Fra veiderens urtehage

Har du først brukt timer og dager i skogen eller på fjellet etter naturlige råvarer, er det kjipt å måtte ty til sprøytet, plastinnpakket tilbehør når maten skal smaksettes. Her viser vi deg hvordan du skaffer deg en aldri så liten krydderurthage, som du garantert har plass til. Tørkede krydderurter er også lette å ta med seg i sekken, om du ikke vil satse på å finne naturens krydder på selve turen.

Hva er en krydderurt?

Utvid gjerne med flere urter:

• Kruspersille – toårig (smaker best første året, lurt å så hvert år)

• Kryptimian – flerårig

• Fransk estragon – flerårig

• Dill – ettårig

• Karve – flerårig

• Isop – flerårig

• Agurkurt – ettårig (men vær obs på selvsåing! Denne kan stikke av ...)

• Rosmarin – flerårig (sart, vil ha det lyst, varmt og lunt. Behandles som ettårig mange steder i landet)

• Salvie – flerårig (sart, vil ha det lyst, varmt og lunt)

• Ramsløk – flerårig (kan være utfordrende å få til)

En urt er en plante som visner helt ned hver høst, enten den er ettårig eller flerårig. Den skiller seg dermed fra busker og trær, som er vedplanter, der bare bladene visner om høsten.

Urter som brukes som smakstilsetning i mat kalles krydderurter. De kan brukes ferske eller tørkede. Hvilke deler av planten du bruker til krydder kan variere fra plante til plante. Det kan være blader, stengler, blomster eller røtter fra planten, eller hele planten.

Valg av krydderurter

Det er veldig mange krydderurter å velge mellom. Hvis du har lite erfaring, kan det være greit å begynne med noen flerårige urter som er lette å få til å trives. Disse fire vil du garantert lykkes med:

• Gressløk

• Bergmynte (oregano)

• Løpstikke

• Peppermynte

Utfordringen med både bergmynte (oregano) og peppermynte, er at de har lett for å spre seg og ta over all plassen, dersom de står sammen med andre urter. Det kan derfor være en god ide å plante disse i egne krukker eller på en annen måte hindre dem i å spre seg for mye.

Voksested

Hvis du har plass, er det aller best for krydderurtene å vokse i jord i bakken. Her vil røttene kunne vokse fritt og urtene tørker ikke ut så lett.

Det neste beste er å så eller plante
dem i pallekarmer eller krukker.

Jo større, desto bedre.
Har du en stor kasse eller krukke,
kan du plante flere urter sammen.

Husk at plantene som skal overvintre innendørs, må stå i krukker eller kasser som du orker å løfte og flytte på. Dersom du vil prøve ut basilikum, er den såpass skjør at det kan lønne seg oppbevare denne i en krukke innendørs hele året.

Vekstvilkår

Urtene trenger ikke å stå i stekende sol hele dagen, men trives likevel ikke plassert mot nord eller i konstant skygge. Det kan være lurt å lese bak på frøposen. Her ser du anbefalinger om såtid og vokseplass for de ulike urtene.

Om du vil anlegge en urtehage i gressplenen, må du fjerne gresset i god avstand fra urtene, slik at det ikke blir kamp om næringsstoffene. Krydderurter liker godt drenert jord, gjerne med litt sand, ikke tung leirjord. Dyrker du rett i bakken, kan det likevel være nødvendig å tilføre god, torvfri kjøkkenhagejord. På planteutsalgene finner du også jord som er beregnet for krydderurter. Husk å gjødsle to-tre ganger i løpet av sesongen.

Gartnertips:

· Grav mynten opp hvert tredje år, del den og plant på nytt. Da får du penere planter.

· Bergmynte (oregano) kan også deles opp, og blir frodigere jo mer du høster av den.

· For å få persilleplanten til å bli tettere, kan du fjerne blomsterstilken, klippe den mye og vanne godt.

· Gressløken liker også at man klipper den godt, for å få fine friske skudd tilbake.

· Dill kan du så flere ganger i løpet av sesongen. Da har du alltid friske planter.

· Klipp aldri krydderurtene helt ned til bakken.

· Når du skal bruke ferske urter, har du dem ned i et glass og bruker saks til å klippe dem i småbiter. Tørre urter knuses lett i en morter.

Hold sneglene unna

Om du vil dyrke i kasser eller krukker, finner du et lunt sted i hagen eller på terrassen. Bruk gjerne lecakuler eller småstein nederst i krukkene, så røttene ikke blir stående i vann. Så fyller du på med porøs, torvfri kjøkkenhagejord. Bruk gjerne såjord helt på toppen hvis du har. Husk å vanne lite og ofte, men ikke få vann direkte på plantene/stenglene.

Er du plaget med snegler, kan det være en ide å plante urtene i kasser (pallekarmer) der du kan sette på en skråvinklet metallkant på kassen, og klistre på et kobberbånd under. Dette kan

bidra til at færre snegler kommer seg opp til plantene. Ellers gjelder det å følge med og ta seg en tur ut til urtehagen når kvelden siger på, og plukke vekk uønskede gjester.

Forkultivering

Du kan gjerne forkultivere plantene innendørs. Det vil si at du først sår frøene i mindre krukker i mars/april, og lar dem vokse i god belysning (gjerne med ekstra plantelys), og plante dem ut når du er sikker på at det er mer enn 10 grader ute om natten.

Her kan det være en fordel å sette krukkene med plantene ut i et kort tidsrom først, og utvide utetiden gjennom et par uker, så de ikke får sjokk av utetemperatur, vind og sol. Ideelt sett får du best forkultivering om plantene settes i et lyst rom med maks 12–15 grader etter at de har spiret (så vidt har kommet opp av jorda). Da er det mindre fare for at stenglene strekker seg etter lyset, vokser seg for lange og blir skjøre.

Vil du gjøre det enkelt, venter du bare med å så frøene til det er varmt nok ute til direktesåing der du vil ha dem hele sesongen.

Overvintring

Mange krydderurter må sås på nytt hvert år (ettårige), men mange er også toårige eller flerårige, slik at du kan beholde dem over vinteren. Toårige og flerårige urter kan frø seg selv, eller du samler inn frøene fra planten om høsten og sår dem selv på våren. Samler du inn frøene, må de være «høste-modne» og tørre, og oppbevares tørt, mørkt og kaldt.

En del av de krydderurtene vi bruker i matlagingen, kommer

opprinnelig fra varmere strøk. Men krydderurter som gressløk, bergmynte og løpstikke overvintrer gjerne ute i god jord gjennom en norsk vinter. De mer sarte variantene, som salvie og rosmarin, kan overvintre i en større krukke i garasjen, så lenge det er nok lys og frostfritt. Huske å vanne dem en gang iblant, men ikke for mye.

Høsting

Klipp av stengler med jevne mellomrom, mens planten er på sitt beste gjennom sommeren, og bruk mest mulig ferskt. Ikke vent til høsten.

Dill, persille, gressløk og mynte kan du gjerne legge direkte i plastposer/bokser i fryseren uten å tørke dem først. Agurkurtblomstene kan du fryse i isterninger, som gjør seg fint i et glass.

De fleste urter kan du tørke til seinere bruk. Heng opp små buketter i en snor, i et rom med god gjennomlufting, og la dem bli tørre. Et tips er å lagre de tørkede urtene så hele som mulig på glass, og først knuse dem når de skal brukes. Da beholder du mer smak.

Herdighetssoner

Norge er et langstrakt land med veldig ulike vekstvilkår. Det kan være lurt å vite hvilken herdighetssone du bor i før du velger hvilke krydderurter du vil satse på. De fire faste, gressløk, bergmynte, løpstikke og peppermynte, skal tåle å dyrkes over hele landet. Du finner kart over klimasonene hos det norske hageselskap (hageselskapet.no).

Viltkokkens krydderurter

– Mine førstevalg fra urtehagen er nok timian og kruspersille, men det er også spennende å ta inn rosmarin og mynte, med litt sterkere smaker. Kald elgstek med potetsalat med mynte er jo veldig godt. Eller du kan bruke dillstuede poteter, enten med hvit saus eller basert på rømmedressing, sier kokk Charlotte Mohn Gaustad, forfatter av boka «Charlottes viltkokebok», programleder og drifter av «Charlottes Husmorskole».

Hun liker å tilberede viltet på reinest mulig måte, for å få fram den opprinnelige smaken i kjøttet, mens urtene gjerne kommer inn i tilbehøret.

– Men skal du lage burgere eller kjøttboller, tar du gjerne inn krydderurtene i farsen, sier hun.

Hjemme i sin egen urtehage på Hamar, har Charlotte både gressløk, oregano, timian, salvie, estragon, kruspersille og mynte. Dette er sorter hun klarer å drive fram utenfor drivhuset, og som hun tørker for bruk om vinteren.

– Dyrk smaker du liker, og lek deg fram til hvordan de skal brukes. Det er det ingen fasit. Bli inspirert av andre kjøttretter og overfør det til viltet. Vi er jo vant til å tenke at dillen hører med til fisk, men prøv den gjerne til vilt også, sier hun.

Med vill smak på byttet

– Ramsløken er jo en klar vinner, men gulaks er også på pallen når du skal smaksette fisk og vilt, sier kokk, sanker, fisker og pølsemaker Tommy Østhagen. Han er mannen bak boka «SpiSopp- 200 sopper du må smake før du dør». Som sakkyndig i Norges sopp- og nyttevekstforbund er han mest opptatt av å sanke mat og krydder ute i naturen. Gulaks er et strå som smaker kanel og vanilje.

– Kanelsmaken er god til kjøtt, for eksempel i chili con carne, og jeg bruker også gulaks i desserter, sier Østhagen. Urten vokser på gressletter og beiteområder, langs skogsstier og veikanter over hele landet. Frøene i toppen ligner en liten revehale.

– Tygger du på stengelen kommer vaniljesmaken med

en gang. Den lukter som nyslått høy, forklarer Østhagen.

Heng opp

Stråene på gulaks kan plukkes og brukes friske, eller henges i bunter til tørk. Østhagen bruker gjerne gulaks til kjøtt som skal stekes lenge.

– Du kan for eksempel legge en neve med strå under en bogsteik eller et rådyrlår, så smaken havner i kraftsausen, råder han.

Korsknapp er en annen av Østhagens favoritter. Den smaker som salvie, og finnes i hagen, gjerne under det gjerdet der du ikke får klippet gresset.

– Korsknapp er godt i alt av kjøtt og fisk. En annen favoritt er ryllik, som du kan bruke i supper, og i farser til pølser og kjøttboller, sier han.

Naturtap

Er du på stranden, kan du plukke strandløk og villøk. – Strandløkens aks kan være litt trevlete, derfor anbefaler jeg å bruke selve løken. Den er liten, så det er litt jobb å plukke mange nok, men den smaker godt og kan brukes som sølvløk, rå, stekt eller kokt, sier han. Men tilbake til ramsløken. Er det greit å plukke den, eller er det en fare for at den forsvinner? – Plukker du ramsløken mens den er i blomst, har den fått nok næring den kan lagre i selve løken. Den sprer seg der den er. Du kan også ta den opp med rot og plante den i egen hage, så lenge den ikke står i et naturreservat, sier Østhagen.