Om lakselus og oppdrettsbaroner

Lakselus koster oppdrettsnæringen årlig mellom fem og ti milliarder. Lusebekjempelse har blitt en næring i næringen. Men hva koster lakselusa våre villaksstammer?
07. desember 2021

Spørsmålet er vanskelig å tallfeste. Det vi kan konstatere, er at 2021 sesongen i lakseelvene våre ble den dårligste i nyere tid, med en samlet fangst på knapt 86 000 laks, i skarp kontrast til resultatene fra merdkanten.

Lakseoppdretterne, landets nest største eksportnæring, kun slått av olje og gassproduksjonen, fosser inn til et nytt jubelår. Den blå åkeren, vår felles allmenning, fortsetter å skape eventyrlige formuer.

Er du i tvil om det er noen sammenhenger her, anbefales nylig utkomne «Den nye fisken». Boken er ført i penn av Kjetil Østli og Simen Sætre, begge med stjernestatus blant landets gravende journalister.

Bokanmeldelse: «Ville greier»

Forfatterne har grav dypt og lenge. Resultatet har blitt et strålende stykke sakprosa, stinn av ugjendrivelige fakta om massedød av laks, krigen mot lakselusa – med tonnevis av giftige kjemikalier som våpen – rømningsproblemene, bruken av rensefisk, manglende dyrevelferd, til enorm fortjeneste for et fåtall laksebaroner. For å nevne det viktigste.

Duoen spenner opp det store lerretet og maler systematisk gjennom oppdrettsnæringens historie, tilbake til famlende, men risikovillige pionerer på 70-tallet, til lakselusas jakt på en vert, som fra lusas perspektiv er å anse som dobbel Lotto-gevinst. Teksten er medrivende og spennende, uten at det går på bekostning av bokas alvor.

I et dyrevelferdsperspektiv er kapitlet om hvordan leppefisken (spiser lakselus) ble en slave, døpt om til rensefisk, og vervet som soldat og superhelt i laksemerdene, alt annet enn lystig lesning.   

Bokanmeldelse: «Laks og laksefiske på Sørlandet»

70 av bokas drøyt 400 sider er viet kildereferanser. Det oppleves noe overveldende, men ingen skal kunne anklage Harvest-redaktør Østli og Simen Sætre, tidligere journalist i Morgenbladet, for manglende dokumentasjon i historien de bringer til torgs.                       

Dokumentasjon av de tette båndene mellom statlige instanser, forskning og oppdrettsnæringa, effektiv hersketeknikk på grensen til karakterdrap av røster som framstår som trusler for virksomheten, er bokas beste passasjer – og selve intrigen.

Både Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning og Torbjørn Forseth i NINA, har fått kjenne på trykket når varsellampene begynner å lyse i oppdrettsnæringens organisasjoner og lobbyapparat – etter å ha påpekt de trusler millioner av laks i bur representerer for villaksen.

Har oppdrettsnæringen fått orden på samfunnskontrakten? Nei. De får fortsatt benytte den naturressursen som våre fjorder og skjærgård representerer til å dyrke laks.

Bokanmeldelse: «Fanget av naturen»

Uten å bli avkrevd den grunnrenta som oljeselskap må ut med til staten for å få lov til å pumpe opp olje. Havbunnen tilhører folket.

Årsaken til at lakseoppdretterne blir mangemillionærer, noen også milliardærer, er ikke at de er smartere eller jobber hardere enn alle andre. Nei, det er fordi vi gir dem grunnrenten, skriver forfatterne. Og det er ikke småpenger vi snakker om. Over 20 milliarder årlig.

Den nye fisken er kanskje ingen opplagt julegave til et familiemedlem sysselsatt i oppdrettsnæringen. Men kunnskapspåfyll er aldri feil.

Den nye fisken – om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Skrevet av: Kjetil Østli og Simen Sætre
Forlag: Spartacus forlag
Sider: 426 sider

 


Les intervju med forfatterne her.

Siste fra Fiske

Liten laksefangst i sjøen

Det ble fisket 134 tonn laks i norske fjorder i år. Det er 37 prosent mer enn i bunnåret 2021, men likevel den nest laveste laksefangsten som er registrert.
Gytefisktelling i Skibotnelva, som er en av tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark som nå er friskmeldt for den dødelige lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Foto: Rune Muladal
Lakseparasitt:

Nå er hele Nord-Norge gyro-fri

Miljødirektoratet har i dag friskmeldt tre elver i Skibotnregionen i Troms og Finnmark etter 40 år med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Bruker du en snelle med jevnt snøreopplegg og riktig snøremengde, kan det gå flere år før fletteliner må byttes ut. Spesielt om du bruker fortom. Foto: Tommy Egra
Fiskertips:

Slik spoler du på et multifilamentsnøre

De fleste gjør feil når de spoler et multifilamentsnøre på haspelsnella. Resultatet er kortere kast, mer tvinn og en dårligere fiskeopplevelse. Her er rett oppskrift, uten å bruke spolemaskin.

På forsiden nå