Slik tar du vare på hunden i snø og kulde

Vi befinner oss i fjellområdene rundt Saxnäs i Västerbotten, hvor vinterjakta på rype varer til 15. mars. Trønderne Kim Aaknes og Geir Sve laster opp ei Venor gamme, forsvarets multifuelbrenner og nok drivstoff til å holde varmen gjennom kalde netter.

– Ved å overnatte komfortabelt ute i terrenget, er det ingen krise om været skulle slå seg vrangt. Det gjør det også lettere å ta hånd om hundene, slik at de får restituert seg godt mellom slagene, forklarer de to, i det de får liv i skuteren som skal besørge frakten av utstyr inn til basecamp.

Av firbeinte fotsoldater har vi med oss én strihåret- og fire korthårede vorstehere, for det meste unghunder. Gutta er spente på Huldremyras ELV Alterra, som kun åtte måneder gammel allerede har vist gode takter.

Vinteren er på hell og ettermiddagssola begynt å varme. På gode dager kan rypene være riktig så samarbeidsvillige på tampen av sesongen. Jevne flater gir ofte stabile vindforhold, og med få andre lukter i terrenget, ligger arbeidsforholdene godt til rette for uerfarne snuter.

Rikelig med lunkent vann

Første jaktdag kommer med klarvær, svak vind og 10–15 centimeter nysnø. Termometeret viser at det har vært nede i 18 kuldegrader i løpet av natta. Takket være ovnen har både to- og firbeinte hatt ei behagelig natt.

Guide: Slik bruker du vinterfjellet for å prege unghunden riktig!

– Hundene er uthvilte, nå passer vi på at alle får i seg frokost sammen med rikelige mengder lunkent vann, slik at de ikke blir dehydrerte. Å få i seg nok vann er alltid et problem om vinteren. Iskaldt vann eller snø er dårlige alternativer. Dels blir det vanskelig å få i seg nok væske og dels kjøler det ned kroppen, som dermed tappes unødig for energi. En termos med lunkent vann i sekken blir sjelden nok. Mulighet til å varme tilstrekkelig vann kan være en avgjørende faktor når man jakter med hunder i kulde, forklarer Geir.

Kald dypsnø

I mars begynner dagene å bli lange og vi har vi ingen bråhast med å komme oss ut. Men vi er her tross alt for å jakte og trene hunder, så hundepatruljen klargjøres med potesokker og dekken.

Det blåser småfriskt oppe på flatene. Vi starter derfor én etasje ned, i bjørkebeltet hvor nysnøen ligger dyp. I dypeste laget skal det snart vise seg.

Vi ser lite beitespor, men i perioder rikelig med innslag og dokk-groper. På det blytunge føret setter vi vår lit til treårige Huldremyras BKP Kali, hun er en god viltfinner, som ifølge eier sjelden står tomt. Men så var det dypsnøen da.

Test: Vi tester fem varmedekken for hund

Vi ser på avstand at Kali kaster seg rundt i stand. Blikk utveksles, og med det som oppleves som fyrstikkski i puddersnøen, fiskebeiner vi opp lia samtidig som rypa strekke hals noen titalls meter foran hunden. Nesten framme letter fuglen på skytbart hold. Kali blir stående, Kim får inn en fulltreffer og gir apportordre. Grei start på dagen!

– Ikke tøy strikken

Med den første rypa i sekken, går alt så mye lettere. I perioder ser vi bra med fugl som løfter i etapper, men de blir en større fryd for øyet enn for magen. Spiller ingen rolle. Rypejakt på vinteren med unghunder og hagle er som oftest langt mer trening enn jakt.

Med begrenset aksjonsradius blir det en relativt kort formiddagstur, før vi sette kursen mot gamma for lunsj. I løssnø og streng kulde er det viktig at turene ikke blir for lange.

– Hundene er mer hardføre enn vi tror, men selvfølgelig kommer det an på rase, alder og kondisjon. Man bør uansett ikke tøye strikken hvis man forventer at hunden skal prestere godt over flere dager, sier Kim.

Test: Ly hundesovepose - Lun pose for kalde hunder

Han er mye ute med hundene om vinteren, derfor er de også i god fysisk form og har god pels.

– Potene blir sterke av å bli brukt, særlig ser vi at hunder som ikke er vant med å gå i løssnø lett får langsgående «snøsprekker» i huden mellom tredeputene, forklarer Kim

I gamma blir hundene behandlet som de toppidrettsutøverne de er, med påfyll av fett, proteiner og temperert vann, samt varme og hvile.

– Hundene skal jo trives like godt som oss når vi er på tur, smiler Geir, og gir gjengen av firbeinte en runde med potesalve.

Følsomme kroppsdeler

Etter en god hvil er vi klare til ettermiddagsøkta. Kanskje vil kveldssola gi oss litt ekstra hjelp? Vinden har roet seg noe, og vi prøver en etasje lenger opp for å unngå all løssnøen.

– I snø, kulde og vind vil det alltid være en viss fare for forfrysning, sier Geir, mens jaktkameraten fester en beskyttende potesokk rundt hannhunden Arex’ edlere deler.

– Å forfryse potene er ikke så vanlig som man kanskje skulle tro. De mest følsomme kroppsdelene er de som stikker ut: øreflipper, haletupp, pung og patter.

På snaufjellet er det turboføre med enkelte snøfonner ispedd mindre områder med løssnø og bjørk. Sola skinner, og det blåser til tider friskt.

– Vinden er ofte et større problem for oss enn for rypa, sier Kim, som ser konturene av en bra jakthund i unghunden Huldremyras DLG Arex, som nå benytter sjansen til å lange ut. Han har i alle fall vind å jobbe med! Og Arex finner fugl.

Slippet er ikke mange minuttene gammelt før vi i det fjerne ser en hund som i god fart nærmer seg en fjellrypeflokk på 20–30 fugl, før bremsene slås på. Men de rapende fjellrypene er allerede oppmerksomme på faren, strekker hals og løper forvirret omkring, før de samler seg på en avsats og letter.

Så satt altså rypene og solte seg i ettermiddagssola slik vi håpet på. Men fjellryper, da!

Det raske føret gjør at hundene nå kan gå betydelig større i søk, og jegerne velger å skille lag.

Unghunden våkner
Vi slår følge med Kim, som lar Alterra få prøve seg. Det er ingen tvil om at unghunden er i ferd med å våkne.

– Dette er hennes femte vintertur. Vi har hatt noen fuglesituasjoner, men jeg har ikke skutt noe for henne.

Det er selve inngangen i en eventuell rypesituasjon som er interessant, så får heller hagla nedprioriteres på dette slippet. Alterra er litt av og på. Men det er likevel med en viss forventning vi ser at hun reduserer farten for så å stivne med en konsentrert kroppsholdning rundt 100 meter foran oss. Og så ser vi det, tre ryper sitter på en stein foran henne.

– Synsstand! Bare hun ikke sprekker nå, ber Kim.
Men Alterra står som en påle.

Unghunden redder turen

Med de to andre hundene koblet, nærmer vi oss sakte. Alterra venter, og sammen avanserer vi sakte framover. To patroner smettes i hagla, men konsentrasjonen er mer rettet mot hunden enn mot rypene. De aner fare og strekker hals, og jommen titter enda flere fugler fram bak steinen.

Vi fortsetter avansen de siste meterne, så tar seks fugler til vingene, hagla finner sin plass og skuddet går, mens Alterra blir stående. Åtte måneder gammel, rolig og behersket i oppflukt.

– Dette lover godt for høsten! smiler Kim strålende fornøyd.

Bare det å se den unge og håpefulle i en slik situasjon, redder hele jaktturen for den entusiastiske jegeren og fuglehundmannen.
Alterra er tydelig sliten, og etter å ha fått den rosen hun fortjener, overtar Arex hovedrollen i manesjen. Men det ligger ikke noen fugler igjen. Akkurat nå føles det helt greit. Suksessen for denne jakta telles så definitivt ikke i antall ryper på sekken.

Kim og Geirs råd for jakt med fuglehund i kulde

Fjellvettreglene gjelder også for hunder; legg ikke ut på langtur uten trening. Spesielt unge hunder skal ikke jakte lange dager.

GOD PELS: Har du en langhåret hund, bør du forebygge isklumper/snøballer i pelsen ved å bruke f. eks potesokker og «kondomdress»/snødress. Sistnevnte vil også gi litt ekstra beskyttelse for mer tynnpelsede hunder.

UTETEMPERATUR: Unngå jakt og trening på de kaldeste dagene. Vi har satt ca. 15 minusgrader som en øvre grense. Husk samtidig at vind gjør den effektive temperaturen betydelig lavere enn det termometeret viser.

VANN: Sørg for at hunden får i seg rikelig med væske i dagene før dere drar til fjells. God væskebalanse er avgjørende for å kunne yte optimalt.

Se også til at hunden får i seg rikelig med lunket vann sammen med alle måltider gjennom jakta.

Ta med nok væske gjennom dagen, gjerne temperert på termos. Ofte vil hunden ikke drikke «vanlig» vann, tilsett smak/kjøttkraft f.eks. i form av en klump med oppløst våtfôr.

FÔR: Få i hunden rikelig med fôr av god kvalitet med høyt protein- og fettinnhold. Husk tilvenning på forhånd, dersom du ikke bruker så kraftig fôr til daglig.

Fôring på morgenen gis som en mindre porsjon, helst 1–2 timer før man skal ut på jakt. Ikke glem lunsj i sekken om langpausen tas i fjellet, og ta gjerne med litt ekstra til snacking mellom slagene. Hovedmåltid ettermiddag/kveld.

PÅ VEI UT: Bruk rikelig med potesalve for å unngå ising mellom tredeputene.

Ha alltid med nok potesokker, og fest med tape som tåler kulde (sportstape). Vinterstid brukes potesalve som ikke inneholder vann.

Beskytt patter på tisper (ikke minst de som har hatt kull og har lange patter) og hannhundens pung hvis det føyker løssnø eller er så løst at buken går nedi. Løssnø som smelter på bar hud sammen med kulde og vind, kan raskt gi frostskader.

UNDER JAKTA: Hold hunden så tørr som mulig gjennom dagen.

Bruk varmedekken ved alle pauser og når hunden går ved fot. Finn et varmedekken som dekker godt over hele kroppen, også hals/nakke, der mye varme forsvinner. Ellers er varmepose til pausebruk en god investering.

Har du flere hunder, rullere ofte. Har du kun én hund, ta jevnlig pauser.

La hunder som ikke er i slipp gå bak, de skal ikke bruke krefter på å trekke og brøyte løype.

RESTITUSJON: Varm og komfortabel hvileplass om natten og i pauser gjør at hunden restitueres raskere og er klar for en ny jaktdag.