Undervannsjakt

NYKSUND: Ikledd heldekkende jaktdress i 7 mm neopren, svømmeføtter og en kraftig harpun, jumper Ørjan Dyrnes i sjøen fra en gummibåt. Han titter ned i intet. Sikten er langt dårligere enn den ville vært nærmere land, og vannet er merkbart kaldere. Strømmen er også hard, tre-fire knop. Det er ikke forhold for nybegynnere. Men Ørjan har vært i gamet lenge, og er trygg på seg selv.

De første minuttene holder han seg forsiktig til båten, roer ned puls og lager mentale bilder for hvordan han skal ta seg ned. Taktikken er som følger: Hvis det står jaktbar fisk på bunnen, skyter han den på vei ned. Om han ikke ser fisk, skal han gjemme seg i tareskogen og vente.

Eksplosiv vekst

2018 var det første året der Norges Dykkerforbund rekrutterte flere fridykkere enn apparatdykkere.

– Fra å være et par hundre som drev med undervannsjakt i Norge, ser vi nå er en rekruttering på opp mot 3–4000 nye fridykkere hvert år. Rundt halvparten har undervannsjakt som intensjon med fridykkinga, forteller Simen Wilberg.

Han startet Frivannsliv, en av Norges ledende forhandlere av utstyr til fridykking og undervannsjakt, i 2010. På et tiår har bedriftens omsetning gått fra to-tre millioner i året, til 35 millioner i 2020. I år ligger det an til ytterligere vekst.

Årsaken til populariteten, ifølge Wilberg, er at det er enkelt og rimelig å komme i gang, sammenlignet med apparatdykking.

– Fra å være «barnedykking», eller en forsmak på «ordentlig dykking», så er det nå motsatt: Apparatdykkere går over til å fridykke. Utstyret tar du på deg på fem minutter, og så er du et sjøpattedyr, sier han.

– Noen tenker at fem meters dyp, det er kanskje ikke noe for meg. Men så kommer du i sjøen, finner roen, og plutselig får du til dykk på fem til sju meter og opplever å bli vektløs, uten å føle pustebehov. Som barn drømte jeg om verdensrommet. Den drømmen får jeg på sett og vis oppfylt nå – under vann, sier den ivrige fridykkerambassadøren.

Sveve over viltet

I Nyksund begynte planleggingen av dagens dykk kvelden i forveien. Ørjan Dyrnes og dykkerkompisen Aleksander Nordahl, som er fotograf av yrke og først og fremst jakter bilder under vann, har sjekket værvarsel, vindretning og tidevannstabell. Som regel er det best å jakte på fløende sjø, da er fisken mest aktiv. Kartet er saumfart for grunner og sund der tidevannsstrømmen kommer med næring og tiltrekker seg liv. Ørjan vil jakte der det samles småfisk, for dit kommer også de større predatorene. Han er ute etter storsei og har funnet tre steder hvor han vil prøve seg.

– Sei er den ultimate fisken å jakte på i Norge. For å få sei på over ti kilo, må du være på rett sted til rett tid, og du må ha gode jegerferdigheter for å komme innpå den. Du må også ned på dypet, for den går sjelden grunnere enn ti meter.

Mens kveita krever mye tålmodighet, leting og litt flaks, er det få tilfeldigheter som spiller inn når det gjelder seien.

– Skal vi ta med fiskestang for sikkerhets skyld, spøker ofte Aleksander. Han blir møtt med en demonstrativ mangel på respons.

– Enten blir det harpunfanget fisk, eller så blir det burgere, kommer det til slutt tørt fra Ørjan.

Spøkelsesjakt

På vei ned i dypet, ser Ørjan bare småfisk. Ifølge kartet skulle grunna være på åtte-ni meter, med markert topp og kanter som strekker seg lang ned i dypet. Ørjan skjønner at båten ikke har klart å holde posisjonen helt nøyaktig, for når han kommer ned til tareskogen, viser dykkerklokken hele 15 meter.

Med en hånd på harpunavtrekkeren og den andre rundt en kraftig stilk av stortare, hviler han blikket mot strømmen og mot kanten av grunna.

Den duvende tareskogen er mørk og spøkelsesaktig. Etter fem til ti sekunder blir småfisken nysgjerrig, og kommer nærmere den nye skapningen. Det blir tykt av småsei rundt Ørjan. Så, etter nye ti sekunder, kommer de første storseiene inn. Først en, så to, så flere. Først på fem-seks kilo, så større og større.

Ørjan venter ytterligere 20–25 sekunder. Så dukker den største opp, så vidt synlig i det uklare vannet fire-fem meter unna. Den svømmer først en halvsirkel i periferien, før den vender og sirkler nærmere. Ørjans harpun peker i strømretningen, slik at han bruker minst mulig krefter. Så løfter han den forsiktig, og i det seien faller inn i harpunsiktet, trekker han av.

Konkurransejegeren

Selv om konkurransejegeren fra Kristiansund er blant Norges beste undervannsjegere, er han en liten fisk i en stor dam når han er utenlands. Han er mange ganger norgescupvinner, to ganger norgesmester, har gull og bronse i nordisk mesterskap, i tillegg til å ha deltatt i både EM og VM.

I de internasjonale mesterskapene konkurrerer han med profesjonelle fulltidsjegere. Ørjan er miljøterapeut. Mens deltakerne fra Norge kun får dekket deltakeravgiften, har spanjolene med seg lagledere, båtførere og fysioterapeuter. Likevel har han alltid plassert seg i øvre halvdel av lista, noe han er svært fornøyd med.

– De proffe rundt Middelhavet har samme status som våre langrennsløpere. Vi som driver med dette i Norge, kan sammenliknes med portugisiske langrennsløpere.

Jakter for matauk

Skuddet til Ørjan treffer fisken i ryggraden og lammer den momentant. Torsk og sei har mye krefter og vil ellers kjempe hardt imot. Ørjan svømmer til overflaten og legger seg på bøya, som er koblet til lina, som igjen er koblet til harpunen, og haler inn fangsten. Halvannet minutt etter neddykket, er fiskemiddagen sikret. Seien på elleve kilo holder til dagens middag for åtte personer.

– Men det ble ikke som vi hadde tenkt oss på denne grunna. Det blir sjelden det, erkjenner den erfarne dykkeren.

Det blir med det ene dykket her, i håp om at de andre utvalgte stedene har bedre sikt. Det har de. En times tid og fire dykk senere, har også en torsk og to lyr måttet bøte med livet. Så er jakta over for i dag.

– Det er veldig viktig for meg ikke å skyte mer enn jeg skal ha til middag eller gi bort, sier Ørjan.

Han liker også å fiske, men for matauk liker han best å jakte fisken. For Ørjan er fiske avslapning og rekreasjon. Og fisken må ville bite. Derfor synes han det er mer effektivt å jakte fisken. Det gir dessuten en annen opplevelse, både fysisk og mentalt.

ÅRSTIDER UNDER VANN

VINTEREN kan by på krystallklart vann og god sikt. Derfor kan dette være en tid å gjøre seg kjent på nye plasser, plukke skjell, krabber og fange bunnfisk.

VÅREN er tid for algeoppblomstring som trekker store fiskestimer opp i overflaten. Man kan oppleve «bait balls», der stimer av småfisk klumper seg sammen når de blir jaget av større fisk.

SOMMEREN kan by på varierende sikt. Mens større fisk gjerne trekker mot større dyp, kan det om sommeren være lettere å få fisk på to-tre kilo. Sommeren er en fin tid for sosial dykking.

HØSTEN er tiden da storfisken og stimene kommer tilbake på grunt vann. Både vår og høst er høysesong for undervannsjegere.

________________

JAKTTERRENGET

Gode plasser for undervannsjakt på pelagisk fisk, altså fisk som hovedsakelig lever i de åpne vannmassene, sammenfaller med plassene som er attraktive for sportsfiskerne, som sund, grunner og marbakker.

DE VANLIGSTE ARTENE

Torsk, lyr, sei, steinbit, breiflabb, kveite, rødspette, piggvar og andre flyndrefisker.

Krabbe og ulike skjellarter, tang og tare.

KURS OG KUNNSKAP

Selv om det ikke er krav om kurs, er det sterkt anbefalt. Man bør tilegne seg kunnskap for å bedrive fridykking på en trygg måte. Pusteteknikk, dykketeknikk og holdninger er noe man bør sette seg inn i.

____________

LOVER OG REGLER

For undervannsjakt gjelder stort sett de samme reglene som for fritidsfiske.

Oversikt over minstemål og maksmål kan du finne på appen «Fritidsfiske»

Vær oppmerksom på at det ikke er lov å drive undervannsjakt etter anadrome arter, altså laks, sjøørret og sjørøye.

Undervannsjakt i ferskvann er med enkelte unntak forbudt. Gjedde er lov å jakte, men krever tillatelse fra grunneier.
Hummer er totalfredet ved dykking og fridykking.

Strikkharpun, som er det mest vanlige redskapet for undervannsjakt, er fritatt fra våpenloven (trykkluftharpun og harpungevær er ikke fritatt på samme måte).

– Undervannsjakt er lett å mestre, men det tar tid å bli god. Fra jeg begynte med undervannsjakt, tok det fem år å bli en effektiv jeger. Det har kun med antall timer i sjøen å gjøre.