Annonse
Her får du et glimt av munninger på fire forskjellige hagler, her har vi enden på løpet der kulene kommer ut.
Den lille innsnevringen i munningen på en hagle har mye å si for ytelsen.

Små detaljer – store utslag

Dette må du vite om trangboring

Det kan lønne seg å ha et bevisst forhold til tuten i sin egen hagle.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Trangboringen er en innsnevring i munningen på et haglgevær, som skal sørge for at haglsvermen holder seg mer samlet. Et haglskudd har et bestemt «intervallområde» langs skuddlinjen der haglsvermen er mest effektiv. 

Dette er mellom der haglsvermen er vid nok til å gi et sannsynlig treff, og der haglenes innbyrdes avstand blir for stor til å avlive viltet.

Ved å velge en trangere choke, flytter du svermens effektive sone lenger fra deg. For 40 år siden hadde de fleste hagler en fast trangboring fra fabrikken. I dag er det blitt vanlig med utskiftbare choker. 

Dette gir skytteren muligheten til å velge den trangboringen som gir ønsket spredning av haglsvermen. Det er ikke alltid et enkelt valg.

Bilde av haglens chokesylinder og chokenøkkel.
Chokesylinderne skiftes ved hjelp av en chokenøkkel. De skrus fast i innvendige gjenger i løpet på hagla.

Opprinnelse

At den innvendige strukturen i et geværløp gjør noe med skuddbildet, har man trolig vært klar over siden de første kruttvåpen ble tatt i bruk. Konseptet med trangboring har vært omtalt i en rekke bøker helt tilbake til 1700-tallet.

Forfatteren Joseph W. Long skrev i 1879 at børsemaker Jeremiah Smith fra Rhode Island i USA var den første til å sette choke i munningen på hagler i 1827.

Sylvester H. Roper fra Utah ble tilkjent patent på en avtagbar trangboring i 1868. Han gjør det klart at patentet ikke dekker «avsmalnende munningsdeler for hagler», som allerede var en kjent sak i statene.

Rypejeger med hund, bruker hagla til å avfyre skudd mot rype.
Under rypejakt med hund i september blir holdene ofte korte, og det kan lønne seg med åpne choker.

Fast inventar

I England tok William Rochester Pape fra Newcastle ut patent nr. 1501 på trangboring i 1866, men unnlot å betale fornyelse av patentet i 1873. Dette førte til at W. W. Greener i stor grad lyktes med å ta æren for det, noe som handlet mye om penger og makt i bransjen.

Det Greener virkelig skal ha æren for, er å ha funnet opp en enkel og stabil metode for å lage trangboring i hagleløp. Derfor vant han også med glans de omfattende testene som tidsskriftet The Field gjennomførte i 1875. Siden var trangboring et «must» for alle hagler.

Utskiftbare choker

I USA utviklet Richard M. Cutts en utenpåliggende justerbar trangboring som ble masseprodusert av Lyman fra 1929. Først i 1969 kom Winchester med «Win-choke» i sine hagler, innvendige choker som kunne skiftes ut slik vi er kjent med i dag.

Etter 1990 har haglevåpen med utskiftbare choker vært markedsstandarden.

Definisjon

Det som definerer en trangboringsgrad er ikke de fysiske målene i løpet, men skuddbildet som løpet leverer på en gitt avstand. Full trangboring er definert ved at 70 prosent av haglene skal treffe innenfor en sirkel med 30 inch i diameter på 40 yards hold (ca. 75 cm på 35 meter).

Med forbedret sylinder skal 40 prosent av haglene sitte innenfor sirkelen. De andre trangboringsgradene fordeler seg pent mellom disse. Dette er en praktisk tilnærming, og de fleste choker avviker noe fra disse resultatene i praksis.

Innsnevring

Innsnevringen ved full trangboring er i utgangspunktet ca. 1 mm i forhold til løpsdiameteren. Dette gjelder i alle haglkalibre fra .410 til 10. De øvrige trangboringsgradene er forskjellige brøkdeler av dette målet (se tabell 1).

Et unntak er de såkalte «turkey» chokes, som gjerne kan være snevret inn med 1,5 mm. Kalkunjakta i USA er for det meste stillesittende lokkjakt, der det gjelder det å skyte på hode/halsregionen til viltet for å sikre knall og fall på stedet. 

Derfor skyter de med grove hagl i en tettest mulig klase på et stillestående mål.

Andre unntak er spesielle sprederchoker i ulike varianter, enten med snodde riller eller flere innsnevringer etter hverandre. Disse er særlig populære i Sør-Europa, der det jaktes mye rugde og småfugl som skytes på kloss hold (tabell 1).

I pipa

Hvis en ser på tverrsnittet av en trangboring, kan den virke som en trakt. Det er framsatt flere forklaringer på hvordan den virker. 

Trakten samler haglsvermen når den presses gjennom den trange passasjen. De ytterste haglene får da en kraft innover mot sentrum som bidrar til å holde svermen mer samlet på vei mot målet.

En annen forklaring er at trangboringen holder igjen forladningen. I et åpent løp vil forladningen bli skjøvet framover av kruttgassene mens haglmassen bremses av lufttrykket i friluft. Dermed blir haglene klemt mellom luftmotstand og forladning, slik at de får en mer spredt bane.

I et løp med tangboring vil forladningen bremses, slik at haglene ikke får det samme skyvet bakfra etter å ha forlatt munningen. Jo større innsnevring, dess mer bremses forladningen.

Utskiftbare choker for hagle, alle på bilde i forskjellig størrelse er her stilt opp ved siden av hverandre.
Utskiftbare choker kan ha forskjellig lengde og merking.

Valg av trangboring

«Full trangboring er en krevende elskerinne, mens forbedret sylinder er en tilgivende venn», skriver Bob Brister i sin bok om hagleskyting. Det kan være fristende å tenke at trang choke gir mer rekkevidde. Men når sonen flyttes utover, øker samtidig vanskelighetsgraden på skuddene.

En fugl i flukt på 20 meter er et fire ganger større mål enn på 40 meter. Dessuten kreves langt mer foranhold ved sideskudd på lange hold. Å la være å være å skyte på for lange hold er dessuten det viktigste bidraget til etisk småviltjakt.

Etter min erfaring fra rype- og skogsfugljakt blir holdene ofte kortere enn jeg forventer. Derfor bruker jeg gjerne så åpen choke som mulig. Det gir mulighet til sikker felling også på de nærme holdene der rypa spruter opp foran nesa på bikkja. Så holder jeg heller igjen på hold over 30 meter.

Plastkopper med ulike haglepatroner, disse kalles stålhagl for jakt. disse kan man skyte leirduer med.
Komponentene i haglpatronen påvirker hvordan haglsvermen oppfører seg i lufta. Fra venstre i ulike plastkopper er sålhagl for jakt, stålhagl for leirdue, vismut jaktpatron, bly skeetpatron og helt til høyre en bly jaktpatron med filtforladning.

Patronens betydning

Patrontypen det skytes med har vel så stor innvirkning på spredningen som trangboringsgraden i pipa. 

Både utgangshastighet, type forladning, haglmateriale, haglstørrelse og ladningsvekt er variabler som påvirker resultatet. Store haglstørrelser trenger en trangere choke fordi det er færre hagl i ladningen.

Fugletegning som skyteblink, truffet 7 gangaer. Viser til trangboringsgraden.
Trangboringsgraden defineres av prosentandelen treff innenfor en sirkel ( 75 cm i diameter) på 35 meters hold.
Enda en fugletegning som skyteblink, men denne ganger har hagl nummer 7 fra 25 meters hold gitt full trangboring.
… Begge er skutt med hagl nummer 7 på 25 meters hold, men med hhv. kvart og full trangboring.

For å få akseptabelt antall treff i viltet, må derfor svermen holdes mer samlet enn når det er mange små hagl. Jaktpatroner i stål har kraftigere forladning, større og hardere hagl og høyere utgangshastighet. 

De gir ofte svært trange skuddbilder, i motsetning til milde rypepatroner med små blyhagl, som setter større skuddbilder.

Det er viktig å merke seg at stålhagl ikke skal skytes med mer enn halv trangboring, både på grunn av trykket i patronen, og fordi dette gir et skuddbilde omtrent som full choke.

Man sikter med hagle mot luften, samtidig står hans jaktlabrador med fugl i munnen.
Ved kontinental jakt på høye fasaner er en trang choke viktig. Her krediteres de vanskelige, høye skuddene.

Testskyting
For jegere er det viktig å vite hvordan patronene du jakter med oppfører seg med de chokene du vanligvis bruker. Ved å skyte på et flak gråpapir, vil du få et inntrykk av haglsvermen på ulike avstander.

Skyt gjerne flere skudd med hvert løp for å få et gjennomsnitt av ytelsen. Det er lurt å bare gjøre én forandring om gangen, slik som ulikt hold, annen choke, annen patron.

Øvelsen gir også innblikk i hvordan haglene fordeler seg i skuddbildet, om det er jevn dekning eller mange åpne felter.

Ta haglemerket

NJFF har innført Haglemerket for å bidra til å forbedre skyteferdighetene hos norske småviltjegere. Haglemerket inneholder flere aktiviteter som nettopp handler om avstand og trangboring.

Øvelsene inkluderer både trening på leirduer, avstandbedømmelse og testskyting på pappskiver. Haglemerket gir en god bevisstgjøring for mange jegere, og er dessuten en hyggelig aktivitet for foreningen.

Stell pent med choken

Som vi har sett, kan det være lurt å ha et aktivt forhold til hvilke choker som sitter i hagla. Dette innebærer også at du er nøye med pussen akkurat i choken.

Hvis den aldri løsnes og pusses, vil det etter hvert krype inn kruttgasser og avleiringer i gjengene, som nærmest sementerer choken i pipa. Den blir til slutt umulig å løsne, og må til en børsemaker om du ikke er tilfreds å ha fast trangboring i hagla.

Trangt

Begrepet trangboring er avledet av det Britiske «choke-bore». På engelsk betyr «Choke» en innsnevring eller kvelning, og «bore» betyr målet på den innvendige diameteren i et rør. Et trangt eller innsnevret «bore» vil altså bety en innsnevring som i en trangboring.

Det engelske begrepet choke-bore er derfor oversatt til trang-boring på norsk. Det norske verbet «å bore» som betyr å lage et hull, har en relasjon til det britiske «bore», men blir litt misvisende i denne sammenhengen.

Tall og tegn

Engelsk betegnelse Norsk betegnelse Hakk i choken Stjerner på choken Innsnevring Dekning
Full1/1I*1 mm70%
Improved Modified3/4II**0,75 mm65%
Modified1/2III***0,5 mm60%
Improved Cylinder1/4IIII****0,25 mm50%
CylinderSylinderIIIII*****/CL040%

Tabellen viser noen betegnelser på utskiftbare choker.

Kilder:

  • Joseph W. Long, 1879: American wild-fowl shooting
  • https://patents.google.com/patent/US79861
  • Bob Brister 2014: Shotgunning, The art and science
  • I. M. Crudington & D. J. Baker 1979: The British Shotgun, Volume One 1850-1870
  • I. M. Crudington & D. J. Baker 1989: The British Shotgun, Volume Two 1870-1890
Powered by Labrador CMS