenestehunder testes i dekk med skudd. Ni av ti som ryker, er litt berørte, men ryker fordi dekk-kommandoen ikke er godt befestet, forteller Østlie.

– Det er viktig å huske at lydighet springer ut av et godt og tydelig lederskap, noe som igjen er med på å skape trygghet og tillit, avslutter han.

Emneord: 
Tags: 

På forsiden nå