Den store støverguiden
Luzernerstøver
Støveren du må stå på ventelisten for å få tak i.
Luzernerstøveren er en gammel rase, hvis aner kan føres helt tilbake til 1200-tallet. Derfra ble den spredt til Europa på 1700-tallet og blandet med flokkjagende keltiske hunder. Også franske støvere ble blandet inn.
Det er ikke til å komme bort fra at franskmennenes petit bleu de gascogne likner på luzernerstøveren. Så er da også denne harehunden en del av opphavet, om vi skal tro den sveitsiske støverklubben.
Fun fact; en mosaikk fra romertiden i Sveits, viste hunder av typisk støvertype.
Luzernerstøveren har bestandig vært en liten rase i Norge, og de første hundene kom på 1900-tallet. Tre importerte hunder i 1917 fikk avkom som regnes som grunnlag for dagens linjer i Norge. Selv med et seriøst avlsarbeid, ble rasen for liten og man sleit med et snevert genmateriale.
Redningsmannen
Redningen ble bonden Gudolf Skuterud, med kennel Gruvåsen i Vestfossen. I 1959 importerte han en tispe fra utlandet, og sammen med avlsrådet ble de rette grepene tatt for å utvide avlsgrunnlaget.
Rasen fikk etter hvert flere tilhengere, og har fått rykte som en god harehund her til lands. Også i Sverige har rasen sine tilhengere, dit kom luzernerstøveren i 1967.
Populær rase
De siste ti årene har det vært gjennomført et målrettet avlsarbeid, noe som har gitt en markant bedring av jaktegenskapene. Oftere enn før finnes nå luzernerstøver på premielistene, samtidig som eksteriøret har blitt mer homogent. I skrivende stund er etterspørselen på valper større enn tilgangen.
Luzernerstøveren er kjent for et karakteristisk dypt, sterkt og godt hørbart mål. De fleste luzernerne har en losføring som er lett å lese, og de er gjerne spornøye og utholdende på drevet.
Bikkjene mine har jaktet til de har blitt 12–14 år uten noen helsemessige problemer.
Hva sier entusiasten?
– Jeg fikk min første luzernerstøver for 30 år siden. Siden har dette vært rasen for meg. Den første hunden er den beste og peneste jeg har hatt hittil, forteller Rune Stende.
Han framhever rasens vennlighet og hvor trivelig den er å ha i hus.
– Man bor jo sammen med hundene 365 dager i året, og jeg setter veldig pris på å ha en hund som er snill og glad, både ute og inne og i møte med alle mennesker, også barn. Hunden jeg har nå, kan gå løs i hagen uten at den stikker av.
Han beskriver luzernerstøveren som en «ærlig harabikkje».
– Mine hunder har bestandig vært tilnærmet lydløse på fot og tap. Kombinert med et spesielt mål og stor jaktlyst, gjør dette det trivelig å jakte med luzernerstøver.
Aldri pensjonert
Kommer løpetida midt i jakta, er en måned med jakt ødelagt. Stender har derfor med ett unntak kun hatt hannhunder.
– Bikkjene mine har jaktet til de har blitt 12–14 år uten noen helsemessige problemer. Rasen er enkel å prege på ønsket vilt. For meg er det kun hare som teller. Ellers er det opp til fører hvordan hunden blir i skogen. Holder du deg i ro ved bålet uten å følge unghunden rundt i skogen, får du en selvstendig jeger.
Kort om rasen
Familievennlig: Luzernerstøveren er en vennlig og omgjengelig rase som liker å være sosial med familien. Den er kjent for å ha gode nerver.
Aktivitetsbehov: Rasen krever jevnlig mosjon og trening for å trives.
Samarbeid: Rasen har hatt ord på seg for å være for trang i utslaget og under fotarbeidet. Basert på resultater fra jaktprøver og dommerkritikker, ser ikke dette ut til å være et stort problem i dag.
Helse: Mange framhever at rasen har faste og tettsittende poter, som gir hunden funksjonelle og slitesterke «brukslabber». Enkelte tilfeller av epilepsi, klokapselløsning og hjertefeil kan forekomme.
Registrerte valper hos NKK
| År | Antall |
| 2023 | 8 |
| 2022 | 22 |
| 2021 | 13 |
| 2020 | 30 |
| 2019 | 11 |
