Haglnummer til besvær

De fleste som jakter med hagle har en formening om hvilke haglnummer de til enhver tid benytter – og hvorfor. Men ved en nærmere titt, vil de oppdage at det eksisterer flere forskjellige systemer for nummerering av hagl. 

En del utgjøres av forskjellene mellom det imperiale og metriske målesystemet, altså forskjellene mellom tomme- og millimeter-system. Men forskjellene stikker enda dypere.

Funderinger

Jeg har fundert på hvordan nummereringen på blyhagl i sin tid ble bestemt. Hvilke egenskaper ved blyhagl gjenspeiles i nummereringen på haglene? Er tallet 7 gjennomsnittet av antall treff i seksjonene i en tradisjonell testskive for hagler? Eller en annen obskur brøk av antall hagl i en standard ladning?

Historisk

På leting etter svar har jeg søkt på nettet og bladd i gamle og nye bøker om hagleskyting, lading av haglpatroner og historiske våpen. Jeg fant bare ut at man i haglskytingens barndom skjøt med enten «blyhakk» fra oppkuttede plater, blyklatter fra vannbad eller man tok den tidkrevende jobben å støpe hagl i former.

Hagltårn

Først i 1782 tok Willimam Watts fra Bristol i England patent på runde hagl. Etter sigende fikk han ideen etter å ha funnet trillrunde blydråper fra taktekkingen etter en kirkebrann. Hans metode gikk ut på å helle smeltet bly gjennom en hullet kobberplate fra 30 meters høyde. 

På veien ned fikk de tilnærmet kuleform på grunn av overflatespenningen i blyet, og størknet før de traff et kjølende vannbad på bunnen. Etter dette ble høye hagltårn landemerker en rekke steder, og mange har vært i virksomhet helt fram til våre dager.

Guide

Slik velger du riktig hagle

Stavanger fikk et 60 meter høyt hagltårn i 1911, reist av Stavanger Tinfabrik, der de årlig produserte 200 tonn «hærdede hagl, prima kvalitet (chilled shot)». Også ved Strøm i Drammen var et 50 meter høyt hagltårn i virksomhet mellom 1898 og 1927. Fallhøyden i tårnet er vesentlig, for større hagl med mye volum trenger mer tid til å størkne. 

Blytårn er fremdeles i bruk rundt omkring i verden, i tillegg til mer moderne produksjonsformer.

Kunne nummereringen på haglene referere til hullene i kobbersila på toppen av tårnet?

Eksperthjelp
Jeg sendte en mail til en kjent britisk ekspert på antikke hagler, Diggory Hadoke, som jeg en gang traff på en våpenauksjon i London. Han har skrevet en rekke bøker om gamle britiske våpen. Ifølge Hadoke ble nummereringen langsomt etablert tidlig på 1800-tallet. Han påpekte at britene har en forkjærlighet for enkle nummerserier, slik vi finner igjen blant annet i engelske skonummer. Hadoke tilføyde lakonisk:

– Numbering just went from big to small in nominated sizes – don’t over think it. (Nummereringen gikk bare fra store til små normerte størrelser – Ikke tenk for stort.)

Britiske størrelser

Da man tok i bruk hagltårn i produksjonen, ble størrelsene mer uniforme, og haglnumrene ble normert på antall hagl per ounce (28 gram) i hver størrelse. En britisk nummer 6 er derfor strengt tatt ikke 0,102 inch i diameter, men teller 270 hagl per ounce.

Det hører med til historien av en ounce var standard ladning for trykktesting av hagler på denne tiden. Salige W. W. Greener refererer haglstørrelse som «270 to the oz» (nr. 6) i sin bok «Modern shot guns» fra 1888.

Han klager dessuten over at amerikanske og europeiske haglpatroner på den tiden inneholdt dårlige hagl. I prinsippet var de urunde, men hadde også notorisk feil størrelse i forhold til pakkens angitte haglnummer. Sannsynligvis var det forskjellene i bruken av haglnummer han viste til.

US-hagl

Amerikanske haglnumre ble gruppert etter diameter. Størrelsen øker med en hundredels tomme (0,01’’) for hvert steg. Nummer 12 er 0,06’’ og nummer 1 er 0,16’’. Amerikanerne har derfor en enkel huskeregel for størrelsen på US haglnummer.

Når du trekker haglnummeret fra tallet 17, får du diameteren målt i hundredels tommer. Haglnummer 6 blir derfor 17-6=11 hundredeler, eller 0,11 tommer. Ganget med 25,4 gir størrelsen i millimeter.

Bli en bedre jakt­skytter med hagle

Plus

Kontinentalt

På kontinentet gikk tradisjonen for å gruppere etter millimeter. Derfor er tyske, franske og italienske haglnummer basert på intervaller med ¼ millimeter mellom hvert nummer. Det europeiske systemet er derfor litt mer forståelig med sine 0,25 mm hopp i diameter. Italienerne hadde en særegen vri mellom nummer 3 og 5 med halve haglstørrelser, men ellers følger de tysk og fransk inndeling. Spanske og tyrkiske hagl hadde dessuten flere forskjellige nummerserier.

Norske nummer

Norske haglnummer derimot, fulgte de britiske, der man bare rundet av til nærmeste kvarte millimeter. Derfor vil en britisk nr. 6 måle 0,102’’ (eller 2,59 mm), mens norsk nr. 6 er rundet ned til 2,5 mm. For å forkludre saken, ble gjerne partier av både tyske og engelske patroner bestilt med norsk nummerering. 

Heldigvis var ofte diameteren i mm notert. I dag har man i stor grad gått bort fra den særnorske nummereringen.

Svenskene mot strømmen

Det gamle svenske systemet gikk mot strømmen, og deres hagl nummer 1 tilsvarte britisk nummer 6. De fulgte de britiske størrelsene, men med omvendt rekkefølge, slik at svensk nummer 6 er britisk nummer 1. Det er greit å vite om du sitter med en bøtte gammel papp fra Gyttorp til den gamle Husqvarna hagla.

Bli en bedre skogsfugljeger

Plus

Først seint på 60-tallet gikk svenskene over til amerikansk US nummerering av hagl, så det dukker fremdeles opp gangbare patroner med det gamle nummersystemet. (Her har svenskene laget en huskeregel om at summen av svensk og US nummer alltid blir 8).

Tabeller

Den som prøver å sammenlikne haglstørrelser, vil gjerne støte på tabeller. De er å finne fra ulike kilder. Mange av dem prøver å tilnærme tallene til sitt eget målesystem, og runder av de imperiale som US og britisk til metriske størrelser.

Ofte er det forskjeller i tabellene mellom de oppgitte størrelsene, trolig på grunn av avrundinger og omregninger. I tillegg opererer britene gjerne med egne nummerserier for stålhagl. Disse følger US nummerering basert på diameter, slik at det skal kompensere for den lave egenvekten.

System

For å prøve å lage litt system i galskapen, kan vi si at US og tysk nummerering følger hverandre ganske tett. De tyske numrene er bare rundet ned fra et amerikansk tommemål til nærmeste kvarte millimeter. I praksis er avviket mellom disse på det meste rundt 0,06 mm som må sies å være ubetydelig. 

I de minste haglene er det størst enighet mellom systemene. Ved nummer 8 bremser forskjellene opp, og alle landene er stort sett enige om størrelsen på nummer 9 og 10. Britisk nummer 7 er hagl med størrelse 0,1 Inch (2,41 mm), mens kontinental nummer 7 er 2,5 mm.

Forskjeller

Det er størst forskjell mellom US- og britisk nummerering, og disse er også de mest brukte nummerseriene i våre dager. Avstanden ned til britiske haglnummer (som altså ligger tett opp til det norske) er omtrent ett nummer, eller rundt 0,25 mm. Et hagl i US nr. 6 (2,79 mm) veier rundt 25 % mer enn et britisk nr. 6 (2,59mm), og har nær 30 % mer anslagsenergi.

Til gjengjeld er det 50 hagl mer pr. ounce av den britiske. Forskjellen øker med størrelsen, slik at en US nr. 2 er hele 0,41 mm større enn den engelske nr. 2 og veier nesten 48 % mer. Økningen i anslagsenergi er nær 50 %.

I praksis

Nå framstår ikke noen tiendels millimeter i størrelsesforskjell så dramatisk, og jegeren vil i de fleste tilfeller klare seg fint uten å justere for de ulike nummerseriene. Dessuten skal en være klar over at diameteren ikke er helt nøyaktig, siden produksjonen gir variasjoner i størrelse.

Men som eksemplene over for nummer 2 og nummer 6 viser, kan det å velge britisk gi mindre marginer ved jakt på arter som rådyr og rype seinhøstes.

Millimeter

Det mest praktiske er å forholde seg til diameteren på haglene oppgitt i millimeter. I dag oppgir produsenter ofte haglnummer i US, i tillegg til størrelse i millimeter, men det er langt fra regelen. En ulempe er jo selvsagt at både britene og amerikanerne tviholder på sitt imperiale måleskjema, og ofte oppgir hagldiameter i inch. Britene har imidlertid vedtatt å gå over til det metriske systemet, så på sikt blir det kanskje en løsning.

Kilder:

Nigel Brown 2009: British Gunmakers Volume three Diggory Hadoke 2007: Vintage guns for the modern shot Bob Brister 2014: Shotgunning – The Art and the Science Michael McIntosh 1995: Shotguns & Shooting G. L. Herter & J. P. Herter 1966: Condensed Professional Loading W. W. Greener 1888: Modern Shot Guns