Røyene på Finnmarks tak

Det var tydelig at noe var galt. Midt i det som skulle være den beste fisketida, satt et tosifret antall fluefiskere på puben Maras i Kautokeino for å se semifinalene i fotball. Så ble det verre. Det ene skybruddet avløste det andre. Noe måtte gjøres før vi gikk inn i en dyp flomdrevet depresjon.

Værmeldingen ga litt håp. Nordavinden skulle løye, en natt. Kanskje to. Vi pakket sekkene og satset alt. 11. juli er vi framme. Det går hvitt på langstrakte Coalbmejavre (578 moh). Ingen røyer er å se.

Leirplassen er perfekt plassert på en liten sandstrand i sørenden. Noen kilometer nordvest for oss går grensa mot Troms. Fortsetter vi over fjellvidda i den retningen kommer vi til Kvænangen.

Tre timer i paradis

– Der!
I en vik på lesiden ser vi det første vaket. Vinden har gitt seg noen timer etter at den dreide på sørøst. Så ser vi et til, nesten umerkelig helt i kanten av krusningene. Kort tid seinere ruller fluesnøret ut en fjærkledd krok.

Det går noen minutter, så tar den. En kilosrøye markerer starten. Utover kvelden løyer det helt. Det er nesten 20 grader i lufta og skyer av insekter siger opp fra lyng og vann. Vakingen tiltar og røyene øker i størrelse.

Når vinden har lagt seg fullstendig, kommer døgnfluene. De danser nærmere og nærmere overflaten før de lander, døende.

En trekilos røye patruljerer nær land, sammen med flere litt mindre artsfrender. En spent spinner seiler ut mot vakene, og ser en liten stund ut til å ligge perfekt plassert for den patruljerende storrøya, men en annen litt mindre røye kommer som en rakett og sluker i seg den lille flua.

Eventyret varer i akkurat tre timer. Vi skremmer noen enorme røyer, fanger et titalls mellom en og to kilo. Så tar nordavinden tak igjen, og småfisken blir dominerende. Vi har sluppet ut de store vi fikk, og spart de minste til mat. Sausen er klar, og ved bålet fileteres halvkilosrøyer til den store gullmedalje.

Ponzu!

Filetene skjæres i mindre biter, og marineres i ponzu-saus i noen minutter. Vi tenner et bål, selv om midnattssola fortsatt varmer. Vi har ikke fått noen av de største fiskene vi har sett, og har strengt tatt ikke hatt godt fiske i mer enn tre av 48 timer. Hva gjør det?

En kald øl og røye-sashimi i ponzu-saus, mens bålet brenner ned til lyden av fiskeprat og generell juging. Det er det livet handler om.

Coalbmejavre og Vestfjellet

Coalbmejavre ligger vest for Masi og nord for Kautokeino, og er en av stedene i Norge som ligger lengst fra riksvei. Beste adkomst er enten fra Masi, hvor det går en traktorvei de første milene. Så må man krysse de øvre delene av Masivassdraget og gå den siste biten over Jeardneoavi. Vannet kan krysses med vadere omtrent på midten.

Helikopter eller sjøfly er også mulig for å komme seg inn. Vannet ligger omgitt av andre spennende røyevassdrag, store som små. Ikke glem at det kan gå stor fisk i små vann og bekker.

Hvis du kontakter Viddas Veidemann på Facebook, kan du få hjelp med transport.

Røyesashimi med ponzusaus

• Røyefilet skåret i tynne skiver.
• 1/2 dl soyasaus
• ca. 1/2 lime, saften
• ca. 2 ss riseddik
• 1–2 ss sukker (smak til)
• ½-1 rød chili, finhakket
• 2–3 hvitløkfedd, finhakket
• frisk koriander, finhakket

Mariner røyefiletene i sausen i noen minutter. Spis med wasabi og syltet ingefær hvis du vil. Tilsett gjerne sesamfrø og snittet vårløk hvis du har. Engangsspisepinner er ypperlig å ha med på tur, og kan brukes som opptenningsved hvis nødvendig. Nytes med fjellvann eller en kald øl. Sausen kan med fordel lages før man drar.