16 trygge tips for bedre skogsfugljakt
Erfaring er gull verdt, men selv den mest drevne skogsfugljeger vil tjene på å forberede seg godt. Er du ny på jegerstien, er det ekstra viktig å ha gjort hjemmeleksa. Start nå! Det er både slitsomt og uforutsigbart, men lidenskapen varer livet ut.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
I starten kan skogsfugljakt ofte fortone seg som de forspilt sjansers jakt. På et øyeblikk er det over. Så nært, men akk så fjernt. Fikk du bare et glimt? Var du ikke klar? Eller var det sikringen som spilte deg et puss?
Fuglen er der – ikke.
Ertende greiner vinker adjø. Men en dag skjer det. Du står der med en fugl i hånden. Plutselig virker alt så enkelt. Du har knekt koden! Ved jaktas slutt innser du likevel at det fortsatt gjenstår mange koder å knekke. Men du vil for all ettertid huske den første fuglen.
Det var en gang …
1980-tallet. To par grønne gummistøvler baner vei gjennom lyng og myr i en skog på Østlandet. En gubbe og en gutt. Det er oktober. En mild morgenbris rusker lett i tretoppene. De to stopper og lytter. I det fjerne klinger ei hundebjelle.
Himmelens grå skylag slår sprekker. Sola titter fram, og gubben må kaste jakka. Han skal til å legge fra seg børsa, men ombestemmer seg og gir den i stedet til gutten.
Tyngden, det kalde stålet og eimen av våpenolje får det til å krible i kroppen. Han går et skritt fram. Titter utover ei lita hogstflate. I den nærmeste kantsonen ruver ei klynge med grove grantrær.
Gutten forestiller seg kjappe vinger i lufta, akkurat der og da, i det lille vinduet av tid hvor han for første gang står i skauen med ei ladd hagle i nevene. Det kunne jo skjedd. At vill fantasi ble til virkelighet.
Tro, håp og handling
Akkurat denne dagen er det nettopp det som skjer. Fra den høyeste grana tar ei orrhøne sats og får luft under vingene. Den får raskt god fart. Gubben strekker armene etter børsa, men får den ikke. Hvem gir vel fra seg geværet i en sådan stund?
Gutten har fattet en beslutning, som for all ettertid vil stå som en av hans viktigste. Han snur seg og løfter hagla til skuldra, fikler av sikringen og får fart på børsepipa. Merker ikke rekylen, og hører knapt skuddet. Munnen halvåpen. All oppmerksomhet rettet mot en sky av fjær, og en fugl som styrter mot bakken.
Takk
I mer enn 30 år har gubben gjenfortalt historien. Min første skogsfugl. Det var et vrient skudd, men det visste jeg ikke da. Kjernetreffet var rein og skjær flaks. Men opplevelsen satte dype spor. Den varme, vakre fuglen i hånden var så uendelig mye mer enn en bare en fjærbylt.
Takk til onkel, og takk til orrhøna.
Før jakta
Bli venn med hagla
Jevnlig og relevant skytetrening bør være en selvfølge, uansett hva du jakter. Skogsfugljakt byr ofte på krevende skuddsituasjoner. Om noen skytegreiner skal framheves i denne sammenheng, må det bli ulike varianter av leirduesti/sporting og figurjakt, som tilbyr svært variert trening.
Presterer du bra her, har du et godt utgangspunkt som skogsfugljeger. Husk at du også vil ha godt utbytte av noen minutter med daglig tørrtrening på riktig montering/anlegg. Du vinner dyrebar tid i skogen om dette er automatisert.
Tren på avstandsbedømmelse
Hvor lang tid du trenger for å bedømme om en fugl er innenfor 30 meter, vil ofte avgjøre om du rekker å skyte. Benytt skogsturene sommerstid til å øve på avstandbedømmelse. Bruk trestammer, steiner og tuer i terrenget. Gjett avstanden raskest mulig, og skritt opp.
Hold deg i form
En sliten jeger, er en dårlig jeger. Sørg for å ha god kondisjon før jakta starter. Skogsfugljakt er fysisk krevende. En «råtten» kropp reduserer turgleden, gjør deg mindre oppmerksom og svekker prestasjonsevnen betydelig.
Hold hunden i form
Har du først gått til anskaffelse av fuglehund, er det kjekt om den «virker» når det gjelder. En utslitt hund som pusser jaktstøvlene etter første økt, er til liten nytte. En dårlig trent hund er også mer utsatt for skader.
Svømming, apporttrening, sykling og løping med strikk er fine øvelser gjennom sommeren. Mange lager også hinderløyper (agility) for variasjon. Dette er også en fin kontaktøvelse, i likhet med apporttrening. Sjekk også om det finnes vilttomme treningsterreng ditt nærområde.
Gjør deg kjent i terrenget
Skal du jakte i et nytt område, vil du få mer ut av jakta om du har gjort deg kjent på forhånd. Kart og flyfoto kan gi nyttig informasjon. En besiktigelse gir mer inngående kunnskap om vegetasjonstyper og gode biotoper. Skogsfuglen er relativt stedbunden.
Lokaliserer du spillplasser på våren, vil områdene rundt være verdt å oppsøke når jakta starter. Leier du eget vald og grunneier tillater besiktigelse og/eller taksering med hund før jakta, vil det kunne gi god informasjon om bestandssituasjonen, hvordan årets produksjon har vært og hvor mye fugl det er forsvarlig å ta ut.
Kjenn ditt bytte
Sett deg inn i fuglens atferd og biologi. Det finnes mye nyttig litteratur om skogsfugl og skogsfugljakt. Jo bedre du kjenner arten du skal jakte på, desto bedre forutsetninger har du for å lykkes under jakta.
Under jakta
Om høsten er støkkjakt og jakt med stående fuglehund de vanligste jaktformene på skogsfugl. Begge deler er effektivt, og ofte vil jegere med fuglehund oppleve at de i realiteten praktiserer en kombinasjon av de to jaktformene.
Tenk sikkerhet
Det er ikke rom for å slumse med våpen i hånd. Under praktisk jakt vil det ofte oppstå hektiske situasjoner, og grunnleggende regler for god våpenhåndtering må sitte i ryggmargen. Ha alltid kontroll på skuddsektor, bakgrunn og hvor to -og firbeinte jaktkompiser befinner seg. Er du det minste i tvil, hold igjen skuddet.
Vær på hugget
Det høres kanskje banalt ut, men uoppmerksomhet er en av de vanligste årsakene til at man kommer tomhendt hjem. Ha trua, og vær skjerpet. Selv om du jakter med hund, vil den alltid gå forbi en og annen fugl. Om du ikke vil skyte på støkk, men kun i reine stand-situasjoner, er det en ærlig sak. En slik tilnærming anbefales også for unge og uerfarne hunder. Med en eldre og mer dreven hund, står du friere til å benytte de sjansene du får – stand eller ikke stand.
Dropp børsereim på støkkjakt
Bær våpenet slik at du i minst mulig grad må skifte grep for å avsikre og montere. Ting skjer fort på skogsfugljakt, og en sjanse kan være over i løpet et par sekunder. Går du med hagla i armkroken eller i reim over skulderen, rekker du sjelden å få den i anlegg før fuglen er fløyet.
Jakter du med hund, har du bedre tid – med mindre du støkker fuglen selv.
Gå som reven
En rev som jakter smågnagere, vimser litt hit og dit, stopper, lukter og lytter. En liknende atferd vil også være effektiv for støkkjegeren, men sørg hele tiden for å ha kontroll på de du eventuelt jakter sammen med.
Tidlig på høsten kan fuglen trykke svært godt. Stopp ofte opp. Din uforutsigbare framferd vil gjøre fuglen usikker, og den tar lettere til vingene. Ofte skjer det idet du begynner å gå etter en kort stopp.
Gi hunden tid
Jakter du skogsfugl med stående fuglehund, kan du nesten ikke gå sakte nok. La hunden få tid til å avsøke terrenget foran deg, slik at det er godt gjennomsøkt før du går inn i det. Vær oppmerksom på vindretning når du velger kurs, slik at hunden får best mulige forutsetninger for å lykkes. Husk at det gjerne tar flere år å få fram en virkelig god skogsfuglhund.
Stol på deg selv
Ikke stol på andre jegeres meldinger om «fugletomt» terreng, med mindre det er snakk om seriøs taksering. Går man på feil sted til feil tid, kanskje uten en god strategi eller med en uerfaren hund, er det fullt mulig å jakte en dag uten å se ei fjær. Terrenget kan likevel huse bra med fugl.
Finn fuglen hjemme
Hvor fuglen sitter, avhenger av en rekke omskiftelige faktorer. Om vi tar utgangspunkt i de første ukene av jakta, vil følgende tendenser ofte peke seg ut:
- Storfuglen liker seg godt i gran -og furudominert blandingsskog med koller, myrer og bekker. Er det god tilgang på bær i slike områder, bør du være ekstra skjerpet.
- Orrfuglen foretrekker gjerne litt yngre barskog og blandingsskog med innslag av bjørk. Et typisk orrfuglterreng er gjerne oppstykket av myrdrag, hogstflater og lysninger. Frodige partier med tyttebær og blåbær er særlig attraktive.
- Kantsoner, spesielt langs myrer og overganger mot plantefelt/hogstfelt er alltid verdt å sjekke.
- Kullene vil ofte være samlet tidlig i jakta. Felles for både orrfugl og storfuglkull, er at de liker seg i tett og ung skog med frodig undervegetasjon.
- Etter en tørr sommer vil skogsfuglen ofte søke mot fuktige myrområder og skyggefulle lier. Har sommeren vært våt, vil fuglen gjerne trekke opp mot mer solfylte, sør- og vestvendte koller og lier. Her vil de også nyte varmen etter hvert som dagene blir kaldere utover høsten.
Skap skuddsjanser:
- Blant busker, koller og kratt kan det være vrient å komme til skudd. Se hele tiden for deg hvor det er sannsynlig at fuglen sitter, ikke minst når du beveger deg inn i typisk gode biotoper.
- Søk hele tiden etter den beste posisjonen for den mest sannsynlige fluktbanen. Ofte krever det noen raske forseringer.
- Småkuppert terreng gir gode muligheter for å overraske fuglen. Husk at den helst flyr nedover eller bortover.
- Jakter du med hund, er det svært nyttig å kunne reise den på avstand. Du får sjelden de beste skuddmuligheten bak hunden. Står den foran et tett kratt, letter fuglen «alltid» på den andre siden. En gammeltiur som aner fare på flatmark, vil ofte ta beina fatt fram til en nærliggende knaus eller kolle, hvor den kan slippe seg ut. Da gjelder det å gjette riktig og bevege seg raskt.
Gå etter
Tidlig i jakta flyr støkket fugl sjelden langt. Et kull flyr ofte ikke mer enn 100-150 meter. Ta deg en pause og la fuglen bli trygg før du går etter.
Disponer kreftene
Fuglen avsetter mest lukt når den er på matsøk morgen og kveld, og er da enklere å finne om du jakter med hund. Mange ser seg tjent med å være grytidlig ute, for så å ta en lang pause før kveldsøkta. Det er en god strategi, men det er likevel ingen krise om du må disponere tiden annerledes.
Når fuglen er i ro midt på dagen, kan den gjerne trykke noe bedre. Har du en dreven hund med gode viltfinneregenskaper, eller jakter på støkk, kan mulighetene også være gode ved høylys dag.
