Annonse
Badetemperatur og røyefiske er ingen god kombinasjon, Men den som ikke gir opp, vil som regel bli belønnet. Qaanaaq og Rasti følger spent med når Runa kjører fisk.

Røyefiske

Lur røya i sommer­varmen

Vi har lagt kursen mot høyden i håp om å finne bitevillig storrøye i kjølige fjellvann. Men plutselig blir Finnmark forandret til et tropisk paradis, og vanntemperaturen stiger langt over trivselsgrensen for arktisk fisk.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Fisketuren med familien er sommerens høydepunkt. Noen år drar vi til gode ørretvann i nærfjellene. Andre år prøver vi ut nye turområder og fiskevann i vidstrakte Finnmark. Denne sommeren studeres kartet ekstra nøye. Vi har lyst til å prøve oss på storrøya. Meteorologene spår høytrykk og sommervarme; utmerket turvær, men reint fiskemessig kan det bli en utfordring.

Narve kan konstatere at vanntemperaturen nærmer seg sydlige tilstander.

Røya blir fort dorsk dersom vanntemperaturen stiger over 12 grader. Så vi går for høyfjellet i østfylket. Erfaringsmessig sørger tilsig av smeltevann fra gjenværende snøflekker for at vannet holder seg kjølig i høyden.

De lyse sommernettene pleier også å være såpass kjølige at det demper effekten av dagtemperaturen. Vi har enda til gode å ikke bruke ulltøyet på sommerfisketuren.

Varm start

Varselet om at denne turen kan bli annerledes, kommer allerede den samme ettermiddagen som vi starter. Selv om sola for lengst har forsvunnet bak de høye fjellene, er det ikke tegn til nedkjøling. Vi svetter oss oppover liene med bitevillig mygg som turfølge. Ikke lenge etter at vi har slått leir, dukker sola fram igjen bak fjellrekka i øst.

Vi skjønner at det kun er snakk om kort tid før teltene forvandles til en bakerovn. De lette sommerteltene har selvbærende innertelt hovedsakelig av myggnett. Vi erstatter ytterteltene med to fjellduker som vi spenner opp mot sola med den folierte siden ut. På denne måten vil noe av varmestrålingen dempes, samtidig som vi får skygge.

Sammen med en kjærkommen liten bris sørger denne anordningen for at vi får noen gode timers søvn. Men til slutt vekkes vi av varmen idet sola beveger seg forbi duken. Lettkokte stuper vi ut i vannet nedfor teltplassen for en avkjølende morgendukkert. Men vannet er uventet sommervarmt og vi nyter badet – lenge. De ivrigste fiskerne i familien håper at badetemperaturen ikke er like god i høyden.

Man skal som kjent ikke sove bort sommernatta.

Tropenatt

Fjellet er sommerlig grønt og varmt. Det er få spor etter den snørike vinteren nå, og lite nedkjøling å forvente fra de små snøflekkene som ligger spredt oppe i høyden. Etter flere varme timer på vandring har vi endelig kommet til det forjettede røyeriket. Her ligger fiskeperler på rekke og rad. De glitrer isblått og forlokkende i sommerbrisen.

Det forjettede røyevannet forandres til badeland.

Far er raskt fremme med fiskeutstyret. Her nytter det ikke å vente, for det er ingenting som tyder på at varmen gir seg – snarere tvert om. Med denne heten stiger temperaturen i vannet raskt, og røya blir ofte vrien å ha med å gjøre. Et par fisketimer seinere har det overhodet ikke vært tegn til liv. Vi gir opp planen om et fiskemåltid og fyrer opp middagen.

Menyen på turen er delvis basert på fiskefangst, men i dag må vi ta til takke med en pastagryte. Selv med et stort innslag av tørrvarer, har vi likevel varer med kjølebehov i matposene. Uten tilgjengelig snø må vi finne andre løsninger for nedkjøling, ellers kan det fort bli ubehagelige overraskelser for tarmsystemet.

Etter middagen pakker vi de mest sårbare varene i vått avispapir før det hele legges i plast og puttes i en hundekløv. I et lite myrsøkk løfter vi vekk noe stein. Det merkes at disse fuktige omgivelsene er kjøligere enn bare skygge alene. Kløven dekkes av sekker og annet materiale for å skjerme for solvarmen. Det fungere nokså greit. I alle fall bedre enn andre alternativ.

Vi fisker videre i den fløyelsmyke sommernatta. Fremdeles i lett sommerantrekk. Ved midnatt må vi sjekke termometeret – det viser utrolige 21 plussgrader. Tropenatt. I Finnmarks høyfjell! En slik natt må nytes. Sola har steget høyt på himmelen før vi kryper i skjul av fjelldukens kjølende skygge.

Gutta fisker tålmodig i kveldstimen, uten resultat.

Nye muligheter

Leirplassen er flott med vidt utsyn. Men etter å ha utforsket vannet og nærområdet nokså grundig et par dager, bestemmer vi oss for å gå videre til et nytt område. Vannet vi har siktet oss inn på virker grunnere, men ligger litt høyere og har trolig mer tilsig fra høyden. Terrenget er steinete og goldt.

En fjellduk spent opp mot sola skygger godt og reflekterer sollyset slik at det ikke blir for varmt i teltet.

Vi slår opp teltene på en liten, steinfri høyde for å få litt gjennomtrekk – og forhåpentlig vis noen færre plagsomme insekter. Det virker riktignok nesten som om myggen også blir dorsk av varmen, for insektene har vært overraskende lite påtrengende.

Den yngre garde oppdager en perfekt stupeplass, og snart er det fullt badeland i vannet. Gradestokken viser at vannet snart tar igjen lufta!

Les også: Røyene på Finnmarks tak (+)

Ting begynner å skje, plutselig biter fisken. Søstrene jubler sammen med Narve over fangsten, og sørger for at den kommer trygt på land.

Etter hvert hiver vi voksne oss også med. Det spørs hvor mye fisk det blir på kroken etter et slikt leven. Men blir det ikke fisk, må vi jo nyte sommerlivets gleder på andre måter. Likevel tar vi en økt med fiskestengene når alle badenymfene er fornøyde. Badebukta får vi teste ut når fiskene har kommet over badesjokket.

Viken bortafor virker imidlertid lovende. Men den er grunn og antakelig for varm. Vi sprer oss langs land og kaster. Tester høyt i vannet, lavt i vannet, raskt inndrag, langsomt inndrag. Ingenting skal være uprøvd. De fleste i familien har gått for sølvfarget sluk med grønnskjær. Et par satser på heller på kobber. Plutselig hyler yngstemann til – han har fisk!

Et kaldt oppkomme sørger for at bukten holder seg kjølig. Det gir også et kjærkomment kjøleskap.
Hvem lar seg vel ikke rive med av flott røyefangst i sommervarmen?

Stanga står i bue og snella hviner om kapp med gutten. En sprek steikefisk havner trygt på land. Og snart har vi alle hatt kjenning med røya. Den ene fisken større og feitere enn den andre. Merkelig – hvorfor her? Hvorfor nå? Et mulig svar finner vi innerst i viken. Her sildrer en bekk forsiktig ut. Den er iskald! Bare en fattig plussgrad ser vi på termometeret.

Det er nesten merkelig å kjenne slik kulde midt i den hete sommerdagen. På overflaten er dette bare et lite sig, så hoveddelen av det kjølige vannet kommer nok fra et oppkomme av grunnvann – derav kulden. Antakelig holder dette temperaturen nede i den grunne bukta, slik at røya ikke dormer helt bort.

Fiskefangsten er kjærkommen – både for fiskegleden og for middagsplanene. Og nå har vi også et herlig kjøleskap der vi kan ta vare på fangsten!

Etter sol kommer …

Hvorfor reise til Syden når man har Finnmark med lyse, sommervarme netter og badetemperaturer på høyde med det beste i utlandet? Disse «strendene» er tomme for folk, så nudistfaktoren er høy. Vi nyter alt fjellet har å by på og veksler mellom fisking, bading, soling, vandring og topptur. En litt utradisjonell fisketur – og helt uforglemmelig.

Det står nå helt klart for oss at den lille bekken er årsaken til at det ble fisk i panna. Vi har et stadig tilsig av matfisk til det kjølige lageret. Men etter hvert virker det som om varmen tar overhånd også i denne bukta. Vi innser at fisket er over. Det beste vi kan gjøre er å nyte sommerlivet når vi har mulighet til det. Det er ikke hverdagskost å oppleve slike temperaturer her i nord!

Både folk og hunder tar badelivet på stort alvor. Ull-longsen ligger fremdeles ubrukt i sekken. Det er ikke med liv og lyst vi til slutt begynner å pakke. Alle skulle gjerne vært lengre i fjellet. Men fisken er spist og matlageret straks tomt. Det passer godt at skyene begynner å tårne seg opp i øst. Regnet kan riktignok gjerne vente til vi er hjemme. Det siste ønsket blir så visst ikke oppfylt.

Fem stjerners lunsj til

Lyden av buldrende torden kommer stadig nærmere. Vi har knapt begynt å gå, før store, tunge regndråper trommer takten for et intenst tordenvær. Tross gode jakker er vi gjennomvåte på kort tid. Nå priser vi oss lykkelige over ulltrøyene vi dro på. Kanskje vi til og med får bruk for stillongsen til slutt? Det er varmt og kjølig på samme tid.

Iblant må vi stoppe opp og vurdere om landskapet vi skal gjennom er for eksponert for mulige lynnedslag. Etter flere timers herjinger trekker Tor med hammeren seg ut, og fjellet er igjen stille. Regnet er på retur. Lufta er frisk og kjølig. Det er fristende å snu – kanskje røya biter nå?

Men de fiskene får vi nok ta en annen gang. Tross klimaendringer regner vi med at det blir lenge til fjellet og vannene er så gjennomvarme som de har vært denne magiske sommeruka.

Les også: Slik kaster du lengre med haspelstang (+)

Fisken smaker aller best fersk.

Tips for sommerfisketuren

  • Når temperaturen øker i lavlandet kan det være lurt å legge fisketuren til høyereliggende fjellstrøk. Her er både lufttemperatur og vanntemperatur lavere.
  • Slå leir i nærheten av snøflekker. Da har du både kjøleskap og tilsig av kulde til fiskevannet
  • Områder med kalde bekker kan være gunstige dersom vanntemperaturen stiger.
  • Fjellduker med sølvfolie kan skape både skygge på teltet og beskyttelse mot solvarmen. Husk tau og plugger som hjelper oppsettet.
  • Fisken smaker aller best når den er fersk. Ikke glem god steikepanne og godt smør. Skal du ha med noe av fangsten hjem, kan fuktig avispapir pakkes rundt fisken for å holde den kjølig. Litt salt bidrar også til at fisken holder seg bedre.

Slik lurer du sommerrøya

  • Røya er kjent for å være litt sær. Er man på familietur, kan det være lurt å ha noen ørretvann i nærheten, da den gjerne er litt lettere å lure. Satser man likevel fullt og helt på røya, har vi følgende tips.
  • Røya kan bite til alle døgnets tider – gjerne også midt på dagen.
  • Fisk både høyt og lavt i vannet, prøv både hurtige og seine inndrag.
  • Vi fisker mest med sluk. Sørg for å ha et utvalg av sluker i ulike størrelser og farger. Aller best erfaring har vi med kobberfargede sluker.
  • Flue kan også være aktuelt, og da gjerne små tørrfluer. Røya er glad i fluer som imiterer klekkende insekter.
  • Har du prøvd alt? Finn fram røyeblinken fra i vinter, og prøv en saftig mark-klyse på kroken.
  • Om ingenting fungerer, kan du ta deg en dukkert.
Powered by Labrador CMS