Jerpemorgen

Plutselig høres et kraftig vingebrus, og så sitter den der, jerpehannen.

Publisert Sist oppdatert

En tynn pipelyd høres gjennom den ellers så stille høstskogen. Det er tidlig morgen. På denne tida er det ikke så mye lyd i skogen. Småfuglenes sang har mer eller mindre forstummet, og mange trekkfugler har allerede lagt i vei mot mildere strøk. Derfor høres den spinkle lyden ganske tydelig.

Plutselig høres et kraftig vingebrus og igjen den samme pipelyden igjen: tiiiii tiiiii ti-ti-ti. Det er jerpehannen som synger. Denne minste av hønsefuglene våre lever en temmelig anonym tilværelse i skogen. Den opptrer ikke på leik som orrfugl og storfugl, og er heller ikke et så populært jaktobjekt. Men den er kanskje den vakreste av hønsefuglene.

Jeg har satt meg i et kamuflasjetelt og imiterer lyden ved hjelp av en jerpelokk. Og plutselig kommer den ruslende på bakken, stiger opp på et vindfelt tre, skyter brystet fram og fløyter ut sin spinkle sang.

Kjære leser!

For å lese denne artikkelen må du være innlogget som medlem av Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Powered by Labrador CMS