Hvor og hvordan tar du drømmegjedda?

Perioden mellom isløsning og flom er hellig for lidenskapelige gjeddefiskere. Det er da 10-kilos gjedda er innen rekkevidde.

Audun F. Skjølberg Tekst og foto

Publisert 24.04.2019 - 08:00

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Knoppsvanene padler motstrøms i elvedisen og lyset fra vårsola. Båthengeren bryter glasstynn is i bunnen av båtslippen. Speilblank elv, ikke en lyd.

Båten tvinges i plan med stø kurs mot forrige helgs fiskeplass. Da var hoggperioden kort, men intens, og det føltes som om gjeddene sto i kø for å angripe.

Jeg velger den dype bakevja i dag også. I vinterkaldt vann er gjeddene stasjonære. De kan neppe ha vandret langt siden sist. Farten senkes idet GPS-markørene kommer til syne på kartplotteren og båten siger inn i den stille og mørke bakevja. Elvebunnen er variert, ekkoloddet tegner synkestokker, greiner og stor stein fra fem til ni 9 meters dyp. I enden av dypkanten finner jeg byttefiskstimen. Rovfisken er trolig like i nærheten …

Effektiv avfisking av grunnere vann fra drivende båt.

Et pirk og et lugg
Elmotoren i baugen og GPSs-ankeret vippes ned i vannet og låser båten til dagens utvalgte plass. Idet jeg passerer kanten der den grunne sandbunnen stuper ned i dypet, kaster jeg ut en signalgul markør som fysisk viser hvor dypkanten starter. Båten plasseres noen meter unna, slik at jeg enkelt kan avfiske en stor sektor, inn mot grunnere vann, inn i bakevja mot de store bunnstrukturene og videre ut til strømkanten midt i elva.

Stabil vintervannstand gjør det enkelt å lese hvor strømmen trekker og avtar. Kastene bør legges mellom ulike vannhastigheter. Av sted med en shadjigg i klassiske byttefiskfarger, med bevegelig hale og et medium tungt jigghode.

En smellfeit gjeddemadame hviler i veiekrybben. Legg merke til meshduken fisken hviler i for skånsom oppbevaring.

Jiggen når bunnen, lina strammes opp. Det første jiggrykket utføres, deretter noen få runder på snella og det første spinnstoppet. Jiggen faller til bunnen igjen. Prosedyren gjentas.

På andre kastet kommer et forsiktig pirk og lugg som får pulsen til å stige. Gjedda kan ta svært forsiktig, enten den er to kilo, eller 15. Jeg tar sjansen og setter mothogget. Fisken vender og drar på ut mot strømkanten. Etter en kort og heftig kamp glir dagens første inn i håven. Smellfeit og praktfull. Den veies til drøyt åtte kilo før den får friheten tilbake.

Markører med blysøkke og line kaster du ut for å fysisk markere grunntopper, strukturer og overgangen mellom dypt og grunt vann. Fine siktepunkter å kaste mot, og et naturlig supplement til ekkolodd og GPS.

Rivende utvikling
På det sentrale Østlandet får gjedda som trofé- og sportsfisk stadig flere tilhengere. For 15–20 år siden kunne gjeddespesialistene telles på én hånd, i dag er situasjonen en helt annen. Gjeddefiskeren er utrustet med spesialutstyr for alle årstider og informasjon, tester og analyser kan blant annet hentes på nett og ulike sportsfiskeblogger.

Mye av denne utviklingen kan vi takke svenske sportsfiskere for, som igjen har søkt inspirasjon nord i Europa, der det i mange tiår har vært rift om det gjeveste gjeddefisket i de beste vassdragene. Sakte, men sikkert har denne kunnskapen også blitt importert til Norge – og godt er det!

Gjedda er en fantastisk sportsfisk, en skikkelig predator som det krever erfaring og kunnskap å lure til hogg. I tillegg kan fisket være ekstremt visuelt og intenst spennende. Når den brede, flaskegrønne rovfisken ruver i håven, er det umulig å ikke få gjeddefiskefeber!

Artikkelforfatteren med vårens høydepunkt. 10,1 kilo.

Finn gjedda
Hva som gir et godt gjeddefiske er det mange teorier om. Noen mener fisket er best rundt nymåne, andre sverger til perioden sju dager før og sju dager etter fullmåne. Det finnes omfattende studier på dette fra svenske vassdrag, men det er vanskelig å si om hvorvidt månefasene påvirker gjeddefisket. I mitt fiske har jeg valgt å fokusere mest på faktorer som vannstand, vanntemperatur, værlag og byttefisktilgang.

Like etter isløsning, før vårflommen kommer, er vannstanden i innsjøer og elver ofte på sitt laveste. Da er også vanntemperaturen lav, og gjeddene er fortsatt noe trege og stasjonære. Fisket kan være utfordrende, og det gjelder å søke i de dypere partier i innsjøen. I elvene finner du gjeddene nederst i dypskrentene og nær bunnen i de store kulpene og bakevjene.

Å fiske sakte, på eller like over bunnen, gir best resultat. Sats på shadjigger med rullende bevegelser, og lange spinnstopp der jiggen får dale sakte mot bunnen. Husk at gjedda er en effektiv rovfisk som ikke sløser energi på å jage vilt og ukritisk rundt i kalde vannmasser. Finner du byttefisken, som ofte klumper seg sammen i markante stimer eller mindre grupper nær undervannsvegetasjon eller større strukturer, finner du også gjedda.

Du bør være på plass før flommen kommer i elva og vannstanden øker i innsjøen. Med stigende temperatur blir byttefisken mer aktiv og søker noe høyere i vannet. Gjeddene følger etter. Viker og større bukter i nærheten av dypere vann, er det beste utgangspunktet. I elvene er det fortsatt dypkantene og skrentene som gjelder, men fisk gjerne noe mer aktivt og litt høyere i vannet.

Gjedda er en vårgyter, og søker med stigende vanntemperatur og vannstand til gyteviker og vegetasjonsrike områder. Aktivt shadfiske og jerkfiske er oppskriften nå.

Sol og vindstille gir normalt best fiske tidlig på våren. Unngå dager med kald og hard vind. Et skydekke, noen spredte regnbyger og sørlig vind, er derimot sjeldent feil.

Strategi og fiskemetode
For å raskt danne deg et bilde av elva eller innsjøen, kan det lønne seg å dorge med wobbler i områder som virker innbydende, gjerne med sideparavaner for god spredning av agnene, samtidig som du bruker ekkolodd og GPS aktivt. Se etter dypkanter, avsøk bakevjer, finn bunnstrukturer og vær spesielt oppmerksom når du finner større ansamlinger byttefisk. Og for all del, søk lokal kunnskap.

Mye båtkjøring, spesielt på grunt vann, kan skremme fisken. Har du funnet et hett område, skal du heller bruke tid på spinn- eller jerkfiske. Dette øker også presisjonen i fisket ditt, noe som er essensielt under vårfiske, da gjedda er relativt stasjonær. Ofte har jeg opplevd forsiktige hogg i agnet innenfor et lite område. Skift agn og endre agnets bevegelsesmønster. Plutselig smeller det! Gjedda er der, de må bare lirkes ut av vinterdvalen.

Shadjiggen suveren
På dypere vann er shadjiggen overlegen. Ved å tilpasse jigghodets vekt til strøm og dybde, kan du få et nesten svevende agn, som kan fiskes ekstremt sakte. Spesielt jigger med curlytail eller paddle tail, har en innebygget gange. De fisker like godt på stram line, altså under innsveiving og jigging, som på slakk line og i et spinnstopp.

Det er ofte når jiggen faller mot bunnen og slår seg til ro at hogget kommer. Husk at i kald elv er gjedda treg. Fisk derfor shadjiggene «unormalt» sakte. La de ligge på bunnen i noen sekunder, slep de langsomt og jigg forsiktig.

Over grunnere vann litt seinere på våren, er det visuelle jerkfiske med jerkbaits svært effektivt og intenst spennende. Storgjedda er toppredator og de skyr ingenting straks de har sett seg ut et bytte, og kan derfor følge agnet helt inn til båten. Hogget er gjerne brutalt. Sett deg inn i de ulike innspinningsteknikkene for ulike jerkbaits. Tenk variasjon, bruk definerte spinnstopp under innsveivingen. Kast i vifteform, forflytt deg, og prøv å dekke så mye vann som mulig hvis hoggene uteblir.

Jeg har forflyttet meg. Shadjiggen fisker seg nedover mot bunnen på slakk line. Jeg løfter den halvmeteren, før den igjen får falle mot bunnen. Da kommer hogget, av det saftige slaget.

Mothogget sitter. Det stanges og stanges, tyngden toger ut mot dypet og forlater bakevja. Bremsen murrer, knoppsvanene letter og vårsola varmer. Etter noen gode runder i dypet, tvinger jeg henne nærmere overflaten. I et beverplask tverrvender hun og stikker ned i dypet igjen. Garantert ti kilo pluss.

Den smellfeite og ryggbrede gjedda veies en stund seinere til 10,1 kilo. Etter en rask fotosession senkes rovfisken ned i vannet. Kjempen slår seg fri og forsvinner i det klare, iskalde elvevannet.

Det er bare å komme seg ut!

Fire dorgestenger satt opp for effektiv avfisking av store områder med sideparavaner.

Stenger, sneller og snører

Til shadjiggfisket
Shadjiggene er store agn som ofte veier en del. Velg en stang med god rygg og høye kastevekter. Samtidig må de også være nokså følsomme, innsveivingen skjer sakte, shadjiggen skal jobbe langs bunnen og selve hogget kan noen ganger være vanskelig å kjenne. Stum multifilament på snellespolen gir deg den direktekontakten med agnet som skal til.

Tips til utstyrspakke: Shimano Biomaster 4000 FB, Shimano Beastmaster EX 270 MH 10–40 g / EX 330 H 10–50 g og Power Pro 0,28 mm.

Til dorgefisket
Store wobblere og stangparavaner setter standarden for hva slags dorgeutstyr du bør velge. Det kan også være en fordel å tenke riktig stanglengde og aksjon, spesielt for paravanstengene, som både skal holde vekten av agn og paravan, og samtidig være myk nok til å dempe bølgebevegelser når paravanen pløyer gjennom vind og høyere bølger. Noen velger multisnøre på snellespolen for best kontakt, men her kan det lønne seg med nylonline for litt bedre demping og strekk.

Tips til utstyrspakke: Daiwa Accudepth Trolling 8,6`12-20 lbs, Daiwa Accudepth Plus 27 LC og Power Pro 0,28 mm. multiline / Berkley Trilene BG 0,38 mm. nylonline.

Til jerkfisket
Klassiske jerkbaits har ingen innebygd gange, i motsetning til wobblere. Under dette fisket må derfor agnet tilføres bevegelse gjennom spesielle stangbevegelser. Litt stive, kontante og noe korte stenger er å foretrekke, gjerne i kombinasjon med multisneller. Det går også an å bruke en haspelsnelle og kort spinnstang. Multiline gir best agnkontakt og overføring av stangbevegelser.

Tips til utstyrspakke: Abu Garcia Svartzonker Signature 7` 140 g, Ambassadeur 5601 JB og Power Pro 0,32 mm. multiline.

3D Roach fra Savage Gear er et suverent agn til paravandorging over grunt vann og langs kanter og vegetasjonsbelter.

Disse fanger stor gjedde:

Shadjigger

Westin Shad Teez, 16, 22 og 27 cm i fargene bass oransje, official roach, headlight, motoroil og crazy firetiger
Westin Monster Teez, 20 og 22 cm i fargene official roach, headlight og stamped roach
Illex Dexter Shad, 25 cm i fargene atomic chick, pearl bone, rudd, gold carp og perch
Savage Gear Line Thru 3D-roach (saktesynk) 18 og 25 cm i fargene roach og golden orfe
Fox Rage Pro Shad Firetail 23 cm i fargene cool herding, ambulance, motoroil og firetiger

Wobblere

Westin Jätte, 23 cm i fargene official roach, natural perch og tiger
Savage Gear Butch, 21 cm i fargene perch, blue silver, golden ambulance og dirty roach
Zalt, 20 cm (saktesynk) i fargene 11, 18, 19 og 85

Jerkbait

Buster Jerk Shallow Runner, 15 cm i fargene gray shadow, dirty roach (skitmört), natural perch og whitefish^
SvartZonker Big McMy Tail, 13/25 cm i fargene fegis, abborer, copper oransje og walleye

Shadjigger, artikkelforfatterens klare favoritt til det tidlige vårfisket.

Slik rigger du en shadjigg

For best presentasjon og holdbarhet, velger du et jigghode av corkskrew-typen.
Finn den beste plasseringen for skruen, gjerne midt i og litt opp mot ryggsiden av shadjiggen.
Skru den forsiktig inn til blyhodet møter jiggkroppen. Det skal ikke være noen glippe her. Tilfør gjerne et par dråper superlim i overgangen, slik at jiggkroppen sitter enda bedre.
Pass på at festeøye er på linje med midten av ryggen på jiggkroppen, da går jiggen som den skal under innsveiving.
Stingerkrokene: Lag en kort krokfortom på ca. 5 cm ved hjelp av myk kvalitetswire og crimps. En sylskarp treblekrok i str. 1/0 er førstevalget. I den ene enden lager du en liten wireløkke som enkelt træs over jigghodets festeøye. Når du så fester shadjiggen til snøret via en solid hempe, låses stingerfortommen i posisjon. Den ene av treblekrokens tre kroker, festes på shadjiggens side, rygg eller buk – litt avhengig av om du fisker langs bunnen eller høyere i vannet.