Annonse

Bok || Fugleperspektivet

Fugleperspektivet
Fugleperspektivet

Fuglenes fall

Det går radig nedover med svært mange av verdens fuglebestander. Dag O. Hessen gjør et hederlig forsøk på å beskrive det hele.

Publisert

Fugleperspektivet

Fugleperspektivet

Forfatter: Dag O. Hessen

Forlag: Cappelen Damm

Pris: Kr 449,-

Sider: 272

ISBN: 9788202874698

At mange fuglearter sliter, har vært kjent en stund. Bare de siste 25 år har mengden fugler i kulturlandskapet her i Norge gått tilbake med 45 prosent. Noe av utfordringen er at «manns minne» ikke strekker seg særlig mye lenger bakover enn én generasjon. 

Det neste problemet: Nedgangen går akkurat så sakte at veldig mange ikke legger merke til den. Dette fenomenet har et navn: endringsblindhet.

Dag O. Hessens prosjekt med Fugleperspektivet, er å friske opp menneskehetens hukommelse. For å «oppheve» vår endringsblindhet, tar han oss med tilbake til årene 1825 og 1925, og skildrer hvordan fuglelivet var på den tiden. 

Han vier særlig mye plass til Jæren og Sunnmøre – områdene som har huset et svært rikt fugleliv, særlig i den gamle slåttemarka, våtmarkene og i fuglefjellet Runde. 

Hessen beskriver arter som brushane, storspove, åkerrikse, låvesvale, sanglerke, vipe, lomvi og krykkje – fugler som var svært tallrike her i landet for 100 og 200 år siden. I dag er mange av dem nærmest utradert.

Forfatteren lar leseren følge trekkfuglenes ferd sørover. Han beskriver landskapet, og særlig våtmarkene hvor de raster og overvintrer, i de tre tidsepokene. Slik får vi et detaljert bilde av hvordan de lokalitetene mange arter er helt avhengige av, er blitt betydelig redusert. 

Hessen har så mange eksempler og kilder at totalinntrykket blir overveldende. Bit-for-bit-ødeleggelsen av våtmark og elvedeltaer kan virke uskyldig fra en lokal synsvinkel. Når man får se det hele i et 200-årsperspektiv – og summert opp på verdensbasis – framstår det som massivt ødeleggende.

I boken finner vi også innslag av skjønnlitterære grep, der vi blir presentert for et lite persongalleri for å kunne oppleve situasjonen gjennom deres blikk. Her lykkes Hessen dessverre ikke spesielt godt. 

Også Jervesporet (2023) hadde noe av den samme tilnærmingen. Problemet er at biologiprofessoren har et stykke igjen som forteller. I utgivelser som Havboka av Morten Strøksnes, Fjellene har meg nå, av Stein P. Aasheim og Byens hemmelige liv, av Hanna Bjørgås, mfl. – evner historiene i langt større grad å bære innholdet enn i Hessens to siste bøker, hvor han har eksperimentert mer med fortellertekniske grep.

Av og til lykkes han likevel med riktig gode sceniske beskrivelser, der vi får et visst innblikk i karakterenes liv. Men deretter kommer lange partier hvor «Mari» eller «Knut» bare er glimtvis til stede, og Hessens mer akademiske stemme overtar det hele. 

Det blir tidvis såpass mye detaljer, fakta og geografiske forflytninger fram og tilbake, at vi nesten mister det større bildet, og dermed det egentlige budskapet med boka.

Powered by Labrador CMS