I denne artikkelen får du gode råd om riktig fiske med wobbler.
I denne artikkelen får du gode råd om riktig fiske med wobbler.

Guide

Slik fisker du med moderne wobbler

Under gunstige forhold, er en wobbler det ultimate agnet. Med variasjon i utstyr og med rett teknikk, er det duket for knallharde hogg fra mer enn bare laks og ørret.

Publisert

En wobbler er et agn laget av tre eller plast, oftest med en form for styreskje som skal imitere en skadet byttefisk.

Styreskjeens funksjon er å føre wobbleren ned på et gitt dyp, samt å skape bevegelse og utslag i wobblerkroppen.

Lengden og vinkelen på styreskjeen bestemmer dypet. En lang styreskje i kombinasjon med en liten vinkel mot krokøyet, sender wobbleren dypere i vannlaget, enn en kort skje med stor vinkel mot krokøyet.

Ulike typer

I sportsfiskekretser deles wobblerne inn i ulike kategorier. De tre store er «jerkbaits», «crankbaits» og «lipless crankbaits».

En «jerkbait» er den vanligste wobbleren. Den er gjerne avlang, har en styreskje og er utstyrt med to eller tre treblekroker. På denne typen wobbler bestemmer du mye av bevegelsesmøn- steret selv. Eksempel: Savage Gear Gravity Twitch.

«Crankbait» er ofte en kortere og tykkere wobbler med lang styreskje. Den lange styreskjeen kan «støte bort» vegetasjon og andre gjenstander man normalt ville bli sittende fast i. Eksempel: Westin Buzzbite.

En «lipless crankbait» er en wobbler uten skje. Med feste i wobblerens rygg, skapes bevegelsen av vannstrømmen rundt wobblerkroppen når den sveives inn. Wobbleren fiskes som en jigg ved å løfte stanga, for deretter å la wobbleren synke, gjerne til bunnen. Kan også fiskes pelagisk (i vannmassene). Eksempel: Rapala Rippin Rap.

Ørreten er en velkjent fiskespiser, og går ikke av veien for å ta en stor wobbler om sjansen byr seg.
Ørreten er en velkjent fiskespiser, og går ikke av veien for å ta en stor wobbler om sjansen byr seg.

Twitch it!

Twitching eller «rykkfiske», er en universal betegnelse på det moderne wobblerfisket. Utenlands har metoden vært benyttet i mange tiår, men i Norge har tradisjonelle fiskemetoder som dorging eller en innfiskningsteknikk med jevnlige stopp vært melodien.

Les også: Kampen om wobblerentusiastene

Når du fisker wobbleren aktivt, ved rykk med stangtuppen, får du et helt nytt repertoar av bevegelsesmønstre. Det unike er at du kan kombinere aggressivt fiske med en lengre innfiskningstid.

For hvert rykk, skyter wobbleren ut til siden, og kombinert med lange spinnstopp, avfisker du et større areal og trekker til deg fisk på lang avstand.

Metoden gir fisken god tid til å ta agnet, spesielt viktig i kaldt vann. Jo varmere vann, desto mer aggressive rykk og slag med stanga. Start med tre-fire harde rykk med stangtuppen pekende mot vannflaten (eller oppover om det er grunt vann), og gi deretter wobbleren 1–5 sekunder før du starter med nye rykk.

Les også: Laksefiske med wobbler - eksperten taler

Peker du stangtuppen mot wobbleren mellom hvert rykk, gir du wobbleren slakk line og du oppnår større bevegelsesutslag.

Stangaksjonen
bestemmer alt

En dyp aksjon sikrer et bedre krokfeste, mens en rask aksjon gjør at du kan sette mer bevegelse i wobbleren.

Dette har betydning for valg av stang. En jerkbait fiskes ofte best med en rask stang, hvor rykkvis innfisking er å foretrekke. En rask stang sikrer også gode tilslag når fisken tar, og ofte fungerer rykkene som tilslag.

Skal du fiske med en dyptgående crank- bait med mer monoton innsveiving, velger du en stang med dypere aksjon. Får du hogg på crankbait, «løfter» du inn i fisken, framfor å gi et kontant tilslag.

En sensitiv eller stiv stang er derfor ikke nødvendig.

Slik finner du rett wobbler

1. På hvilket dyp finnes fisken du er ute etter? Spørsmålet er essensielt for wobblervalget. Med et ekkolodd kan du enkelt kartlegge dybden fisken beveger seg på. En lang styreskje sender wobbleren dypere enn en wobbler med kort styreskje.

En større wobbler vil også gå grunnere enn en liten med tilsvarende skje. Synkegraden (flytende, suspending og synkende) vil også påvirke fiskedypet.

2. Hva er vanntemperaturen? I varmt vann velger du en avlang wobbler med liten skje, som gjør store utslag ved rykkvis innvirkning. Er det kaldt i vannet, velg en wobbler du kan fiske sakte, og som henger stille i vannet (suspending).

3. Hvordan er vær- og vannforholdene? Også disse fakto- rene har betydning for valg av wobbler. Er det mye vind, velg en litt tyngre wobbler som du kaster lenger og har bedre kontakt med. I klart vann, velg en wobbler i naturtro farger, gjerne med flash/glitter, om det er klart vær.

I mørkere vann kan du velge en mørkere farge, som skinnet på abbor eller ørret. I grumsete vann kan både hvitt, svart eller andre kontrastfarger fungere godt.

Det viktige snøret

Wobblerfiske er trolig det fisket som stiller størst krav til snørevalg, ut fra wobblerens utforming og fiskesituasjon. Snøret bestemmer alt, både aksjon, dybde og krokningsegenskaper.

Under aktivt wobblerfiske er det viktig med god slakk, som gir wobbleren mulighet til større utslag ved hvert rykk. Monofilament eller fluorkarbon har god strekk, noe som muliggjør dette. Det er tilnærmet usynlig, synker (i forhold til flytende multifilament) og gir et sikrere krokfeste (demper fiskens forsøk på å komme fri) enn et stumt snøre.

Guide: Dette er de beste kastewobblerne

Skal du fiske etter ørret, abbor og sjøørret, er et snøre rundt 0,25 mm passe tykkelse. Ved fiske etter sterkere og større fisk, går du opp til 0,30 mm i diameter.

En multiplikatorkombo med et stumt multifilamentsnøre gir lange kast og suveren kontroll over agnet. Fint i vindvær, selv om mono- eller fluorcarbonsnører gir bedre krokningsegenskaper.
En multiplikatorkombo med et stumt multifilamentsnøre gir lange kast og suveren kontroll over agnet. Fint i vindvær, selv om mono- eller fluorcarbonsnører gir bedre krokningsegenskaper.
Powered by Labrador CMS