Tema || Undervannsjakt
Slik jakter du under overflaten
Lyst på jaktmuligheter hele året?
Da bør du vurdere å bli undervannsjeger. Det er lettere å komme i gang enn du tror.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Ligge i ro mens du speider etter byttet. Der! Hånden klar for avtrekk. Pusten holder du allerede. Det våte elementet til tross, det er mange likhetstrekk mellom jakt over og under vannskorpa. Med mulighet for høsting av svømmende vilt og sanking av tare, skjell og annet, har du kanskje lurt på om det er noe for deg også?
Jakt & Fiske har snakket med tre erfarne undervannsjegere for å fortelle hva som skal til. Starter du på rett sted, unngår du bomkjøp av utstyr som havner i boden.
– De som går «all in» med en gang, får ofte en aha-opplevelse, sier Michael Byø, som har jaktet fisk siden han var tenåring i Danmark. Nå bor han på Stord og jakter like mye med kamera, som harpun.
– Lær å holde styr på liner og harpun, da unngår du å bruke unødig mye energi på utstyret. Det krever ofte litt mengdetrening for å få av og på drakten uten plunder. Litt prøving og feiling for å finne rett mengde bly, må du også regne med. Når du slutter å glemme blybeltet og har funnet ut av hvordan du unngår å få dugg på masken, kan du for alvor begynne å jakte fisk, råder Christine Bendiksen.
Hun er en ivrig undervannsjeger i Stavanger, som jevnlig sikrer middag til familie og venner med harpun.
Mye å holde styr på
Bendiksen anbefaler å starte i det små. Hold deg unna sterk strøm og bølger i starten, og sats på sandbunn for å se etter flyndrefisk.
– Kamskjell er også et bra «jaktobjekt» om du vil ha mye og bra fangst. Mange som bare er ute etter fisk, blir fort lei. Litt av sjarmen med undervannsjakt er å bruke tid på å knekke koden for ulike arter. Det blir mange bomturer, sier hun.
Tipset hennes er å nye opplevelsen, og la fangsten være bonus.
Kamskjell kan være vanskelig å finne og ligger dypt, fra ti meter og nedover.
– Det er en fin måte å trene på dypere dykk uten at du trenger å ha med deg harpunen. Med god sikt på vinteren, kan du lære deg å få øye på kamskjell fra overflaten, forklarer hun.
Tålmodighet er gull
Bendiksen får støtte fra Simen Wilberg, som driver butikken Frivannsliv utenfor Bergen. Også han anbefaler en forventningsavklaring med seg selv om at det er ok å komme hjem uten bytte.
– Mange tror det bare er å høste. Du bør forberede deg på å være tålmodig, og lære å mestre litt etter litt, sier Wilberg.
Hans tips er å tenke på seg selv som jeger og sanker når man starter.
– Å plukke skjell, kråkebolle, krabbe og tang er en jaktform som minner mer om barndommens skattejakt, sier han.
Fridykking, sanking og miljøengasjement passer også som hånd i neoprenhanske.
– På Østlandet og Sørlandet bør du jo fylle fangstnettene med stillehavsøster, oppfordrer han.
Ellers er bunnfisk som rødspette og andre flyndrefisker, samt en og annen breiflabb, lette å oppdage under vannskorpa. En enkel harpun holder, men bruk ikke kniv, da det er lett å skade fisken.
Pust og fysikk
Skal du lykkes under vannskorpa, må du lære deg å holde pusten. Når du dykker ned, blir lungene presset sammen etter hvert som trykket øker. I verste fall kan du trekke blod ut i lungene. Om du besvimer under vann, kan det ta kort tid før lungene fylles med vann og du synker til bunns og drukner.
På et kurs lærer du både fysikken du trenger og hvordan du praktisk dykker riktig i vannet.
Du skal heller ikke undervurdere kraften i en stor fisk. Noen ganger er det riktig å la den store fangsten gå – for sikkerhetens skyld.
Tips: En hovedregel er at du skal ha minst to minutter i overflaten for hvert minutt under vann. En enkel og rimelig klokke er kjekk å ha.
Stille: Du må kunne holde pusten og bevare roen mens du speider etter et byttet. Foto: Frivannsliv
Lover og regler
Undervannsjegerne må forholde seg til de samme reglene for minstemål som fritidsfiskerne. Fiskeridirektoratets app Fritidsfiske gir oversikt over ulike minstemål. Hummer, anadrome fiskearter (laks og ørret) og ferskvannsfisk (bortsett fra gjedde) er forbudt å jakte i Norge. Vær oppmerksom på lokale fredningsbestemmelser. Også enkelte av disse finner du i appen fra Fiskeridirektoratet.
Tips: Fisken må ha et stort nok treffpunkt for et godt skudd. En passe stor fisk har også matverdi. De aller største fiskene er derimot ofte viktige for bestanden, og ikke nødvendigvis god menneskemat.
Våpenhåndtering og sikkerhet
Harpunen er et farlig våpen, og bør håndteres deretter. Det finnes to hovedtyper harpun: Strikkharpuner og trykkluftharpuner. Sistnevnte, som er mer utbredt lenger sør i Europa, faller inn under våpenlovgivningen og har krav til oppbevaring og transport. Strikkharpunen som er vanligst blant norske undervannsjegere, gjør ikke det.
Du må bruke tid på å bli kjent med harpunen for å sikre presise skudd og rask avliving. Skadeskyting skal unngås også under vann.
For din egen sikkerhet, bruker du bøye med dykkerflagg for å markere for båter at du er i vannet. Det lønner seg å dykke sammen med andre. Mens den ene dykker ned, ligger den andre i overflaten. Bøyen brukes også til å sikre fangsten.
Viktig: Når du har med en dykkerbuddy, må du må vite hvor vedkommende er. Harpunen har sikring, men det kan være en falsk trygghet. Behandle alltid harpunen som om den usikret.
Jegeretikk
Å jakte etter fisk fra overflaten, gir noen begrensninger i hva du kan forvente av fangst. Likevel er det mye god matfisk innenfor rekkevidde: De vanligste fangstene er småsei, lyr, makrell, sild og ulike flyndrer.
Når du har ligget lenge nok i vannskorpa på den aktuelle jaktplassen, kan du vurdere hvilken fisk det er mulig å harpunere uten fare for bomskudd og skadeskyting.
Er det stimer med fisk, bør du alltid sikte deg inn på en enslig fisk i ytterkant av stimen. På samme måte som hos haglejegeren, skal du unngå skadeskyting ved å skyte inn i stimen.
Tips: Gode fiskeplasser fra land, er ofte gode steder for undervannsjakt. Les terrenget og bruk karttjenester. Ha kontroll på sesonger, lokale bestemmelser og artskunnskap.
Matauk: Ei trollkrabbe er god mat. Det er ditt ansvar som undervannsjeger å kunne artskunnskap og lover og regler for fangst og høsting under vann. Foto: Michael Byø
Hvilket utstyr trenger du?
Det grunnleggende fridykkerutstyret er våtdrakt, sokker, hansker, blybelte/-vest, dykkermaske, snorkel, svømmeføtter og fridykkerbøye. Undervannsjegeren bruker i tillegg kniv, sankenett og harpun.
Mange nettbutikker selger pakkeløsninger og har gode returordninger. Det er vanlig å kunne sende drakt i retur om den ikke passer, forutsatt at du kun har prøvd den i dusjen.
Drakt: For å fridykke og
drive undervannsjakt i Norge hele året, anbefales en drakt på 7mm. Til
forskjell fra våtdrakter laget for annen vannsport, er fridykkerdraktene laget
for at du skal kunne holde deg i ro og likevel holde varmen.
Harpun: Som med kruttladet våpen, er det bra å finne et «kaliber» som passer. Unngå kraftige og overdimensjonerte harpuner. Overflatejakt er ofte et sted å starte som nybegynner. Korte harpuner egner seg best til denne jaktformen.
Med en harpun på 75–90 cm har du nok kraft og presisjon til å treffe det du sikter på, samtidig som våpenet er lett å håndtere og lade.Tips: Kort line mellom harpunpil og harpun, gjør det betydelig lettere å tre våpenet opp igjen etter et skudd, ettersom harpunlinen kun skal en runde rundt lineutløseren.
